Erik Hæreid

Vil Magnus Carlsen beholde plassen som verdens beste sjakkspiller?

Regjerende verdensmester i sjakk Magnus Carlsen og utfordrer Fabiano Caruana under fredagens åpningskamp på historiske "The College in Holborn".

Regjerende verdensmester i sjakk Magnus Carlsen og utfordrer Fabiano Caruana under fredagens åpningskamp på historiske "The College in Holborn". Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

De fleste er enige i at sjakkspillere har høy IQ. Men er det egentlig slik?

Magnus Carlsen (28) fra Tønsberg og Lommedalen har nå startet sin fjerde VM-kamp, denne gang mot italiensk-amerikanske Fabiano Caruana (26) i London. Gjennom 12 partier skal det norske sjakkgeniet forsvare VM-tittelen, en tittel han har hatt siden 2013 da han slo indiske Viswanathan (Vishy) Anand i indiske Chennai.

Det meste er sagt før om sjakkens konge, som 13 år gammel fikk tilnavnet Sjakkens Mozart av den amerikanske sjakkskribenten Libomor Kavalek, etter en turnering i nederlandske Wijk Aan See, der han slo den da 25 år gamle nederlenderen Sipke Ernst etter å ha herjet med ham på sjakkbrettet. Samme år ble han tidenes yngste stormester i sjakk (over 2500 FIDE-poeng).

Men gjør det Magnus Carlsen til tidenes beste sjakkspiller?

Amerikanske Bobby Fischer nådde en ELO-rating på 2785 poeng i 1972. Men dette er bare den 19. beste plasseringen gjennom tidene. Magnus Carlsen topper listen enn så lenge, med 2882 poeng i 2014. Garry Kasparov har den nest beste scoren gjennom tidene, med sine 2851 poeng, mens Magnus kommende VM-motstander i London, Fabiano Caruana, ligger på en sterk historisk tredjeplass med sine 2844 poeng.

Allikevel, ELO-systemet sies å være mangelfullt når vi skal sammenligne historiske sjakk-prestasjoner. Franskmannen Jean-Marc Alliots grundige analyse av de 20 verdensmestrene gjennom historien peker ut Magnus som tidenes beste sjakkspiller. Det skriver blant annet mattogpratt.no. Merk at utvalget er begrenset til verdensmesterne. Det betyr at typer som Sergey Karjakin og Fabiano Caruana ikke er med, og de ville sannsynligvis kommet høyt opp.

Vladimir Kramnik, mesteren fra 2000-2006 og 2006-2007, havner på en andre plass, foran Bobby Fischer og Garry Kasparov. På plassen bak ligger den sympatiske inderen Vishy Anand, verdensmester i årene 2000-2002 og 2007-2013.

Reykjavik 1972

Vel, Magnus Carlsen er altså tidenes beste sjakkspiller. Ikke bare for nordmenn. Og nå skal han, bare tre poeng foran sin VM-motstander Caruana, ikke bare forsvare VM-tittelen men også plassen øverst på poenglisten. De fleste er enige i at det er verdens to beste sjakkspillere som skal kjempe om tittelen, og det gjør jo matchen enda mer spennende. Slik som den i Reykjavik i 1972, da Boris Spassky, den regjerende mesteren, ventet og ventet på den eksentriske amerikaneren Bobby Fischer.

Fischer dukket omsider opp på Island, som Vestens ensomme representant mot det mektige Sovjetimperiet. Unionen som hadde samtlige verdensmestere siden 1948, og som på mange måter identifiserte seg med dette 1500 år gamle krigsspillet. Sjakk var jo ikke et uskyldig spill; det var politikk, intelligens, strategi, makt.

Men Fischer var ingen varig helt i hjemlandet, til det var han for USA-kritisk. En adferd som senere skulle sende ham tilbake til Island på livstid. Men han var tross alt amerikaner, og dette var den kalde krigen. Fischer var den brikken USA hadde og måtte bruke for det den var verdt. Så da den uregjerlige Bobby Fischer nektet å reise til VM-matchen i Reykjavik (FIDE ville ikke etterkomme de mange kravene han hadde), ble selveste Henry Kissinger koplet inn i saken. Fischer reiste til vulkanøya, og vant. Dermed grov han en dyp flenge inn i den Sovjetiske sjakkdominans, om men bare for tre år. Sovjetene fortsatte herredømmet helt til Anand og senere Carlsen dukket opp.

