Minst 108 potensielle korona-vaksiner er under utvikling, basert på vidt forskjellige vaksineprinsipper.

Med så mange er sjansene gode for at flere faktisk virker, selv om godt over 90 prosent av vaksinene som testes ut aldri blir godkjent.

De mest optimistiske anslagene på når de første vaksinene kan være klar for bruk er september, mens de fleste antar at 2021 er mer realistisk tidspunkt.

Folkehelseinstituttet har på sin side antatt at utbredt vaksinering i Norge tidligst kan skje høsten 2021.

Den vanskelige fase 3

Spørsmålet er likevel: Hvorfor tar det så lang tid å få på plass en vaksine som kan fungere, når verden har så mange muligheter?

Årsaken er at vaksineutvikling skal gjennomgå tre faser med utprøving på mennesker før den kan godkjennes.

  • Fase 1 gjøres på et svært begrenset antall personer for å sjekke om vaksinen er trygg og for å se hva slags immunrespons som utvikles. Det er for tiden åtte vaksiner som er på eller forbi dette stadiet.
  • Fase 2 er noe større større og ser på effektiviteten, blant annet med kunstig infeksjon. Ifølge WHO er det sju vaksiner som har kommet hit. Er man fornøyd med resultatene herfra, kan vaksinen gå til:
  • Fase 3: Foreløpig er ingen vaksiner kommet så langt -og det er her ting begynner å ta tid:

I denne fasen skal vaksinen testes ut på hundrevis eller tusenvis av mennesker på flere forskjellige steder, for å se på effektiviteten under normale omstendigheter - inkludert bivirkninger. Vanligvis kan dette ta flere år.

Med en pågående global pandemi, er dette tid man ikke har.

Nødbruk

Det har fra starten av pandemien vært klart at myndighetene har vært villig til å strekke seg lang for å endre premissene for utvikling av en vaksine.

Vaksinene som potensielt kan være klare allerede til høsten eller tidlig neste år vil ikke være ferdig godkjent, men vil kunne brukes under regulatorirske unntaksbestemmelse for nødbruk av personer i spesielt utsatte grupper. At nødbruk-unntaket brukes mot vaksiner er høyst uvanlig.

Les også: Jobber med 70 vaksiner - og én skiller seg spesielt ut

Et slikt unntak kan gis hvis man er rimelig sikker på at det man gjør er til mer hjelp enn skade, men vaksinene vil i første omgang ikke være ment for hele befolkningen. Skal man gi en eller flere doser vaksine til 7 milliarder mennesker, kan selv sjeldne bivirkninger ramme mange.

Samler tusenvis av frivillige til å bli infisert

Nature melder derfor at det nå er opprettet en egen gruppering som kaller seg 1Day Sooner, som ønsker å gjøre noe med hvor lang tid det skal ta å gjennomføre de kliniske forsøkene.

De jobber med å skaffe frivillige til det som WHO kaller «Human Challenge Trial» (HCT).

Dette betyr rett og slett at mennesker som får vaksinen, etterpå aktivt blir forsøkt infisert med viruset. Dermed vil man mye raskere kunne avgjøre hva som faktisk skjer hos et stort antall mennesker når man blir utsatt for smitte, fremfor at man må vente på at en stor gruppering kanskje blir smittet over en lang tidsperiode.

Lørdag har over 14.000 personer i 102 land har meldt seg som frivillige.

1Day Sooner er ikke tilknyttet et spesielt forskermiljø eller knyttet opp mot en spesiell vaksine, men mener at det å få fart på vaksineutviklingen med én dag kan spare 7120 liv. Fremskynder man vaksinen med én måned er det snakk om 220.000 sparte liv, ifølge grupperingen.

Etisk tvilsomt

- Denne typen studier har blitt gjennomført over hundrevis av år og har bidratt til essensiell vitenskaplig kunnskap som har ført til utvikling av legemidler og vaksiner. Men slik forskning kan fremstå som å stå i konflikt med det grunnleggende medisinske prinsippet om å ikke gjøre skade. Historiske eksempler på slike studier ville bli ansett som uetiske etter dagens standarder. Det er derfor viktig at slike studier kan gjennomføres innenfor et etisk regelverk med reelt informert samtykke, skriver WHO i en vurdering av prinsippet fra 2016.

Grupperingen ønsker å minimere risikoen for frivillige ved at det bare er personer utenfor de klassiske risikogruppene, og som er i alderen 20-45 år som deltar.

Ifølge Nature er det nå allerede fremstøt i Kongressen i USA for at denne typen forsøk skal kunne godkjennes.

Uklart om det faktisk vil hjelpe

Ifølge eksperter Nature har snakket med anses prinsippet som spennende, men det er uklart i hvor stor grad det faktisk vil få fart på utviklingen.

- Jeg tror det er potensial, men vi har så mange spørsmål som vi må arbeide oss gjennom for å forsstå om det faktisk kan hjelpe innen den tidslinjen vi har, sier Charlie Weller i Wellcome.

Les også: Norge skal bidra med 13 milliarder i vaksinearbeid