Gå til sidens hovedinnhold

Vika-terrassen i ny drakt

Vika-terassen skal totalforandres. Professor Thomas Thiis-Evensen har tegnet et helt nytt byrom. Og sentralt i det hele står Moer Sæther.

VIKA: Storebrand er den største eiendomsbesitteren i området, og har bestemt seg for å bruke 300 millioner kroner på en real opprustning av både egne bygninger og utearealet. Leietakere er informert, det samme er politikere og administrasjon i Oslo kommune.

Så langt er signalene entydig positive. Alle er enige om at dagens utgave av Vika-terrassen er sliten, rotete og ufokusert. Vi snakker om en av byens beste beliggenheter. Storebrand mener det er riktig å heve utseendet og innholdet betraktelig. I fremtiden skal du få følelsen av at du er i et av de mest attraktive områdene av byen.


Inspirerende

Jeg er veldig fornøyd med responsen på planene, sier professor Thomas Thiis-Evensen til Lokalavisen. Han synes det har vært veldig morsomt og inspirerende å få tegne et helt nytt byrom. Enda morsommere er det at han tror planene vil bli virkeliggjort.

For meg har det vært viktig å ta vare på arkitekturen fra 60-tallet, her er mange flotte kvaliteter. Samtidig er jo området svært mistrøstig i dag. Jeg har foreslått en del store inngrep. Området bærer preg av at ingenting er skjedd på 40 år. Jeg foreslår blant annet å bygge en ny paviljong, å legge granittbelegg istedenfor asfalt, og å lage en helt ny plass. Samt å plassere en stor skulptur av Moer Sæther sentralt, forteller Thomas Thiis-Evensen. Han har vært opptatt av å finne en historisk kvinneskikkelse som fortjener en skulptur akkurat her. Og fant frem til denne legendariske skikkelsen som er en viktig del av Vikas lokale historie.


Stolte i Storebrand

Leder prosjekt og utvikling i Storebrand Eiendom, Anne-Hilde Bråtebæk sier til Lokalavisen at prosjektet ennå ikke er ferdig styrebehandlet i Storebrand, men at holdningen både internt i selskapet og eksternt er at dette vil være en god investering. 300 millioner er mye penger. Men Storebrand mener altså det er riktig å ta et skikkelig løft. Vika Kino-bygget skal få ny fasade, og det er planlagt å bygge på tre etasjer i bakkant. Å gjøre noe med dette bygget har første prioritet. Fasaden er slitt av tidens tann. Ikke bare ser den sliten ut, leietakerne plages av kulde om vinteren og lekkasjer. Kontorene her skal løftes opp i prestisjemarkedet, forteller Anne-Hilde Bråtebæk.

Men det er altså ikke bare dem som leier kontorer her som skal få ta del i oppsvinget. Bilene skal bort, fasadene skal brytes opp med glass, og fotgjengerne får nytt granittgulv. Dagens virvar skal erstattes med orden, estetikk og funksjonalitet. Ruseløkkveien gjøres bilfri og blir gågate integrert med plassen foran Konserthuset. Hele området får nytt gulv i granitt uten en eneste fortauskant. Flere bygninger skal få nye fasader i hvit granitt og glass. Også i Vika-terrassen skal mørke betongvegger erstattes med glass. Dagens trafikkerte gate skal omskapes til et sammenhengende torg.

Området foran Konserthuset skal i fremtiden bli en levende plass. Et viktig grep her er å bygge en lav paviljong for å gi plassen en tredje vegg. Kinoen vis-à-vis skal få en helt ny fasade, mens inngangen til Konserthuset skal markeres med et lett overbygg. Bråtebæk forteller at Københavns paradegate Strøget er et forbilde for fremtidens Vika.


Servering

Paviljongen er viktig for å skape nytt liv. Her er det tenkt uteservering ut i gateløpet, og ikke minst inne på Konserthusplassen. Her ønsker man seg ikke en tradisjonell restaurant, men noe som ligger i front i utviklingen, et tilbud som understreker at Vika er et sted tilpasset et publikum som lever Det Gode Liv. Gode adkomstmuligheter er også et viktig element i planene, ikke minst til parkeringshuset Munkedamsveien 15.

