BORGARTING LAGMANNSRETT (Nettavisen): Tirsdag startet rettssaken til Viggo Kristiansen, som er en ren formalitet og uten bevisførsel. Både aktoratet, statsadvokat Johan Øverberg og Andreas Schei redegjør for hvorfor Kristiansen skal frifinnes for Baneheia-drapene (se faktaboks under).
I 2002 ble han dømt til forvaring i 21 år, men 43-åringen har hele tiden nektet for å ha noe med saken å gjøre.
Det var 19. mai 2000 Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
Fakta om Baneheia-saken
- Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. To dager senere ble de funnet.
- Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring (10 års minstetid) og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.
- Andersen tilsto og har i dag sonet sin dom. Han ble løslatt på prøve 22. desember 2015.
- Kristiansen har hevdet at han er uskyldig. Han fikk straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i år.
- Siden dommen har flere trukket fram svakheter ved bevisene som feller Viggo Kristiansen. Spesielt er funn og analysen av delvise DNA-spor og innslag fra Kristiansens mobiltelefon på en basestasjon som ikke hadde dekning på åstedet der drapene skjedde, blitt forklart som utelukkelsesbevis.
- Borgarting lagmannsrett skal behandle Kristiansens gjenåpnede sak.
- Oslo statsadvokatembeter skal komme med en tilråding til Riksadvokaten om hvorvidt det bør gjennomføres full behandling i lagmannsretten eller om det skal avsies frifinnende dom uten hovedforhandling.
- Både Kristiansen og de pårørende har gitt uttrykk for at de ønsker en ny hovedforhandling.
- Etter at Kristiansen fikk straffesaken gjenåpnet, begjærte han seg løslatt for første gang. Borgarting lagmannsrett ga ham ikke medhold 29. april 2021. Kristiansen anket avgjørelsen.
- Ankeutvalget i Høyesterett kom 21. mai fram til at saken skal tas inn til full behandling med fem dommere.
- Statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg opplyser 31. mai 2021 at påtalemyndigheten støtter Viggo Kristiansens anke om løslatelse og ber om at spørsmålet om løslatelse behandles skriftlig.
- 1. juni besluttet Høyesteretts ankeutvalg at Kristiansen skulle løslates. Like før klokken 23.00 kjørte han ut portene på Ila fengsel som en fri mann for første gang på nesten 21 år.
- 02.09.22 bekreftet Oslo statsadvokatembeter (OST) at saken er ferdig etterforsket hos politiet og at de har sendt en innstilling til Riksadvokaten.
- Fredag 21. oktober 2022 gjorde Riksadvokaten det kjent at han vil legge ned påstand om frifinnelse for Viggo Kristiansen i et rettsmøte hvor saken blir endelig avgjort ved dom.
- Det er domstolen som fatter den helt endelige avgjørelsen.
- 13. desember 2022 ble det holdt et forenklet rettsmøte i Borgarting lagmannsrett der Kristiansen-saken ble behandlet. Dette var ren formalitet.
- 15. desember 2022 kom den endelige frifinnelsen i straffesaken.
- 24. februar 2023 besluttet Riksadvokaten at det skulle begjæres gjenåpning av saken mot Jan Helge Andersen for drapet av Lena Sløgedal Paulsen. Dette drapet ble han frifunnet for i den opprinnelige saken.
KILDER: NTB, Nettavisen
Dømmes for overgrep mot barn
Selv om Kristiansen frifinnes for Baneheia-drapene la aktoratet ned påstand om at han skal få en dom på ti måneder. Dette gjelder flere overgrep mot en jente begått over to og et halvt år på midten av 1990-tallet. Jenta var på tidspunktet under ti år gammel, Kristiansen var 15–17 år.
Denne jenta er en annen jente enn de to drepte i Baneheia-saken.
Les også: Viggo Kristiansen kan få flere måneders fengsel selv om han frifinnes for Baneheida-drapene
Påstand om straff gjelder også gjentatte tilfeller av skremmende atferd mot en ung kvinne på slutten av 1990-tallet, da Kristiansen var over 18 år.
43-åringen erkjente disse forholdene da saken gikk i retten i Kristiansand byrett i april og mai 2001. Den gangen fikk han en samlestraff for drapene i Baneheia. Straffen for de andre nevnte forholdene ble aldri konkretisert da det ikke var behov for det da han likevel ble dømt til lovens strengeste straff den gangen.
Selv om Kristiansen dømmes til fengselsstraff anses den for lengst ferdig sonet etter at han satt 21 år i fengsel etter Baneheia-dommen.
– Samlet vil utgangspunktet være fengsel i to år, sier statsadvokat Andreas Schei.
Men Schei trakk frem at Kristiansen skulle få strafferabatt for å ha erkjent forholdene og hans lave alder. Dermed endte påstanden på ti måneders fengsel og at han frifinnes for Baneheia-drapene.
Les også: Baneheia-advokat reagerer: Politiet møter med ni personer under rettssaken med Viggo Kristiansen
– Uriktig forklaring og manglende troverdighet
Nettavisen har tidligere omtalt at politiet gjennomførte tre ransakinger mot Andersen tidligere i år og at han er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, et drap han ble frikjent for i den opprinnelige Baneheia-saken.
Politiet har i et brev til Oslo tingrett også varslet at det kan bli aktuelt å sikte Andersen for falsk anklage mot Kristiansen.
Den første del av dagen gikk til at statsadvokatene Johan Øverberg og Andreas Schei i Oslo statsadvokatembeter gjorde rede for hvorfor de mente Kristiansen skal frifinnes for Baneheia-drapene.
SE VIDEO.: Her må Viggo Kristiansens tidligere advokat ta til tårene
Øverberg og Schei tok for seg sentrale detaljer i saken som DNA- og mobilbeviset i saken. Jan Helge Andersen, som ble dømt til 19 år i fengsel for drap og overgrep av Sørstrønen, ble ikke gitt særlig troverdighet.
Ved flere anledninger trakk statsadvokatene fram svikt i forklaringen hans på sentrale punkter av det som dannet grunnlaget for dommen mot Kristiansen i den opprinnelige Baneheia-saken. Det ble også gjentatte ganger trukket fram at Andersen har endret forklaring på sentrale steder.
– Forklaringen er preget av uriktigheter og manglende troverdighet. Det kan ikke legges til grunn at det har vært flere enn én gjerningsmann, sa statsadvokat Schei.
– Passer dårlig med Andersens forklaring
Nye og grundige DNA-undersøkelser har ikke funnet grunnlag for at det var to gjerningsmenn bak drapene i Baneheia i 2000.
Blant de viktigste holdepunktene retten brukte for å dømme Kristiansen for drap og voldtekt i Baneheia, var DNA-spor etter to ulike personer. De biologiske sporene, som riktignok var svake, ble likevel tolket til å stemme godt overens med forklaringen til Andersen.
I den gjenåpnede straffesaken har DNA-bevisene vært vurdert på nytt, og med nye metoder. De har gitt helt andre svar enn tidligere.
– DNA-beviset samlet sett passer dårlig med Jan Helge Andersens forklaring. Det foreligger ikke DNA-bevis som underbygger at gjerningen er begått av mer enn én person, sa Øverberg da han innledet saken.