Krigsspillet

Sjakken oppsto i India for 1500 år siden, sies det. Og det handler som kjent om å sette kongen i sjakk. Spillet ble utviklet som et strategisk verktøy for krigere, og i sin første versjon, Chaturanga, som betyr fire militære divisjoner, ble det formet etter datidens militære enheter: Infanteriet (fotsoldatene), kavaleriet (krigerne på hest), elefanteriet (krigere med elefanter) og Charioteriet (krigere med hestestridsvogner). Som senere ble til det vi kjenner som henholdsvis bøndene, hestene/springerne, løperne og tårnene.

Men, som militærhistorikeren Antony Beevor sier fra dette BBC-innlegget fra 2015, så er det stor avstand mellom sjakk og krig; krig er mer kaotisk og uforutsigbart, og der flaks og uflaks spiller en vesentlig rolle. Spilleren kan jo se alt som skjer på sjakkbrettet, i motsetning til i en turbulent krigssituasjon. Normalt må man gjette seg til det meste av hva motstanderen gjør i en krig.

Mesterne

Den første verdensmesteren (1886-94) het Wilhelm Steinitz, og var fra Østerrike. Deretter fulgte tyske EmanuelLasker (1894-1921), som er regnet som en av tidenes beste sjakkspillere, etterfulgt av Cubaneren J.R. Capablanca (1921-27). Den fjerde mesteren, og første russer, var AlexanderAlekhine (1927-35 og 1937-46, da han døde). I perioden 1935 til 37 var hollandske Max Euwe verdens beste sjakkspiller, og den første FIDE-verdensmesteren var russeren Mikhail Botvinnik. Nå fulgte en sovjetisk æra.

Fra 1948 til 2000 handlet sjakk-VM om Sovjetunionen, bare forstyrret av Bobby Fischer. Etter Botvinnik fulgte Smyslov, Tal, Petrosian, Spassky, FISCHER, Karpov og Kasparov (Ikke FIDE-mester; Classical World Champion). I 2000 overtok inderen Anand VM-tronen, og resten av historien kjenner vi. Selv om Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, så er det bare Anand, bulgareren Veselin Topalov og Magnus som har forstyrret den sovjetisk baserte sjakkdominansen etter at FIDE begynte å arrangere VM fra 1948.

Sjakk og tall

Det er gjort mange beregninger på forskjellige utfall i sjakk opp gjennom årene, og de fleste vet at det finnes noe sånt som 10^120 antall mulige spill, eller det man på folkemunne vil kalle uendelig mange. At hver spiller flytter brikkene sånn omtrent 6-8 meter under et enkelt sjakkparti er kanskje mindre kjent, og selvsagt helt uten betydning. Men at det eksisterer et sett med trekk som alltid vil vinne for den som begynner spillet, er kanskje mest kjent i sjakkmiljøene.

Matematikeren Ernst Zermelo viste i 1913 at det finnes en strategi som gjør at den som starter spillet, altså den med hvite brikker, vinner spillet hver gang. Problemet er bare at man så langt ikke har funnet ut hvordan, og forklarer det med mangel på datakapasitet i datamaskinene. Men alt som avhenger av datakapasitet vil løses, det vet vi jo. Så det er et tidsspørsmål før en datamaskin finner det alltid vinnende sett med sjakktrekk, og da er spillet i sin nåværende form over. Etter halvannet tusen år.

Sjakk og IQ

At dyktige sjakkspillere har høy intelligens er de fleste enige i, rent intuitivt. Men ikke alle. At det å være dyktig i quiz ikke nødvendigvis er korrelert med høy IQ er vi i stadig større grad blitt klar over. Men at dyktige sjakkspillere ikke nødvendigvis også er tilsvarende intelligente, er mindre kjent. En undersøkelse fra Oxford universitetet i 2007 viser faktisk at det motsatte kan være tilfellet. Allikevel, den tar vi med en klype salt.

Nå vil jeg tro at verdens beste sjakkspillere har en betydelig IQ. Det sies at Gary Kasparov har en IQ på 190, og at Bobby Fischers lå på rundt 185. Vi vet at Fischer tok en IQ-test da han var 15 år gammel, som viste et slikt nivå. Men som beskrevet i et tidligere innlegg i Nettavisen avhenger dette av testen og standardavviket. Noen mener at Fischers reelle IQ (standardavvik 15) lå mellom 150 og 160. Enkelte psykometrikere skal visstnok ha anslått Kasparovs reelle IQ-nivå til 135, som normalt sett er et høyt men allikevel ganske moderat nivå (1 av 100). Jeg tviler på den.

Så, hvor ligger Magnus Carlsen? Vi vet ikke, og noen gjetter selvsagt. Om Magnus noen gang vil fortelle oss det, hvis han har peiling selv, eller ønsker å teste seg og få stanset vår nysgjerrighet en gang for alle, gjenstår å se.

Lykke til i VM-kampen mot Fabiano Caruana, Magnus!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.