Ville bare «leke»

Foto: Scanpix

«Arnt» voldtok datteren for krydder i tilværelsen. Reflekterer onde handlinger ondskap?

08.04.10 12:51

KOMMENTAR: I boken «Forbrytelse og selvforståelse. Om menn som begår seksuelle overgrep mot barn» har forfatter, prest og klinisk sexolog Knut Hermstad intervjuet syv mannlige overgripere. Fokuset er på de dømtes egne erfaringer og tanker rundt ugjerningene.

Bakgrunn for kommentaren:
- Pedofili var krydder i tilværelsen

Søkte seksuell variasjon
Det kan være vanskelig å forstå overgripere og deres motivasjon for å forgripe seg på andre, ikke minst barn. Mange vil ikke forstå. Det kan kanskje være lettere å akseptere om vi finner svar i psykopatologi, personlighetsavvik eller traumatiske hendelser i overgripernes egen oppvekst.

Men hva når det ikke foreligger slike typer forklaringsgrunnlag for overgrepene? Kan det være andre, mer fordekte arr under overflaten som er årsaken eller kan man rett og slett snakker om et annet mørke?

I de fleste kulturer er det moralsk og juridisk forbud mot pedofili. Seksuelle handlinger overfor barn betraktes stort sett som alvorlige forbrytelser fordi man mener at barns psykiske utvikling kan bli skadet ved seksuell kontakt med en voksen. Hos «Arnt» var overgrepene et uttrykk for «utforskertrang», «nysgjerrighet» og «ønsker om seksuell variasjon».«Arnt ville «leke» og han bestemte seg for å se bort fra den prisen datteren dermed måtte betale.

- Unngå demonisering
Hermstad sier det er viktig å unngå en demonisering av overgriperne, at de er onde og uhelbredelige mennesker:

- På mange måter er overgripere mennesker som du og jeg; under bestemte forutsetninger kunne hvem som helst av oss begått slike handlinger. Selv om vi ikke skal godta deres handlinger må vi forsøke å forstå årsakene til at de handlet som de gjorde. Dersom vi forstår årsakene kan vi også gjøre noe målrettet og effektivt for å utvikle gode hjelpetilbud.

Reflekterer onde handlinger ondskap?
Likevel skriver han også at «det er grunn til å tro at en streng straff i overgrepssaker rent faktisk avspeiler en oppfatning om at onde handlinger henger sammen med en tilsvarende ondskap hos den dømte». Og videre at «retten i det minste legger til grunn for at det finnes elementer av ondskap hos gjerningspersonen».

Hva fikk «Arnt» til å begynne å «leke»?
Hos flere av de intervjuede incestfedrene er en tydelig skamproblematikk fremtredende. Hos «Arnt» er den lite til stede. Flere av de andre overgriperne var psykisk langt nede, og Hermstad påpeker at deres handlinger kan ha vært motivert av problemer som emosjonelt kunne drive dem til å gjøre som de gjorde. «Arnt» derimot hadde ingen indre konflikter som drev ham, ingen smerte som plaget. Alt peker på at han hadde en god barndom og han tegner selv et bilde av en velfungerende familie. Utdanningsmessig og sosialt tilhører han «arbeiderklassen».

Selv om overgrep er skremmende i seg selv, er det én ting i denne sammenhengen som slår meg som ekstra fryktinngytende: Om spørsmålet over ikke kan besvares med en diagnose, men med ren og skjær ondskap.

FLERE KOMMENTARER:
Røyker for å unngå mat
Skjult bak maskefjes
Samfunnets siste tabu?
Voldelig likestilling
Bør valpefettet slankes?
Når jobben blir livet
Skryter vi på oss poteten?
Når døden blir mote

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag