RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil vi at internett skal være slik?

(Montasje/Nettavisen)
Sist oppdatert:
Musikkindustrien vakler noe voldsomt - og ønsker å ta med seg hele internett i fallet.

KOMMENTAR: Innen 10. juli skal Telenor svare platebransjens internasjonale interesseorganisasjon IFPI i forbindelse et søksmål organisasjonen har anlagt mot Telenor for å få telegiganten til å sensurere tilgangen til The Pirate Bay.

IFPI mener at Telenor må blokkere tilgangen til nettstedet, og at de har et medvirkningsansvar til den ulovlige fildelingen som selskapets kunder begår på nettstedet.

Vil vi at internett skal være slik?
Telenor på sin side hevder ganske hardnakket at det å gå på internettleverandørene er helt feil adressat, og at Telenor kun har et ansvar for å overvåke nettet, ikke brukerne sine.

I praksis betyr det at Telenor holder en oversikt med at nettet fungerer som det skal, og gjør ting hvis det er noe som ikke er som det skal – men at hva brukerne gjør med sin nettilknytning er andres ansvar.

VM i dårlige sammenligninger
Dette har utviklet seg til et verdensmesterskap i analogier, der en trekker sammenligninger med at posten ikke kan lese gjennom alle brev og pakke som sendes, sånn i tilfelle det er noe ulovlig der – eller at det ikke er veivesenets jobb å spørre sjåfører om hvorfor de er ute og kjører midt på natta.

Ingen av analogiene er helt presise, men prinsippet er ganske enkelt: Internettleverandører er ikke politi, og bør derfor ikke bedrive overvåking – eller sensur for den saks skyld.

Underholdningsbransjen, og i særdeleshet musikkindustrien, er derimot av en helt annen oppfattelse: De mener at de bør kunne gå rett til nettleverandører og be dem sensurere tilgang til nettsteder de ikke liker. Uten rettsvesenets kvalitetssikring.

Dette mener de er nødvendig for at de som rettighetshavere skal kunne håndheve sine rettigheter.

Er det greit at private aktører skal bestemme hvilke nettsider som skal være lovlige?
Er det greit at private aktører skal bestemme hvilke nettsider som skal være lovlige?

Skal du og jeg få sensurere internett?
Hvis de vinner fram med dette synspunktet åpner det for en ganske spesiell presedens: I praksis bør det bety at alle som sitter på opphavsretten til noe, og ser dette bli brukt uten lov, også bør kunne gå til nettleverandøren og si «den siden der bryter mine rettigheter, vennligst sperr den med en gang». Og så skal nettleverandøren ta mitt ord på det.

Med tanke på at alle i praksis er rettighetshavere til noe, så vil en raskt kunne se at tilgangen til verdens nettsteder vil forsvinne ganske fort.

Hvis jeg bare for min egen del tenker på all uautorisert bruk jeg har oppdaget av mine åndsverk, så ville det vært noen titalls nettsteder som ville vært stoppet. At det er hundretusenvis av nordmenn som er i samme situasjon er ikke utenkelig.

Det kan ikke være internettleverandøren som skal ta stilling til alle disse kravene – og jeg kan vanskelig se hvorfor retten skal pålegge nettleverandørene dette ansvaret heller. Det er ingen som har bedt Oslo kommune stenge av nedre deler av Karl Johan, selv om det foregår åpenlyst narkotikasalg der.

Er piratkopiering den store, stygge ulven?
Men musikkbransjen mener altså at dette er riktig, for bransjen opplever nemlig et stort problem: De selger ikke like mange CD-er som de gjorde for noen år siden. De ser ut til å mene at det er deres ukrenkelige rett å selge like mye musikk, uansett hvordan verden utvikler seg. Samtidig har forbruket av musikk økt kraftig, og bransjetopper kan ikke se noen andre grunner til dette enn piratkopiering av musikk på internett.

At piratkopiering har hatt en del av skylden for dette skal man ikke være naive nok til å benekte, men situasjonen er vanvittig mye mer komplisert enn det musikkbransjen hevder. Mye sterkere konkurranse fra film- og spillindustrien er én viktig faktor.

Tilgjengelig over alt, hele tiden
En annen viktig sak er at musikk aldri har vært mer tilgjengelig nå, og det er ingen grunner til å gå på butikken for å kjøpe en ny singel, når du uansett blir bombardert med de siste hitene på blant annet et utall TV-, radio- og nettradio.

Telenor jobber med å skaffe musikkbransjen nye inntekter i en digital verden. Takken er søksmål.
Telenor jobber med å skaffe musikkbransjen nye inntekter i en digital verden. Takken er søksmål.

Inntredenen av musikktjenester som Spotify og Wimp er også med på å nesten utradere behovet for å piratkopiere musikk (og behovet for å kjøpe nye CD-er), samtidig som musikkbransjen har gode inntektsmuligheter. (Ironisk nok er Telenor en av aktørene som står bak fremtidens inntektskilder for musikkbransjen – og IFPI trekker dem til retten.)