Vi skal fokusere på vår beliggenhet i Oslos Central Business District med unik nærhet til Vestbanen, Filipstad, Tjuvholmen, Aker Brygge og Slottet. Her er det vel verd å investere, avslutter Anne-Hilde Bråtebæk. Som har stor sans for professor Thiis-Evensens tanke om en stor skulptur til minne om en strålende kvinne fra lokalhistorien.


Moer Sæther (1793-|851)

VIKA: Anne Johannesdatter Wiger, som hun egentlig het, var en levende legende. Alt som småjente var hun sterkt opptatt av kunnskap og tradisjon rundt helbredende urter. Rosmarin for leversyke, kamilleblomst mot kramper, bukkehornsfrø mot betennelser, hjertenfryd mot bronkitt... Hun tørket urteplanter og laget teblandinger. Huset var fullt av krukker og glass med spennende innhold. Det som for andre så ut som kvist og kvas, var jo brukbart som legemidler! Hun hadde også bred kunnskap om skolemedisin; hun vasket og kokte kaffe for legene ved Anatomikammeret mot å få følge med på virksomheten og få undervisning av legene.

Men kvinner hadde på den tiden ikke adgang til å studere medisin, ikke før i 1890-årene. Derfor måtte Moer Sæther bruke det hun hadde tilgang på når hun ville hjelpe og det var urter, som hun samlet selv. Hun giftet seg med en pedell ved kammeret, derfor navnet Sæther.

Pibervigen var et fattigstrøk. Med fattigdom følger mye sykdom. Det var mer enn hun orket å se på. Hun bare måtte gjøre noe! Mange ble friske også, eller i hvert fall bedre. Derfor ble hun raskt et kjent navn. Dikteren Wergeland hadde ikke særlig flust med penger, og fikk hjelp av henne flere ganger. Mikset og trikset alt hun kunne, og han skrev at det lindret. Det var for øvrig hun som så til Wergeland ved hans dødsleie, og trøstet ham.

Så behandlet hun både fattige og rike, til og med folk fra kongehuset. Kongen inviterte henne til og med på slottsball, som takk for hjelpen. Men av de fattige tok hun ingen betaling eller bare svært lite.

Moer Sæther hadde også betalende kunder, og skaffet seg en gård med 20 kyr i området. Dagrosene hennes fikk pent stell og var veldig melkeglade, og de gode produktene hennes ble berømte. Hun sendte smør til Karl Johans taffel når han var i Christiania, og solgte melk til biskopen. Han ville ikke kjøpe av andre enn henne!

Siden hun ikke var "proff", ble hun beskyldt for å være kvakksalver. Skolemedisinerne meldte henne for virksomheten, og fikk henne trukket for retten flere ganger.

Sakene ble anket til Høyesterett, der straffen ble nedsatt hver gang. Kort tid før den siste rettssaken i 1843, søkte hun om godkjenning for å behandle forskjellige sykdommer, utvortes skader, kreft, øyelidelser, gikt og lammelser, blant annet! Søknaden ble behandlet i lange tider. Til slutt ble den godkjent etter at dom saken var falt. Hun ble klok kone med offentlig godkjenning. Dommen lød på tukthusstraff, men hun ble benådet av kongen. Wergeland stilte opp i retten og vitnet til hennes fordel.

I Vinkelgaden 17, der Rådhusets østre tårn står i dag, bodde altså Moer Sæther. Hun leide ut billig til Henrik Ibsen, Theodor Abildgaard og noen andre raddiser en "ukendt politisk Forening", som var sterkt påvirket av Marcus Thrane. Aasmund Olafsen Vinje var også blant hennes faste gjester. Etter en tid måtte Ibsen og Vinje stikke av, fordi politiet kom på døra for å pågripe de "farlige" radikalerne. Men da var fuglen fløyet.

Ibsen hadde trøbbel med å betale leien. Det fikser vi, sa Mor Sæther. Du kan undervise sønnene mine, og hjelpe dem med lekser! Like bra som penger. Bedre!

Moer Sæther var trolig en av de mest berømte, selvlærte folkelige behandlerne i sin samtid. Nå som også kvinner har adgang til medisinstudiet, hadde hun nok blitt en dyktig lege - kanskje med naturmedisin i tillegg.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler