RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil vurdere lovligheten av Krim-avstemningen

DAVOS, SVEITS 20140124. Leder i Europarådet Thorbjørn Jagland fotografert under World Economic Forum i Davos, Sveits.
DAVOS, SVEITS 20140124. Leder i Europarådet Thorbjørn Jagland fotografert under World Economic Forum i Davos, Sveits. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Europarådets leder Thorbjørn Jagland har bedt en internasjonal ekspertgruppe om å vurdere lovligheten av folkeavstemningen på Krim om løsrivelse fra Ukraina.

Kiev/Oslo (NTB): Også den russiske loven som åpner for å innlemme andre lands territorier, vil bli vurdert, opplyser Jagland til NTB.

Det er Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving, den såkalte Venezia-kommisjonen, som er bedt om å vurdere den omstridte folkeavstemningen på Krim-halvøya. Kommisjonen, som er underlagt Europarådet, regnes for å være verdens fremste instans i forfatningsspørsmål. Alle Europarådets 47 medlemsstater er medlemmer, i tillegg til en rekke andre land.

Det er imidlertid uvisst om kommisjonen vil bli ferdig innen søndag, da folkeavstemningen etter planen skal avholdes.

Det prorussiske, selverklærte nye lederskapet på Krim inviterte mandag observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) til å overvære folkeavstemningen 16. mars, som verken myndighetene i Kiev eller Vesten har anerkjent. Russland har derimot uttalt at Krim har all rett til å bli russisk.

PRORUSSISK STATSMINISTER: Sergei Aksyonov (bildet) ble utnevnt til statsminister for Krim 27. februar 2014. Ukrainas president, Oleksandr Turchynov, erklærte 1. mars at utnevnelsen av Aksynov strider med grunnloven. Her ser du et medlem av den prorussiske forsvarsenheten som sverger troskap til det nye styret på Krim.


Krisehjelp

Jagland dro mandag til Kiev sammen med Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz for å tilby Ukrainas nye makthavere politisk krisehjelp. Han frykter at konflikten i Ukraina kan eskalere dersom striden med Russland polariseres ytterligere.

– Det kan være en fare for det. Nå må vi jobbe hardt for en politisk løsning, sier Jagland til NTB.

I Kiev sto møter med fungerende president Oleksandr Turtsjynov og statsminister Arsenij Jatsenjuk på programmet. Samtalene dreide seg først og fremst om hvordan reformarbeidet som har pågått i flere år, skal videreføres. Jagland har allerede utnevnt en egen utsending til Ukrainas parlament som skal påse at alle lovendringer skjer i samsvar med Europakonvensjonen.

– Vi stiller vår ekspertise til rådighet. Europarådet vil også påse at minoritetens rettigheter blir ivaretatt. Dette har vi diskutert med presidenten og statsministeren, sier Jagland.

Fakta: Fakta om Krim-halvøya

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Autonom republikk i Ukraina. Byen Sevastopol sør på halvøya, der både Russlands Svartehavsflåte og Ukrainas flåte har sin hovedbase, er et eget administrativt område.
  • Befolkningen var i 2007 på 1,9 millioner. I 2001 var 58,3 prosent av innbyggerne russere, 24,3 prosent ukrainere og 12,1 prosent krimtatarer.
  • Siden antikken har mange folkeslag kjempet om kontrollen over halvøya.
  • Fra 1438 til 1783 var Krim senter i et krimtatarisk khanat. Russland okkuperte halvøya i 1770-tallet under Katarina den store og anla en rekke nye byer som ble befolket med etniske russere.
  • Etter at Russland gikk til krig mot Det osmanske rike i 1853, invaderte tyrkernes allierte Frankrike og Storbritannia halvøya i 1854 i det som ble kjent som Krimkrigen 1854-1855.
  • Fra 1921 var Krim en autonom krimtatarisk republikk under Russland.
  • I 1944 ble krimtatarene forvist til Sentral-Asia av Josef Stalin, anklaget for å ha samarbeidet med de tyske okkupantene. Først i 1988 fikk krimtatarene lov til å vende tilbake.
  • I 1954 ble Krim overført fra Sovjetunionen til Ukraina på initiativ fra Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov, som selv var etnisk ukrainer.
  • I januar 1991 fikk Krim igjen selvstyre, denne gangen som del av Ukraina, som samme år ble en selvstendig stat. Russland har en avtale om bruk av flåtebasen i Sevastopol fram til 2042.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, NTB) (©NTB)

Reformprogram
For to år siden iverksatte Europarådet sitt største reformprogram noensinne i Ukraina.

– Vi så hva som kunne komme. Vi så at korrupsjonen kunne ta knekken på hele landet, at Ukraina ikke hadde et uavhengig rettsvesen eller parlament. Vi så faren for at folket kunne gjøre opprør. Og det er jo akkurat det som har skjedd, sier Jagland.

Nå handler det om å få de nye makthaverne til å spille på lag. Men Jagland tror ikke at de vil vende et døvt øre til Europarådets reformkrav.

– De er under en hardt press fra det sivile samfunnet. Derfor er de nødt til å lytte til oss, sier Jagland, som mener Europarådet har enorm tillit blant folk i Ukraina.

– De har sett at vi har holdt en upartisk linje, understreker han.

Granske
Europarådet varsler i tillegg at det vil se på urolighetene på Maidan-plassen og hva som skjedde da regjeringen til Viktor Janukovitsj ble styrtet.

– Vi vil etterforske hva som skjedde i forbindelse med demonstrasjonene, sier Jagland.

– Flere har de siste dagene kritisert utenriksminister Børge Brende og andre vestlige ledere for ikke å ta klart avstand fra de høyreekstreme elementene i Ukrainas nye regjering. Hva er ditt inntrykk?

– Det finnes høyreekstreme elementer, men de har ingen framtredende rolle. Jeg ser ingen tegn til at Ukraina er i ferd med å bevege seg i en ekstrem retning, sier Jagland.

Han ønsker ikke å kommentere den russiske presidenten Vladimir Putins tilsynelatende steile holdning overfor Ukraina.

– Russerne pleier å være steile, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere