*Nettavisen* Nyheter.

Vil ta Nav-penger fra innvandrere som ikke lærer seg norsk

NAV-KUTT: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier hun vil ta sosialhjelpstønad fra innvandrere som nekter å lære seg norsk.

NAV-KUTT: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier hun vil ta sosialhjelpstønad fra innvandrere som nekter å lære seg norsk. Foto: (NTB scanpix)

- Det er ikke hjerterått, men omsorg i praksis, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om de nye kravene.

I februar sa statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen at innvandrere må lære seg norsk for å få sosialhjelp, og varslet strengere krav til de som mottar sosialstønad.

- Vi må stille krav om at innvandrere lærer seg norsk, som en motytelse for at de får sosialhjelp, var Solbergs klare tale.

Statsministeren fortalte at målet var å innføre de strenge kravene neste år, og viste til at det først må en lovendring til.

Nå er høringsnotatet klart, som Nettavisen har fått tilgang til. Der kommer det blant annet fram at kommunene må stille krav til innvandrere om norskkunnskaper.

«Det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er et økende språkkrav i arbeidslivet. For en vellykket integrering er det avgjørende at de som skal bo i Norge lærer seg norsk, og kommer i jobb og utdanning», står det i høringsnotatet.

- Avgjørende at de lærer norsk

Regjeringen foreslår å endre reglene i sosialtjenesteloven slik at det innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring, dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke klarer seg selv økonomisk.

- Plikten gjelder dem som har vært gjennom introduksjonsprogrammet, men som fremdeles har for dårlige norskkunnskaper, forteller arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Nettavisen.

Endringen skal i første omgang gjelde de yngste stønadsmottakere.

- Endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år. Når vi innfører aktivitetsplikt for alle aldersgrupper, vil språkplikten omfatte også disse gruppene, sier Hauglie.

- Hva skjer med innvandrerne som nekter å lære seg norsk?

- Innvandrere som eventuelt nekter å møte til norskopplæring, risikerer kutt i sosialhjelpen. Det er ikke straff for straffens skyld. Men det må ligge et ris bak speilet. Hvis ikke blir det bare tomme ord, sier hun.

Det påpekes i høringsnotatet at kommunene i hver enkelt sak må vurdere om det er manglende norskkunnskaper som er årsaken til manglende selvhjulpenhet.

«Hvilket språknivå en stønadsmottaker må nå for å bli selvhjulpen, vil variere, og må vurderes konkret av kommunen, basert på samarbeid med tjenstemottakeren og i tråd med prinsippet om brukermedvirkning», skriver regjeringen.

- Skal bryte spiralen

I fjor ble det utbetalt nærmere sju milliarder kroner i sosialhjelp i Norge. Tall fra januar i år viser at 56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere, og en overvekt kommer fra Afrika og Asia.

- Vi kan ikke sitte stille og se på at en hel gruppe mennesker havner passive på trygd. Det er ikke bra for det norske samfunnet, og det er definitivt ikke bra for den enkelte, sier Hauglie, og påpeker:

- Dette er en vond spiral. Dårlig språk fører til at innvandrere ikke kommer i jobb, som igjen fører til dårlig integrering. Dette tiltaket skal bidra til å bryte spiralen.

Hun sier vi må tørre å stille krav til innvandrere og flyktninger.

- Det er ikke hjerterått, men omsorg i praksis. Nå skjerper vi kravene til norskopplæring, fordi vi ønsker at innvandrere skal bli en fullverdig del av det norske samfunnet, sier statsråden.

Hauglie mener bærekraften i velferdssamfunnet trues om ikke dette gjøres, og påpeker at flere innvandrere i arbeid, også vil redusere fattigdom.

- Ledigheten har falt kraftig, og flere kommer seg i jobb - også flere innvandrere. Men en for stor gruppe faller utenfor. Skal vi ha råd til å betale for fremtidens skoler og helsevesen, må en større andel være med å bake kaken, sier hun.

- Skal få pushet

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), forteller at regjeringen samtidig gjør endringer i integreringsloven, som nylig ble sendt ut på høring.

- Der foreslår vi å styrke norskopplæringen for innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet med tydeligere mål og kompetansekrav til lærerne. Mange av de som allerede har avsluttet introduksjonsprogrammet har for dårlige norskkunnskaper til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv, sier Sanner til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

TJENER PÅ DET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener kommunene har alt å tjene på å stille strenge krav til norskopplæring. I februar sa statsminister Erna Solberg til Nettavisen at vi må stille krav til innvandrere som får sosialhjelp. Foto: (NTB scanpix)

Sanner viser til at hovedmålet med forslaget er at flere innvandrere skal få det «pushet» og den opplæringen de trenger for å komme seg opp på et nivå i norsk som er nødvendig for å få jobb, og for å delta fullt ut i lokalsamfunnet.

- Kommunene har derfor alt å tjene på å stille strenge krav til norskopplæring, og på å bidra til at flere får så gode norskkunnskaper til at de kan komme i jobb, sier han.

Han understreker at dette i høyeste grad angår norske kommuner.

- Innvandrere og flyktninger bor i kommuner, og det er kommunene som må håndtere at innvandrere ikke kommer seg i jobb på grunn av mangel på norsk språk. Kommunene har derfor alt å tjene på å stille strenge krav til norskopplæring, og på å bidra til at flere får så gode norskkunnskaper at de kan komme i jobb, sier Sanner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.