Gå til sidens hovedinnhold

Vil stille strengere krav til flyktninger på sosialhjelp: - Tallene bekymrer

Høyre-utvalg foreslår aktivitetsplikt for flyktninger. - Virkningsløs politikk, mener SV.

Høyres mangfoldsutvalg vil stramme inn for flyktninger som mottar sosialhjelp, og foreslår nå strengere krav til aktivitet.

- I dag stilles det krav om at unge under 30 år må være i aktivitet for å kunne motta sosialhjelp fra staten. Ungdom utenfor arbeidslivet er blant våre største utfordringer. Det samme gjelder for våre nye innbyggere. Jeg mener det derfor er klokt og nødvendig å utvide aktivitetsplikten til å også gjelde for flyktninger, sier lederen av Høyres mangfoldsutvalg, Mehmet Kaan Inan, til Nettavisen.

Han mener det er viktig at det stilles krav til støtten som gis.

- Når man kommer til Norge, skal man bidra til det norske fellesskapet, påpeker han.

Les også: Reagerer på ny SSB-rapport om sosialhjelp: - Skuta er lekk, vi må tette hullet

- Alarmerende tall

Bakteppet for forslaget er en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at bare halvparten (52,7 prosent) av flyktningene er i arbeid. Til sammenligning er 72,7 prosent av hele befolkningen det samme.

Rapporten viser også at menn kommer raskere ut i arbeid, og at utdanning har stor betydning.

- Disse tallene bekymrer meg, spesielt kjønnsforskjellene. Det er egentlig alarmerende tall for velferdsstaten. Vi må derfor få flere flyktninger fra passiv tilværelse til meningsfull aktivitet, sier Kaan Inan.

Han viser til at målet er å motivere mottakerne av sosialhjelp fra passiv tilværelse og stønad, til jobb, aktivitet og lønn.

Les også: Vil ta Nav-penger fra innvandrere som ikke lærer seg norsk

- Personlig ansvar

Lederen av mangfoldsutvalget mener det hviler et spesielt ansvar på den enkelte.

- Som storsamfunn har vi et ansvar. Vi skal stille opp med gode tiltak og hindre passivitet. Men integreringsprosessen er en toveis prosess. Den enkelte innvandrer må også stille opp med egen innsats og må være villig til å ta imot jobbtilbud, sier han, og legger til:

- Vi må sette det personlige ansvaret på dagsorden, og forvente at de som kommer til Norge, også blir en aktiv del av fellesskapet.

Han tror strengere krav til aktivitet, må til for å lykkes med integreringen.

- Skal vi lykkes med integrering, kan vi ikke bare satse på introduksjonsprogram og språkopplæring alene. Vi må tenke nytt og vi må føre en politikk som stiller krav. Å stille krav er å ta enkeltmennesket på alvor, sier Kaan Inan.

Forslaget om aktivitetsplikt skal behandles av Høyres landsmøte i mai.

Les også: Erna Solberg har flesket ut 282 milliarder kroner i bistand: – Virker ikke

SV: - Virkningsløs politikk

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), er imidlertid svært kritisk til forslaget.

- Nå har regjeringen fått rapporten fra Frischsenteret som har undersøkt ordningen og konkludert med at en slik plikt ikke har fått flere ut i jobb, og mer av virkningsløs symbolpolitikk trenger vi ikke, sier Andersen til Nettavisen.

Andersen påpeker at det allerede er Navs ansvar å sikre at de som er på sosialhjelp får egnede og gode tilbud som kan bedre deres livssituasjon - og økt mulighet til å komme i jobb. Hun mener slike meningsfulle oppgaver er viktig.

- Riksrevisjonen sier at vi nå kaster bort milliarder på tiltak som ikke virker, så mer av det kan vel ingen ønske seg. Kanskje regjeringen skulle sjekke hvorfor Nav ikke får det til og hvorfor folk ikke får jobb, framfor å tro at tvang løser dette også, sier hun.

- Meningsløse opplegg

Hun mener regjeringen heller burde satse mer på tiltak som «Jobbsjansen», en ordning der hjemmeværende innvandrerkvinner kan få hjelp til å komme seg i jobb.

- Jobbsjansen, det tiltaket som har gode resultater for innvandrerkvinner, har regjeringen kastet kvinner som trenger sosialhjelp ut av. De kunne starte med å reversere det slik SV foreslår, sier Andersen.

Les også: Høyre-topp ut mot Ap: – Dobbelmoralsk på importsmitte

SV-politikeren sier samtidig at det viktige er å heve flyktningenes kompetanse.

- Arbeidsmarkedet krever kompetanse nå. Da må folk få tilbud som fører til bedre kompetanse, ikke opplegg som er meningsløse bare for å ha gjort noe, sier Andersen, og påpeker til slutt:

- God språkopplæring er også veldig bra. Men da må det må stilles krav til kvalitet på tilbudene og de må tilpasses den det gjelder.

56 prosent til innvandrere

Tall fra Statistisk sentralbyrå, viser også at 56 prosent av den økonomiske sosialhjelpen i 2019, ble utbetalt til innvandrere. Samtidig utgjorde innvandrere 45 prosent av alle mottakerne, en andel som har økt de siste årene.

Fra 2013 til 2019 har andelen innvandrere blant dem som mottar sosialhjelp økt fra 36 til 45 prosent. Til sammenlikning har andelen innvandrere i befolkningen økt fra i underkant av 12 til mer enn 14 prosent i samme periode.

Blant innvandrerne som mottar sosialhjelp, er det personer med landbakgrunn fra Asia og Afrika som dominerer.

Høyres mangfoldsutvalg arbeider med partiets asyl-, innvandrings- og flyktningpolitikk, men også med å bidra til økt mangfoldskompetanse innad i Høyre og for å rekruttere minoriteter til partiet.

Reklame

Bestselger: Slik får du kajakk til en tidel av vanlig pris