Vil gi Husbanken utvidet mandat i leiegårdskrigen

Saksordfører Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) presenterer torsdag forslag til nye virkemidler i leiegårdskrigen for Stortinget, aktualisert av eiendomsinvestor Ivar Tollefsens raske oppkjøp i leiegårdsmarkedet i Oslo.

Saksordfører Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) presenterer torsdag forslag til nye virkemidler i leiegårdskrigen for Stortinget, aktualisert av eiendomsinvestor Ivar Tollefsens raske oppkjøp i leiegårdsmarkedet i Oslo. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Boliginvestor Ivar Tollefsens raske oppkjøpstakt gjør at Ap vil skjerpe lovverket. Ett av forslagene er å gi Husbanken et utvidet mandat.

14.03.19 20:38

OSLO (Nettavisen): 26. mars skal Stortinget debattere en skjerping av loven om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Forslaget kommer i kjølvannet av avsløringer av hvordan eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og hans selskaper de siste årene raskt har bygget opp sin portefølje av leiegårder i Oslo.

Siden i fjor høst har Tollefsen måttet svare på påstander om brudd på loven om kommunal forkjøpsrett samt eierseksjonsloven gjennom manglende varsling ved kjøp av leiegårder i Oslo. Selskapet har innrømmet at de i flere tilfeller har glemt å melde fra om eiendomskjøp.

I den pågående leiegårdskrigen i Oslo har flere leieboere i de aktuelle gårdene følt seg overkjørt. Noen har forsøkt å ta over leiegården selv, uten å lykkes.

Loven sier at det skal varsles

Loven om kommunal forkjøpsrett skal sikre at de som bor i en leiegård eller kommunen skal kunne ta over når gården selges. Den sier blant annet at den som overdrar og erverver leiegård «straks» skal gi skriftlig melding til kommunen, men loven sier ingenting om hva som skjer hvis informasjonsplikten ikke blir etterlevd.

Vil innføre straffesanksjoner

Saksordfører Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) sier til Nettavisen at partiets fraksjon vil ha straffesanksjoner i loven, både bøter, foretaksstraff og fengselsstraff.

Innstillingen ble lagt fram i Stortinget torsdag.

Se komiteens innstilling her

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig å innføre straffebestemmelser i loven.

Mindretallet i komiteen - Høyre, Frp og KrF - vil ikke be om straffesanksjoner. Mindretallet vil avvente regjeringens gjennomgang av loven.

Det var Rødt som fremmet representantforslaget om straffebestemmelser. Selv om det er en splittet komite som legger fram sin innstilling, er det full enighet om at brudd på leiegårdsloven er alvorlig og at lovverket må oppdateres for å oppfylle sin intensjon.

I Rødts forslag peker partiet på at brudd på denne bestemmelsen kan gi betydelig økonomisk gevinst for kjøper. «Gevinsten kan bli formidabel ved etterfølgende seksjonering og videresalg av seksjoner. I dag er dette inntekt som oppnås som følge av lovstridig handling som ikke straffes. Samtidig blir leieboere, som er uskyldige tredjeparter, påført betydelige tap. Dette kan omfatte både direkte økonomisk tap og tap av bolig», heter det i begrunnelsen for å stramme opp loven.

Glemte å varsle

Forslaget kom i kjølvannet av avsløringer i Dagens Næringsliv om at eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og hans selskaper har unnlatt å varsle om flere av leiegårdene de har overtatt i Oslo. Dermed har Oslo kommune og beboere i de aktuelle bygårdene blitt snytt for muligheten til å tre inn som kjøpere. Saken har ført til at Oslo kommune har skjerpet sine rutiner og i tillegg gitt gårdeiere klar beskjed om varslingsplikten. Samtidig har byrådsleder Raymond Johansen (Ap) varslet at de ønsker å benytte forkjøpsretten på i første omgang fem leiegårder som Tollefsen og hans selskaper glemte å melde inn. Hvis saken går gjennom i bystyret og kommunen vinner fram, kan eiendomsmilliardæren miste fem Frogner-bygårder som ble ervervet i 2014 og 2016.

