Av Kyrre Lind, programsjef i Leger Uten Grenser.
I Nettavisen 27. juli skriver Johanne Askedal at Leger Uten Grenser prioriterer feil. Hun er imot vårt livreddende arbeid i det sentrale Middelhavet, og mener at våre ansatte om bord på Ocean Viking heller bør jobbe for barna i flyktningleirer i Syria.
Betent politisk situasjon - mye oppmerksomhet
Situasjonen i Middelhavet har blitt til en betent politisk situasjon som skaper mye oppmerksomhet, både i media og i kommentarfeltene. Men, la det være sagt:
Søk- og redningsinnsatsen i Middelhavet er en veldig liten del av det totale arbeidet Leger Uten Grenser gjør på verdensbasis. Det utgjør omtrent 0,14 prosent av midlene vi brukte på prosjektene våre i 2018.
Over 350 overlevende om bord på Ocean Viking
Til sammenligning gikk 3,74 prosent til en rekke prosjekter i store deler av Syria, og vi hadde over tusen ansatte i landet. Syria er et av landene hvor Leger Uten Grenser brukte mest penger i fjor.
Samtidig er det viktig å påpeke at den syriske regjeringen ikke har gitt Leger Uten Grenser autorisasjon til å operere i landet, og vår tilstedeværelse i områder utenfor regjeringskontroll er begrenset av sikkerhetshensyn.
Nord i Syria har vi prosjekter i provinsene Al-Hasakah, Idlib, Aleppo og Raqqa, og vi jobber blant annet i flyktningleiren Al Hol. I slutten av mai i år annonserte vi at vi ville fortsette å utvide våre medisinske aktiviteter i og utenfor Al Hol-leiren, samtidig som vi ba om økt humanitær innsats.
Flere kaster seg i havet fra Open Arms
Leger Uten Grenser vil ikke sitte og se på at mennesker drukner
Vi ba også om økt tilgang for bistandsorganisasjoner til alle deler av leiren. Dette gjorde vi etter blant annet å ha sett at barn døde av sykdommer som kunne ha vært forebygget.
Libya er ikke trygt
I det sentrale Middelhavet handler vårt arbeid om å redde mennesker i havsnød. Det varierer hvor de kommer fra og om det er menn, kvinner eller barn som blir reddet, men felles for alle er at de har flyktet fra vold, tortur, overgrep, vilkårlig fengsling eller andre forferdelige forhold. Det er mennesker som har flyktet fra Libya, et land i krise.
Hjelpearbeider risikerer 20 års fengsel etter redningsaksjoner i Middelhavet
Så langt i 2019 har 578 mennesker mistet livet på flukt over det sentrale Middelhavet, og trolig er tallet langt høyere. Derfor har vi gjenopptatt vårt søk- og redningsarbeid. Leger Uten Grenser vil ikke sitte og se på at mennesker drukner.
Lite når fram i mediene
At Leger Uten Grenser prioriterer feil er en subjektiv påstand, og det er lov å mene det. Vi setter pris på at folk har et kritisk blikk, slik vi også har til oss selv. Vi gjør alltid fortløpende vurderinger av hvor vi skal jobbe, og vi baserer alltid vårt arbeid på behovene vi ser i felt. Vi har over 440 prosjekter i over 70 land, hvor vi hver eneste dag jobber for å redde liv og lindre nød.
Når politikerne roper høyt om båtflyktninger er det lett å bli blendet og tro at vårt fokus først og fremst er i det sentrale Middelhavet. Det er feil. Vår innsats der går ikke på bekostning av arbeidet vårt i andre krisesituasjoner.
Vi jobber daglig med en rekke humanitære kriser som krever enorme økonomiske og menneskelige ressurser, men som aldri når frem til media eller kommentarfeltene.
Vårt fokus er alltid pasienten, enten det er Aizada (9) som får tuberkulosebehandling i Kirgisistan, Mimemba (1) som får ebolabehandling i Guinea, Christelle (27) som blir behandlet for brannskader på Haiti, Daniel (71) som får koleramedisin i Mosambik – eller Djibril (24) om bord på Ocean Viking, som har vært offer for vold, slavearbeid og vilkårlig fengsling.
Vi vil alltid prioritere pasienten.