Av Tone Roaldsøy Haldorsen, sexologistudent
Dokumentaren «Leaving Neverland» på NRK har fått stor oppmerksomhet siden den kom ut. Selvfølgelig! Michael Jackson vil alltid være en stor popstjerne. Diskusjoner om at dette dreier seg om penger og at mennene i dokumentaren lyver kommer på løpende bånd. Folk er for eller imot.
Hva om vi stopper opp litt og ikke ser på dokumentaren som et angrep på Michael Jackson, men en dokumentar som gir oss verktøyene til å hjelpe nåtidens og fremtidens barn? Tenk alle barna man kan redde fra et langt liv med overgrep om vi lærer noe av denne dokumentaren!
Se traileren til dokumentaren øverst i saken!
Bruker tid på å forme barnet
Alle vet at overgrep mot barn eksisterer, men man vet ikke helt hva man kan gjøre for å hindre det. Vi vet også at de aller fleste overgrep på barn gjøres av voksne mennesker med nær relasjon til barnet. Besteforeldre, mor eller fars barndomsvenn, onkelen, ene forelderen til Kari i klassen eller en ansatt i skolen/barnehagen. Mennesker barna stoler på. Føler seg trygge hos. Som disse mennene i dokumentaren forteller om Mr. Jackson. De stolte på ham, så opp til ham, elsket ham. Og de visste ikke at de forsiktige seksuelle tilnærmelsene han gjorde i starten var galt, og at det å bli forsiktig berørt på kjønnsorganene av en voksen var feil.
Når overgriperen får gjennomslag på de små tingene, da er de større overgrepene ikke langt unna. Overgripere jobber over tid, bruker lang tid på å forme barnet, og til slutt ha så mye makt over barnet at det ikke klarer å skille rett fra galt. Så hvordan kan man hindre at dette skjer?
Det første steget i riktig retning er å få seksualundervisning inn i barnehager og skoler på et tidlig tidspunkt. Det å lære barna på en trygg og god måte om kropp, grenser og berøring er svært viktig, og kan være med på å hindre overgrep. Når barna vet hva som er riktig og gal berøring, når de vet hvem de skal si fra til, og når barna vet hva som er riktig og gal kos, da har man kommet langt.
Dette er Nettavisens dom over Michael Jackson-filmen
Bør snakke om kropp og grenser
Sexologer kan være med på å hjelpe barnehagene og skolene til å sette opp riktige rammer for hva man skal si til barna og hvordan. Det finnes mange tilfeller der barnehagepersonalet og lærerne ikke vet hva de skal si til barna, og lar det være opp til foreldrene.
Mange foreldre syns det er forferdelig at man skal snakke med barn om kropp og sex når barnet er fire-fem år gammelt, og det kan jeg forstå. Men det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke kan snakke om kropp og grenser med barna. Sex kan man prate om når man blir litt større, men kroppen er de opptatt av fra de er bitte små. Alle barn er født med en seksualitet, og de er tidlig opptatt av kjønnsorganene sine, og interessert i både sin og andres kropp. Det er viktig at foreldre tør å svare når barna spør! Det er så mye feilinformasjon fra foreldre som barna tar med seg, rett og slett fordi foreldrene vegrer seg for å snakke om dette.
I store diskusjoner på nettet kommer det helt tydelig frem hva ganske mange foreldre mener om å snakke med barna sine om temaer som dette, og det er ikke akkurat betryggende å tenke på hva disse barna går glipp av av informasjon som potensielt kan hindre fæle ting å skje med dem. For hvordan skal barnet vite hva som er rett og galt om de ikke får det fortalt? Man sier jo tidlig til barna at de ikke skal ødelegge lekene sine, ta ting i skapet uten å spørre, ikke si stygge ord og være uhøflig. Hva med å lære dem hva som er riktig og gal berøring av kroppene deres i tillegg til de andre tingene? At de har lov til å si nei om de syns voksne tar på dem på en måte de ikke liker? Hva med å lære barna at det går helt fint å sitte på fanget til noen man kjenner, men at det ikke er greit om denne personen tar på steder de ikke bør. Og da må de jo også lære hva og hvor disse stedene på kroppen er.
Urolige for Michael Jacksons sønn: - Han har sluttet å prate
Sliter i voksen alder
Mange foreldre syns dette er et ekkelt tema. De vil ikke sette seksuelle tanker i barnas hode for tidlig, og de vil ikke tenke på at noe så forferdelig kan skje deres barn. Men det kan det! Mange tilfeller som har blitt oppdaget når barna er voksne blir gjerne etterfulgt med «vi trodde aldri den personen kunne gjøre noe sånt». I skremmende mange tilfeller, som for eksempel i dokumentaren «Leaving Neverland», blir ikke den voksne som står frem trodd av andre. Det blir sådd tvil, det kommer kommentarer som at det er så lenge siden at det ikke er noe vits i å rippe opp i, osv.
Mange sliter veldig som voksne, og mange vet heller ikke hvorfor de sliter. Mange som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen vet ikke at dette er traumer de tar med seg videre i livet, fordi de ikke visste tidlig nok at disse overgrepene er overgrep. De blir fortalt at det er en hemmelighet, at det er uttrykk for kjærlighet, og at det er greit. Men et sted inne i oss alle vet vi når noe er ekkelt eller galt, og barna tar med seg dette videre i voksen alder, selv om de ikke alltid skjønner at det er disse opplevelsene som er problemet. Noen finner ikke ut at det de har opplevd er galt og straffbart før de snubler over informasjon om dette tilfeldig, eller hører om det fra andre.
Kunnskap er makt, også for barn
Hva hvis barnet kunne si fra selv? Om barnet visste at handlingene det blir utsatt for er galt og slemt. At det er ulovlig. At barnet visste at nå som dette skjer må man si fra til noen. Tenk så mye tidligere overgrep kunne blitt oppdaget om barnet hadde verktøyet til å kunne hjelpe seg selv, og til å skaffe hjelp tidlig. Kunnskap er makt, også for barn.
Så alle burde se «Leaving Neverland» og ta til seg det mennene sitter og sier. Legg bort Michael Jackson. Legg bort at det er en høyt elsket artist det er snakk om. Legg bort mistanken om det de sier er sant eller ikke. Se på det som en flott kilde til å lære hvordan man skal beskytte dagens og fremtidens barn. Og å lære viktigheten av å lære barna om kropp og grenser før det utenkelige skjer, og ikke lenge etterpå når det kanskje er for sent.