Vil ikke dele bakgrunnen for sine påstander
Mange trekker i denne diskusjonen også fram at når CD-en ble lansert, så var det mange som kjøpte gammel musikk på nytt. Etter noen år har folk stort sett den gamle musikken de trenger, og derfor vil salget naturlig falle noe.

For et par uker siden kontaktet jeg IFPI for å få tak i litt bedre statistikk om hvordan den reelle utviklingen i salget har vært de siste årene, i forhold til blant annet nyutgivelser, salg av back catalog, inntekter fra andre distribusjonskanaler og en del andre elementer. Men å dele denne typen statistikk, som faktisk kan underbygge eller slå beina under bransjens påstander, er de ikke villig til å dele. De er faktisk ikke engang villig til å besvare henvendelsen.

Dette er den samme bransjen som benytter gigantiske kampanjer til å informere sine kunder om at de produserer dårligere musikk i dag enn de gjorde for noen år siden.

Salgsfall rettferdiggjør ikke angrep
Bransjen bruker mye tid på å si at salget har falt så så mange prosent i året de siste årene, og at det nærmest rettferdiggjør ethvert angrep på internett. Men musikkbransjen er ikke den eneste bransjen i verden som opplever at konkurranse og endrede forbruksmønstre skaper problemer for bransjer som har levd svært godt i mange år. Men de fremstår som den eneste bransjen som har startet en krig mot sine egne kunder, uten at de har vært utpreget villig til å tilpasse seg ønskede forbruksmønstre.

Avisbransjen opplever et betydelig opplagsfall fra år til år, på samme måten som musikkbransjen selger færre CD-er. Men forskjellen er at den ene bransjen forsøker å tilpasse seg.
Avisbransjen opplever et betydelig opplagsfall fra år til år, på samme måten som musikkbransjen selger færre CD-er. Men forskjellen er at den ene bransjen forsøker å tilpasse seg.

Du kan for eksempel ta en prat med landets avisredaksjoner og høre hvordan endrede forbruksmønstre er i ferd med å totalt ta knekken på en lang rekke papirredaksjoner. I mediebransjen blir ansatte i redaksjoner som sjelden eller aldri har opplevd nedgangstider sagt opp over en lav sko – og opplagstallene til norske giganter som VG og Dagbladet faller betydelig år for år.

Men du ser ikke disse saksøke Telenor, fordi den gamle forretningsmodellen begynner å bli litt vanskelig å leve med, og fordi nettoperatøren gjør det mulig å få tilgang til konkurrenter. I nedgangstider så fortsetter nesten alle norske nettredaksjoner å gi bort stoffet sitt helt gratis til leserne, mot litt eksponering for reklame.

Reklame i disse tider er derimot ikke verdens tryggeste fundament, og det jobbes derfor iherdig rundt omkring for å finne andre måter å tjene penger på. Det siste tiåret har derimot underholdningsbransjen, og i særdeleshet musikkbransjen, brukt sine krefter på klamre seg til sviktende modeller.

Har forstått noe
Alt er heldigvis ikke helt svart. Etter snart et tiår med en håpløs kamp mot piratkopiering, har bransjen innsett at det kanskje er en fordel å tilby et attraktivt alternativ til piratkopiering. Til tross for at musikkbransjen har hevdet at det ikke går an å konkurrere mot gratis piratkopiering, så er nettopp tjenester som Spotify og Wimp med på å bevise at det er mulig – selv om tjenesten fortsatt er langt fra perfekte.

Det er ikke lenger noen grunn til å laste ned et album fra Pirate Bay for å sjekke om det er verdt å bruke 160 kroner på det. En kan enklere sjekke det på Spotify – og ofte finner en da ut at «jo, platebransjen har rett: Det produseres mye dårlig musikk for tiden».

Spotify er et godt eksempel på at et lovlig alternativ både kan utkonkurrere piratkopiering, samtidig som det er gratis.
Spotify er et godt eksempel på at et lovlig alternativ både kan utkonkurrere piratkopiering, samtidig som det er gratis.

Men innimellom dukker det opp en go’bit. Min nye favorittplate hadde jeg aldri oppdaget om det ikke var for Spotify, og etterpå kan det godt hende at mobilregningen min blir belastet med noen ekstra kroner ved et kjøp gjennom Wimp.

Filmbransjen må komme etter
Nå mangler det bare at film- og tv-bransjen følger etter og gir oss gode, lovlige alternativer. Noe testes ut i Sverige (og kommer kanskje til Norge), men det er fortsatt langt igjen - og det største problemet er definitivt i det rettighetshelvete som TV-serier befinner seg i.

Om en lykkes vil du garantert se at en ikke trenger å sensurere The Pirate Bay for å knuse piratkopieringen. Piratkopieringen kan utkonkurreres. Problemet har vært, og er stort sett fortsatt, at det ikke finnes noen gode, lovlige alternativer.

I USA oppdaget jeg nylig at det er noen som har klart å lage en forretningsmodell ut av å leie ut DVD-er fra automater til én dollar per døgn. Om du kunne se en spillefilm for det dobbelte av denne prisen, pluss moms, på internett... hvor mange ville da syntes det var verdt å piratkopiere?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere