SKATVAL (Stjørdalens Blad): - De behøver ikke si et ord. Kom bare å gi meg en klem. Det gjør så utrolig godt i sorgen, sier Eriksen.
Det er bare noen timer siden familiens kontaktperson i politiet bekreftet at sønnen var identifisert som et at ofrene på Utøya. Eirik Eriksen og kona Gunn sitter hjemme i boligen på Skatval og tar inn over seg den alvorlige beskjeden de hadde innsett måtte komme.
Støtte av kripos
- På ett vis er det en god beskjed å få til slutt. Det har gått en uke, og jeg har gått med en gnagende følelse hele uka, forteller han.
Eirik og Gunn kjørte ned til Hole kommune og pårørendesenteret som ble opprettet på Sundvollen hotell. Der ble de tatt godt vare på av Kripos, og fikk snakke med andre pårørende og med et kriseteam.
- En av lederne i Kripos forklarte oss grundig at alle som lå skadd på sykehus var identifisert. Vi forsto at det gjensto bare en gruppe, og det var de som var kommet bort i vannet eller lå igjen døde på Utøya, sier han rolig.
Nå venter tunge tider. Eirik Eriksen har kjent på smerten før. Han har mistet en sønn tidligere og vet hva som venter han.
- Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med ungdommene som var rundt Aleksander. Sammen skal vi støtte hverandre. Det er godt å være sammen i denne stunden, sier Eirik.
Måtte engasjere seg
Aleksander hadde en stor familie, med flere søsken. Han var også blitt onkel, og onkelbarna så opp til den engasjerte og travle onkelen. Faren beskriver en gutt som hadde stor interesse i å hjelpe andre. Samtidig var han talentfull innenfor musikk, spilte både gitar og hadde eget trommesett.
- En dag skulle han bli jevngod med favorittbandet sitt Metallica, forteller faren stolt.
Sist vår reiste Aleksander land og strand rundt med Røde Kors og deres konfirmantopplegg ”På flukt”. Da han kom heim, var han enda mer engasjert i hjelpearbeid, men nå også rundt politikk.
- Aleksander sa selv at han begynte å bli voksen og måtte engasjere seg mer i det som skjedde, forteller far.
Minnemarkeringer
De gode minnene etter sønnen fyller stua. Få timer etter det endelige dødsbudskapet, har mange allerede sendt blomster. Paret har også vært og sett på blomstene som ligger på paviljongen på torget. Det varmer.
- Vi har fått råd om ikke å lese aviser eller se på nyheter på TV. Jeg har likevel fått med meg at Bandidos og Hells Angels kjørte side ved side i sin egen minnemarkering. Det er veldig stort, erkjenner Eirik, som selv kjører MC.
Hadde kontakt
Etter at Aleksander dro ned til Utøya, hadde faren kontakt med han på telefon.
- Vi ringte han onsdag eller torsdag. Vi skulle bestille ferietur til Østersund, og tilbød han å være med sammen med søstrene. Han sa han hadde det bra på Utøya, selv om det regnet. Han ønska ikke å være med oss til Sverige, han ønska å bli hjemme og slappe av etter Utøya. Det er det siste vi hørte fra han, forteller pappa Eirik og stemor Gunn.
Fortjener ikke omtale
De er enige i at de ikke ønsker å snakke om eller fokusere på gjerningsmannen som kostet Aleksander livet.
- Han fortjener ingen oppmerksomhet etter dette. Jeg forstår at det er interesse for at han blir dømt, men han fortjener å bli glemt. Vi skal reise til Utøya i en minnemarkering. Vi vil se hvor Aleksander endte sitt unge liv, sier Eirik Eriksen.
Denne saken er levert av Stjørdalens Blad.