Gå til sidens hovedinnhold

Ville den allmenne rettsfølelse i Eirik Jensen-saken blitt støtt hvis han var på frifot frem til Høyesteretts dom i saken?

Finnes det noen alminnelig rettsfølelse i Jensen-saken?

Skrevet av: Ole Christian Høie, pensjonert advokat.

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

Først frifant juryen Eirik Jensen for den alvorlige hasjtiltalen. Lagdommerne overprøvde imidlertid juryens bevisvurdering og opphevet dommen.

Les også: Skrev 36 sider langt brev på cellen: Eirik Jensen tordner mot fengselsdommen

Nylig falt det ny dom, og denne gangen fikk Jensen lovens strengeste straff – 21 års fengsel. Jensen anket dommen på stedet, men samtidig ble han pågrepet i rettslokalet og satt i varetektsfengsel, og nå fikk Spesialenheten medhold i sitt krav om fengsling i 8 uker til, begrunnet med at allmenhetens rettsfølelse ville bli støtt dersom han skulle være på frifot til en rettskraftig dom er på plass.

Hva er egentlig den allmenne rettsfølelse?

Forbrytelsene Jensen ble dømt for i Borgarting lagmannsrett hadde en strafferamme på over 10 år, og ved avgjørelsen av varetekstspørsmålet skal det da blant annet legges vekt på om det kan støte allmennhetens rettsfølelse om vedkommende er på frifot. (Straffeprosessloven § 172).

Jensen har fremholdt at han har vært en fri mann i 2.5 år etter at dommen i tingretten falt og har sagt at han vil møte i retten og bidra til sakens opplysning (Dagbladet - «Slik var dommedagen»). Aktor Guro Glæ-rum Kleppe i Spesialenheten ga uttrykk for at det var grunnlag for pågripelse, og «at allmennhetens rettsfølelse ville bli støtt av at Jensen er på frifot fram til rettskraftig dom». (Nettavisen 19.06).

Les også: Eirik Jensens samboer om den dramatiske pågripelsen: - Minner om en maktdemonstrasjon

Ifølge lagmannsretten er saken så alvorlig at det vil kunne svekke tilliten til rettsvesenet dersom han får gå fri, og retten legger ikke avgjørende vekt på at saken er anket inn for Høyesterett.

A-magasinet hadde et innslag om folks alminnelige rettsfølelse i november 2011. Der ble det vist til en tale Advokatforeningens daværende leder, advokat Anders Stray Ryssdal hadde holdt, der han hevdet følgende: Begrepet den alminnelige rettsfølelse er en strikk, et upresist begrep, som ikke bare folk flest, men også lovgivere og jurister viser til for å begrunne sin egen oppfatning når de ser seg selv i speilet. Og to av landets fremste kriminologer på den tid, professorene Nils Christie og Ragnar Hauge, var sterkt i tvil om hva det egentlig var snakk om. Mens Christie forbød studentene å bruke begrepet hvis de ikke samtidig nøyaktig definerte hva de mente, lurte Hauge på om denne retts-følelsen finnes. Det er snakk om et ullent begrep uten særlig innhold – og det er knapt noen som vet hva den betyr, hvis den i det hele tatt finnes.

Les også: Elden presenterte meningsmåling i retten: – Flertallet blir ikke støtt av at Jensen er fri

Finnes det noen alminnelig rettsfølelse i Jensen-saken?

Hvis et flertall i befolkningen er enig i at Jensen er skyldig og i at han ikke har fått for streng straff, foreligger det ingen krenkelse av den alminnelige rettsfølelsen.

Men hva hvis situasjonen faktisk er motsatt – at et flertall ikke anser Jensen skyldig i tiltalen for medvirkning til import av hasj?

Dommen er på det punktet avsagt på basis av Cappelens vitneforklaring alene, og det var i Cappelens interesse å sverte Eirik Jensen mest mulig for å få maksimal strafferabatt, hvilket han også fikk. I så fall finnes det en rettsfølelse som er krenket, men om den er alminnelig, bortsett fra at mer enn 50 % mener det, er ikke godt å vite. Det blir kanskje, som Stray Ryssdal hevdet, mer et spørsmål om hva du eller jeg mener når vi spør oss selv om dette.

Les også: Eirik Jensen om fengselsoppholdet: - Jeg sliter skikkelig

Kommentarer til denne saken