(Hamar Arbeiderblad): Verneplikten er ett av flere områder som Forsvarskomiteen ser på og som de etter det Hamar Arbeiderblad har grunn til å tro, kommer til å legge fram flere forslag til endringer på.

Det vil skje i løpet av våren da både Forsvarskommisjonen, som ledes av Knut Storberget, og Totalberedskapskommisjonen, som ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde, skal legge fram sine forslag til endringer for landet vårt som følge av endringen av sikkerhetsbildet i Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var med på det første møtet til Forsvarskommisjonen 19.–20. januar tidligere i år, og han har også vært i dialog med kommisjonen etter det.

Et av temaene har vært verneplikten.

Mange får nei i dag

I dag gjelder verneplikten for alle norske menn og kvinner fra de er 19 år til 44 år. Tjenestetiden er 19 måneder, vanligvis 12 måneder førstegangstjeneste og påfølgende trening for eksempel i Heimevernet. For de som har utdanning som befal og offiserer er verneplikten til de er 55 år.

Det er langt færre i dag som gjennomfører en verneplikt enn hva som var tilfelle da forrige generasjon vokste opp.

– I dag gjennomfører i underkant én av seks førstegangstjeneste i Forsvaret. Det vil si at i underkant av 10.000 unge kvinner og menn hvert år får militær opplæring. Det vanlige er 12 måneders førstegangstjeneste, men noen gjennomfører seks måneder, noen 16 og noen 18 måneder, sier Kristoffersen.

Forsvaret får altså dekket sitt behov med vernepliktige til den organisasjonen som er vedtatt.

Det er altså mange som ikke får oppfylt ønsket sitt om å gjennomføre førstegangstjeneste.

Mye tyder på at det vil det bli en endring på.

Ulike typer verneplikt

Både Forsvarssjefen og Knut Storberget i Forsvarskommisjonen ser behov for å endre førstegangstjenesten igjen.

Det mest nærliggende å tenke er at langt flere vil få et tilbud om en førstegangstjeneste, men det er også mulig å se for seg at nærmest alle kan gå gjennom en tjeneste. Om så bare for én dag.

Eirik Kristoffersen lufter sine egne tanker med Hamar Arbeiderblad om temaet på denne måten:

– Jeg har fått mange forslag og ideer til hvordan verneplikten kan videreutvikles. Ett forslag har vært at absolutt alle unge skal gjennomføre et kort kurs om viktigheten av totalforsvaret og beredskap. Et slikt kurs kan være alt fra et pålagt E-læringsprogram til en kortere samling.

– Et annet forslag er at flere kan utdannes på rekruttskole for å lære det helt grunnleggende av soldatferdigheter for deretter enten å inngå i en udisponert reserve eller gjennomføre tjeneste i andre deler av samfunnet, for eksempel i sivilforsvaret.

– Jeg opplever at mange er opptatt av å videreutvikle den norske vernepliktsmodellen. Felles er at mange ser verdien av verneplikt og tenker at det både er en plikt, men også en rett, å bidra til totalberedskapen i samfunnet.

– Diskusjonene går i flere miljøer, og jeg tenker både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen er en anledning til å beskrive en videreutvikling av vår gode vernepliktsmodell, sier Kristoffersen.

Ett territorium

Forsvarssjefen mener at krigen i Ukraina og Sverige og Finlands søknad om NATO-medlemskap også påvirker det store bildet i Norge.

– Samholdet i NATO er veldig sterkt. I tillegg søker Sverige og Finland medlemskap. Finsk og svensk NATO medlemskap gjør at vi må se på våre egne forsvarsplaner på nytt. Den skandinaviske halvøya er et sammenhengende territorium og snart har de tre landene felles sikkerhetsmedlemskap i NATO. Da kan vi ha felles forsvarskonsept.

Kristoffersen mener det også påvirker forsvarssituasjonen i Innlandet.

– Det gjør at Sverige skaper dybde i vårt territorium, sier Kristoffersen.

I Innlandet er det forsvarsenheter på Dombås, Lillehammer, Rena, Elverum og i Hamar i dag. Nå legges det også opp til en utvidet satsing i Innlandet med investeringer til rekruttskolen for Hæren på Terningmoen.

– Innlandet er et fylke hvor Forsvaret satser. Terningmoen er basen for sjefen for Heimevernet og har rekruttskole for hæren.

Satser i Innlandet

Regjeringen planlegger også å bruke 150 millioner kroner på ulike forsvarsprosjekter i Innlandet i 2023. En ny rekruttskole på Terningmoen er blant disse prosjektene.

– Det er viktig for meg å få fart på rekruttskolen på Terningmoen. Vi må bygge nye kaserner. Elverum har vært flinke til å legge til rette for Forsvaret. Nå er det bare spørsmål om nok bygg til en større rekruttskole som også kan ta unne langt flere av de som skal inn til førstegangstjenesten. Tanken er at alle vernepliktige skal starte på en felles rekruttskole sånn at treningen på grunnleggende ferdigheter blir likest mulig uavhengig av senere tjeneste, sier Kristoffersen.

– Det er sikkert å investere for Forsvaret i Innlandet. I tillegg til leirene med tilhørende skyte- og øvingsfelt er Forsvarets personell og vernepliktssenter lagt til Hamar. Summen av all aktiviteten i Innlandet gjør at flere forsvarsansatte kan investere i boliger og ha en base selv om folk i Forsvaret også bytter tjenestested. Det er kort vei fra Hamar til Gardermoen, og det er et fint sted for partnere til de som jobber i Forsvaret med tanke på tilgang til arbeidsplasser.

Rent forsvarsmessig mener han Innlandet ikke er spesielt sårbart.

– De strategisk viktige stedene for Russland er i Nord-Norge, påpeker Kristoffersen.

Men han mener det også at i Innlandet som resten i landet er grunn til å følge med.

– Det er høy etterretningsaktivitet mot Norge. Det er all grunn til å være årvåken, fordi det er svært mye kompetanse samlet i Innlandet, sier han.

Her forsvant tusenvis på et blunk: – Er de ikke fine?

Øker budsjettet

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet med nærmere 10 prosent til 75,8 milliarder kroner i forslaget til nytt statsbudsjett. Det utgjør 1,5 prosent av BNP.

Nato-målet er et forsvarsbudsjett på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med om lag 4,5 milliarder kroner – eller 7,8 prosent – sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Som et resultat av militærhjelpen til Ukraina, må Norge fylle opp egne ammunisjonslagre igjen. I budsjettet er det satt av nærmere en halv milliard kroner til dette.

Regjeringen legger i budsjettforslaget også til rette for investeringer i nye ubåter, kystvaktfartøy og stridsvogner, samt modernisering av eksisterende utstyr.

Om lag 8 milliarder kroner er også avsatt til de nye kampflyene og baseløsning for disse.

Regjeringen vil også bruke 420 millioner kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap og foreslår i tillegg å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge, videreføre arbeidet med å skaffe nye redningshelikoptre og øke grunnbemanningen på Hovedredningssentralen.

Antallet soldater i Heimevernet foreslås også økt med 500 til 37.500, og flere skal øve hvert år.