En video som har sirkulert de siste dagene på sosiale medier har satt sinnene i kok hos mange. Videoen viser politiets intime ransakelse av en mindreårig gutt i nærheten av Oslo.

- En rekke forbehold

Nettavisen kan ikke bekrefte om politiet var klar over at de ble filmet da ransakelsen skjedde, men utifra en usladdet og lengre versjon Nettavisen har sett, kan det tyde på at de var klar over det. Jusekspert på sosiale medier, Jon Wessel-Aas, forklarer til Nettavisen at ytringsfriheten står sterkt i slike situasjoner uansett.

Les også: Video av intim politiransakelse spres på sosiale medier - vekker kraftige reaksjoner

- Å publisere tekst, bilder, videoopptak og annet er jo en del av alles ytringsfrihet. Men når det man publiserer inneholder avbildning eller annen personlig informasjon om identifiserbare personer, kan hensynet til disse personenes personvern innebære begrensinger i ytringsfriheten etter flere bestemmelser i lovverket, forklarer Wessel-Aas til Nettavisen.

Og legger til:

- Det må vurderes konkret fra sak til sak, men en tommelfingerregel er at der hvor et bilde eller et videoopptak viser offentlige tjenestehandlinger og publiseres for å sette kritisk søkelys på disse, vil ytringsfriheten stå sterkt. Og offentlige tjenestepersoner må i utgangspunktet finne seg i å bli avbildet når de utfører tjenestehandlinger. Samtidig kan personvernet til en privatperson som inngår i bildet, kunne ha krav på å bli vernet mot identifisering, slik at den som publiserer må søke å begrense identifiserende informasjon.

Les også: Frp vil gi politiet rett til å kroppsvisitere uten grunn til mistanke

Wesel-Aas forklarer videre at det alltid vil være gunstig i et demokrati at offentlig maktbruk, og andre inngrep i borgernes liv, blir utsatt for et kritisk søkelys.

- Vi vet for eksempel at det opp gjennom historien er mange saker om urettmessig politivold som har blitt dokumentert ved at presse og/eller vanlige privatpersoner har filmet hva som har skjedd.

Det er alltid en utfordring å verifisere videoer som går viralt på nett, og i en tid hvor falske og/eller manipulerte nyheter florerer, er det ikke alltid enkelt å vite hva som er sant og ikke.

Dette kan by på en rekke utfordringer for «mannen i gata», mener jus-eksperten.

- Selv om utgangspunktet er at det er et demokratisk gode, gjelder dette med en rekke forbehold. Kontekst er alltid viktig, både rettslig og med hensyn til om informasjonen som formidles gir et korrekt bilde av det som har skjedd. I redaktørstyrte medier er kildekritikk og -kontroll og innhenting av kommentarer fra de involverte, grunnleggende elementer i arbeidet før publisering.

- Der hvor videoopptak spres på nett, kanskje med ukjent opphav, risikerer man at slik kvalitetssikring mangler. I verste fall - som vi jo ser mange eksempler på - spres slikt innhold med falsk og/eller manipulert kontekst. For den enkelte som bare kommer over slike videosnutter i «strømmen» på nett, er det derfor grunn til å være varsom med hensyn til både å ta informasjonen for god fisk og å spre bildene videre.

Etter det Nettavisen kjenner til etter å ha pratet med både politiet og andre involvert, er det lite som tyder på at videosnutten i dette tilfellet framstiller episoden helt ut av kontekst. Politiet understreker overfor Nettavisen at ransakingen foregikk uten påsyn fra andre og at det godt kjent for den mistenkte hva som skulle skje.

- Er dette virkelig en sak?

Frps justispolitiske talsmann og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen reagerer kraftig på spredningen av videoen.

– Er dette virkelig en sak i det hele tatt? Hva er det slags ungdommer vi har med å gjøre, sier han til Nettavisen.

Frp-toppen mener det er en importert kultur fra USA å filme politiet, klippe det ned til bruddstykker og fremstille dem på verst tenkelige måte.

– Det er helt sinnssykt. Dette er jobben deres, og politiet må gjøre slikt hele tiden. Hvis dette fører til reaksjoner er det fordi folk ikke forstår politiets jobb. Det er bare teit. Hvis folk har et problem med dette, får de slutte å motsette seg politiet, sier Amundsen.

Les også: Strammer inn ekteskapsloven

– Men politiet kan vel også gjøre feil?

– Absolutt. Ingen er ufeilbarlig. Men hvis du skal forfølge politiet med video 24 timer i døgnet, så klarer du å konstruere saker som ikke er til politiets fordel. Selvfølgelig klarer du det. Det er en del av den samme trenden og kulturen vi ser fra USA. Identitetspolitikk som går helt over styr. De må faktisk finne seg i at politiet gjør jobben sin, sier han.

Den tidligere justisministeren understreker at han gir full støtte til politiet, og har ingen tro på at det svekker tilliten til politiet.