- Hvert år starter en del barn på skolen uten å kunne norsk godt nok. De sliter ofte med å følge undervisningen, og de risikerer å bli hengende etter både faglig og sosialt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
For å fange opp de berørte barna tidligere, vil regjeringen innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
Forslaget er sendt på høring, med frist 26. februar.
Plikten til å vurdere norskkunnskaper hos barn foreslås lagt på barnehagen, og for dem som ikke går i barnehage, til kommunen.
Målet er altså å fange opp de barna som ikke behersker norsk godt nok og gjøre dem rustet til en god skolehverdag. Men forslaget møter massiv motstand.
Les også: Jan Bøhler sier nei til integreringskrav: – Helt uforståelig
- På bekostning av lek
Nettavisen har sett nærmere på høringssvarene.
«Lærerprofesjonens etiske råd» støtter ikke forslaget om å endre barnehageloven på dette punktet.
«En plikt til å vurdere norskkunnskaper kunne flytte oppmerksomheten bort fra en helhetlig vurdering av barns allsidige utvikling til en avgrenset del av barns ferdigheter,» skriver de i sitt høringssvar.
De mener barnehagene allerede er forpliktet til å vurdere barns språkutvikling gjennom rammeplanen som forskrift til barnehageloven.
Rådet frykter at denne plikten vil gå på bekostning av de ansattes mulighet til samhandling, lek og samtaler med barna.
Les også: Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon
- Bør gjøre i 3-4-års-alderen
«Nasjonal senter for leseopplæring og leseforskning» (Lesesenteret) er positive, men vil endre fra å vurdere barns «norskkunnskaper» til «norskspråklige ferdigheter».
«Begrepet «norskkunnskaper» peker på kunnskaper om norsk språk,» presiserer de.
De mener en skolestart med mangelfulle norskferdigheter blir «ekstra vanskelig». Lesesenteret ser viktigheten av at barna fanges opp tidlig og følges opp med språkintensive kurs.
- Siden hensikten er å gi de aktuelle barna støtte og oppfølging før skolestart, bør vurderingen legges til 3- 4-årsalderen, mener de.
- Kan føre til at foreldre snakker norsk til barna
«Høgskulen på Vestlandet (HVL)» har Norges nest største barnehagelærerutdanning og et sterkt forskingsmiljø i fagfelt med relevans for første- og andrespråkstilegnelse hos små barn.
De er negative fordi de mener dette vil gå utover barnas morsmål
«En uheldig konsekvens av et så ensidig sterkt fokus på måling av norskspråklig kompetanse i barnehagen kan være at foreldre blir oppfordra til, eller selv velger å snakke norsk til barna sine i frykt for at det er foreldras innsats som skal vurderes. Vi mener, i tråd med et samla språkvitermiljø1 , at det er viktig at foreldre fortsatt blir oppfordra til å bruke det språket de kan best, og som de har størst emosjonell nærhet til, i kommunikasjon med barna sine. Dette er viktig for den språklige, kognitive, sosiale og emosjonelle utviklinga til barnet.»
- Kan ikke påskyndes
I Hauketo barnehages høringssvar, kommer det frem at de er svært negative.
«Barns språktilegnelse tar tid og ikke kan påskyndes med standardiserte verktøy. Dette gjelder særlig for de barna som tilegner seg flere språk samtidig.»
- Språklæring skjer i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Språkutviklingen er en aktiv, dialogisk prosess som krever tid, trygge arenaer med nok kvalifiserte ansatte som ser enkeltindividet og gruppen, og som har kunnskap om barns språkutvikling og tilrettelegging av stimulerende språkmiljøer.
De viser til forskning som viser at flerspråklige barn følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn.
- Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊ et så godt nivå̊ at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Det er store individuelle forskjeller mellom barn, og det må tas hensyn til.