Beboerne i Maridalsveien 128 er noen av dem som har forsøkt å ta sin leiegård på forkjøpsrett, uten å lykkes. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Stortinget. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Vil gi Husbanken utvidet mandat

Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen sier Arbeiderpartiets fraksjon i Kommunal- og forvaltningskomiteen ønsker å gjøre mer enn bare å innføre straffebestemmelser i den aktuelle loven. Blant forslagene partiet vil presentere er også at Husbanken får utvidet sitt mandat og vil kunne stille garantier når beboere ønsker hjelp til å overta sin leiegård på kommunal forkjøpsrett.

- For Arbeiderpartiet er det et viktig boligpolitisk mål at flere skal kunne gå fra å leie til å eie sin egen bolig. Da ønsker vi blant annet å gi Husbanken en mer aktiv rolle med et utvidet mandat, sier Staalesen til Nettavisen.

Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen sier Arbeiderpartiets fraksjon i Kommunal- og forvaltningskomiteen ønsker å gjøre mer enn bare å innføre straffebestemmelser i den aktuelle loven. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Foreslår utvidet frist

Videre ønsker Ap en utvidet tidsfrist for kommunen til å områ seg. I dag sier loven at vedtak om å benytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen fire måneder etter at kommunen har mottatt melding. Ap ønsker å utvide denne fristen til 6-8 måneder. Videre ønsker partiet endringer i eierseksjonsloven som i større grad sikrer vanlige beboeres interesser i møte med store eiendomsaktører.

Arealstrid kan havne i Markedsrådet

Parallelt med debatten om lovendring og Oslo kommunens forsøk på å ta leiegårder tilbake fra Tollefsen-imperiet, har Forbrukertilsynet varslet overtredelsesgebyr mot Tollefsens eiendomsselskap på mellom 3 og 4 millioner kroner. Bakgrunnen er at Heimstaden Norge AS over lengre tid har markedsført leieboliger med et areal som var høyere enn det faktiske bruksarealet.

Fra morselskapet Fredensborg AS sier konsernjurist Anders Tveter at de ikke har gjort noe feil og varsler overfor Nettavisen at saken kan havne i Markedsrådet.

Fram til slutten av november brukte Heimstaden begrepet «areal» i markedsføringen av sine leieboliger, i stedet for de standardiserte arealbegrepene som andre utleiere bruker. Selskapet spesifiserte ikke hva som inngikk i arealet de markedsførte. Heimstaden har forklart at de la på prosentvise påslag på bruksarealet og deretter rundet av oppover, slik at det markedsførte arealet har vært større enn det faktiske bruksarealet.

Ifølge Forbrukertilsynet har arealet som Heimstaden markedsførte i realiteten vært nærmere det som kalles bruttoareal, som inkluderer arealet av ytterveggene.

- De aller fleste utleiere på for eksempel Finn.no opererer med primærrom eller eventuelt bruksareal. Arealet av ytterveggene er irrelevant for forbrukere som skal leie bolig. Her benyttet Heimstaden seg av en metode som gjorde at deres leieboliger fremsto som større enn konkurrentenes, uten at det nødvendigvis var tilfellet, uttalte direktør Elisabeth Lier Haugseth da Forbrukertilsynet presenterte sitt varsel i uken som gikk.

Fredensborgs konsernjurist svarer dette når Nettavisen spør om selskapet vil godta overtredelsesgebyret:

- Det er viktig å merke seg at dette er et utkast til vedtak, hvor Forbrukertilsynet presenterer sine vurderinger, sitt syn og ber om tilleggsinformasjon. Vi mener fortsatt at vi ikke har gjort noe feil med vår tidligere markedsføring av leiligheter med et areal som lå mellom bruksareal og bruttoareal, og forventer at det endelige vedtaket vil se annerledes ut enn utkastet vi har mottatt. Om det endelige vedtaket ikke blir endret betydelig fra utkastet, er det sannsynlig at vi vil bringe saken inn for Markedsrådet, sier Tveter i et epost-svar.

Tollefsen, som bladet Kapital har utropt til Norges eiendomskonge, råder gjennom det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden over 39.000 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, leiligheter til en bokført verdi på 76 milliarder svenske kroner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Politikk

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag