*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Vil ikke Erna være statsminister lenger?

Statsminister Erna Solberg holder sin halvårlige pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo fredag.

Koronakrisen har styrket både Erna Solbergs posisjon som statsminister og Høyres oppslutning. Men hvordan ser veien til fortsatt regjeringsmakt ut etter 2021? Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

De borgerlige partiene sliter, og vil trenge nye støttespillere for å regjere etter 2021. Senterpartiet kan bytte side - men avvises av Høyre. Vil ikke Erna være statsminister?

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Det siste halvåret har gitt betydelige svingninger i norsk politikk. Men hovedbildet er at den borgerlige siden sliter, til tross for regjeringens stødige håndtering av koronakrisen.

De borgerlige sliter både med samarbeid og oppslutning. Slik det går nå, er det vanskelig å se at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet skal klare å få flertall ved stortingsvalget neste år.

Høyre styrker seg på koronakrisen

Koronaepidemien har gitt styringspartiet Høyre medvind. På meningsmålingene ligger partiet stødig rundt 25 prosent - et hestehode foran Arbeiderpartiet.

Les også: Solberg nekter å gi opp drøm om borgerlig samling

Det er liten tvil om at statsminister Erna Solbergs stødige ledelse gjennom koronakrisen har bidratt til å styrke Høyres oppslutning. For de to andre regjeringspartiene, Venstre og KrF, ser det verre ut. De ligger begge godt under sperregrensen på de fleste meningsmålinger - og har gjort det i lang tid.

Fremskrittspartiet håpet på bedre oppslutning etter å ha gått ut av regjeringen i januar, men koronakrisen har satt partiet i skyggen. Etter å ha gjort et byks i februar har oppslutningen kommet ned til rundt 10 prosent igjen. Så lenge ikke innvandring eller klima kommer høyere på dagsorden vil det antakelig forbli slik.

Sliter både med samarbeid og oppslutning

Selv med Høyres forholdsvis gode oppslutning er det langt igjen til et borgerlig flertall. KrF og Venstre ligger som nevnt godt under sperregrensen, og det er lite som tyder på at det vil endre seg.

Les også: Erna gjør samme kjempetabbe som Hillary Clinton

I Venstre er det lederstrid, mens KrF har gått på kraftige smeller etter at Fremskrittspartiet støttet opposisjonen i endringer i bioteknologiloven.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20190305. Æ er sjefen sier Trine Skei Grande på Venstres pressekonferanse før landsmøte, med ledertrio Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Terje Breivik

Venstre sliter med oppslutningen og indre uro. Trine Skei Grande trakk seg i vår både som partileder og statsråd for partiet. Nestleder Terje Breivik (t.v) uttalte nylig at Venstre og Fremskrittspartiet gjør hverandre dårlige - og at de derfor ikke kan sitte i regjering sammen. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Venstre og Fremskrittspartiet er mest opptatt av å vise hvor langt de står fra hverandre, selv om begge partiene i utgangspunktet har et liberalt verdigrunnlag.

De to partiene kommer neppe til å regjere sammen igjen på en god stund. KrFs bioteknologismell er prisen for ikke å samarbeide med Frp, men fremmer like fullt neppe fremtidig samarbeid.

Les også: Regjeringen kommer til å steke i sitt eget klimafett

Større sprik på venstresiden

Komboen svak borgerlig oppslutning og samarbeidsproblemer ser i utgangspunktet ikke bra ut for Erna Solberg. Likevel er det lyspunkter.

Et stort lyspunkt for Solberg er at spriket er større på venstresiden. Venstresiden i norsk politikk har over tid smuldret opp med stadig flere partier som stjeler av Arbeiderpartiets velgere. Mens Senterpartiet tar en stor del av distriktsvelgerne, konkurrerer SV, Rødt og MDG hardt om storbyvelgerne på venstresiden.

Arbeiderpartiet, under Jonas Gahr Støres tafatte ledelse, blir sittende igjen i limbo.

Velgerne i distriktene og byene drar i hver sin retning - der innvandringspolitikk og særlig klimapolitikk er dominerende saker. Opprøret mot vindkraft er en av sakene som setter denne konflikten på spissen.

Les også: Erna har gjort tidenes feilvurdering

Nå er det by og land, mann mot mann. Derfor har ikke Senterpartiet lyst til å regjere med SV lenger. Skulle det superurbane MDG vokse seg større og få innflytelse, vil denne konflikten helt sikkert bli enda større.

Et miljøparti som hverken vil bygge veier eller ha kjøttproduksjon får ingen venner i distriktene.

Senterpartiet snuser på høyresiden

Det er dette som er årsaken til at Senterpartiet begynner å rette blikket mot høyresiden, der partiet tradisjonelt har hørt hjemme.

Klikk på bildet for å forstørre. Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum har hatt stor suksess som leder av Senterpartiet, og har løftet oppslutningen om partiet betydelig. Flere lokale ledere i partiet åpner nå opp for samarbeid med høyresiden nasjonalt. Her fra Senterpartiets oppsummerende pressekonferanse sist uke.  Foto: Ørn E. Borgen (NTB scanpix)

Under Trygve Slagsvold Vedum har Senterpartiet hatt stor fremgang.

Motstand mot sentralisering, globalisering og store deler av klimapolitikken er nøkkelen til Vedums suksess. I disse definerende sakene er det veldig klart at Senterpartiet ligger mye nærmere Fremskrittspartiet enn store deler av venstresiden.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

I det siste har flere lokalledere i Senterpartiet gått ut og åpnet opp for samarbeid mot høyre. En av dem er Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes som til TV2 sier at Senterpartiet må kunne samarbeide til begge sider. Andre, som ordfører i Vestnes i Møre og Romsdal, Geir Inge Lien, er opptatt av at avstanden til SV er for stor til å sitte i regjering sammen.

Erna vil ikke

Men dette biter ikke Erna på. Hennes strategi ser ut til å være å låse seg fast til de to synkeferdige skipene Venstre og KrF.

«Utfordringen vår er at Senterpartiet i stor grad blir et parti som ikke er for å forandre for å bevare, men bevare for å bevare. Da får vi et samfunn som råtner på rot», uttalte Erna Solberg til Nettavisen før helgen.

Senterpartiet blir altså vel konservativt selv for Høyre. Men Høyre er kanskje ikke et konservativt parti lenger.

Må ha flertall for å regjere

Det er selvsagt ikke vanskelig å få øye på forskjeller mellom Senterpartiet og Høyre.

Men slik partilandskapet nå tegner seg, er det dette som er den mest åpenbare muligheten for Erna Solberg dersom hun fortsatt vil være statsminister etter valget neste år.

Les også: Høyrestrategene må være helt nedsnødd

For hva er egentlig alternativene? Å få flertall med de fire partiene som danner grunnlaget for regjeringen nå synes vanskelig.

Alternativt kan Høyre satse på støtte fra MDG. MDG blir nok sett på som mer «fremtidsrettet» enn Senterpartiet hos en del av Høyres urbanliberalere. Skulle Høyre velge denne veien, vil både Senterpartiet og Fremskrittspartiet skyves unna. Og det er fortsatt tvilsomt om MDG vil klare å komme seg over sperregrensen. Snarere vil nok en tilnærming i den retningen øke velgertilstrømningen både til Sp og Frp.

I politikken må man ha flertall for å få gjennomslag. Kjøttvekta teller. Derfor bør ikke Erna Solberg og Høyre være så avvisende til Senterpartiet.

Men Erna ønsker kanskje ikke å være statsminister etter 2021?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag