*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Ville vi taklet spanskesyken?

Bildet viser politimenn i Seattle i USA som er iført munnbind som smitteverntiltak under spanskesyken i 1918-1919.

Bildet viser politimenn i Seattle i USA som er iført munnbind som smitteverntiltak under spanskesyken i 1918-1919. Foto: Wikimedia Commons

Norge sliter med å håndtere korona-pandemien, selv om viruset faktisk ikke anses å være veldig dødelig. Betyr dette at et mer aggressivt virus vil kunne lamme samfunnet vårt fullstendig?


Elin Ørjasæter skriver den 13.03.20 et glimrende innlegg i Nettavisen, hvor hun blant annet stiller en rekke viktige spørsmål, som absolutt fortjener å bli besvart av personer med større kompetanse innen smittevern og beredskap, enn hva jeg besitter.

I stedet vil jeg kommentere det jeg oppfatter er Ørjasæters budskap, om at det faktisk kan komme noe godt ut av denne Corona-pandemien, vel å merke hvis vi evner å lære av den.

Hva gjorde vi riktig? Når - og hvorfor - gjorde vi gale vurderinger? Hva kunne vi gjort annerledes? Hva må virkelig forbedres neste gang dette skjer?

Trening gjør mester

Vi må med andre ord betrakte denne relativt milde pandemien som en gyllen anledning til å forberede oss til den dagen vi rammes av en pandemi som virkelig mener alvor. Det er nemlig en kjensgjerning at korona-viruset forårsaker relativt milde symptomer hos et flertall av de som blir smittet.

Hva hvis sykdommen hadde blitt utløst av et mye mer aggressivt virus? Hvordan ville vi som samfunn ha taklet det? Hvis helsevesenet holder på å bryte sammen på grunn av korona-viruset, hva vil komme til å skje den dagen vi møter en pandemi som krever helt andre tiltak og intervensjoner?

LES OGSÅ: Takk Gud for korona. Når dette er over er Norge blitt tryggere

Det kan i den forbindelse være hensiktsmessig å trekke frem den såkalt spanskesyken som ett eksempel på hvordan det kan arte seg dersom verden utsettes for et influensavirus med høy smittefaktor og høy dødelighet.

Spanskesyken var altså en influensaepidemi som i tidsrommet 1918 – 1920 bredte seg ut over store deler av verden, og som derfor utviklet seg til en pandemi.

En enorm dødelighet

Dødeligheten var enorm; man mener at mellom 50 og 100 millioner mennesker døde som en følge av den verdensomspennende epidemien. Bare i Norge døde omtrent 15000 mennesker.

Spanskesyken nådde fire bølgetopper med smitte og dødsfall i løpet av de to årene den herjet. Den første bølgen kom våren 1918, det vil si mens første verdenskrig - og nedslaktingen av guttungene ved frontlinjene - fortsatt pågikk med full styrke.

(Les videre etter målingen)

Den andre bølgen kom utover høsten det samme året, og rammet verdensbefolkningen med full styrke idet freden ble feiret i november. Tredje bølge oppstod ved juletider, og strakte seg gjennom vinteren 1919. Fjerde bølge kom i 1920.

Man vet i dag at pandemien ble forårsaket av influensavirus A, subtype H1N1, og man mener at forklaringen på virusets høye virulens ligger i virusets genetiske struktur. Sannsynligvis hadde viruset spesielle egenskaper som gjorde det mindre sårbart for det humane immunapparatet.

LES OGSÅ: Luftbåren korona-smitte: Et marginalt problem

Det spesielle med spanskesyken, sammenliknet med andre influensaepidemier, var at mennesker i 20 – 40 årene ble spesielt hardt rammet. Menn i alderen 25 – 29 år hadde de høyeste dødsratene.

Muligens klarte eldre personer seg bedre fordi de hadde en viss immunitet (de hadde i så fall vært eksponert for liknende virus tidligere i livet).

Smitte og symptomer

Viruset spredte seg gjennom dråpesmitte mellom mennesker. De mest vanlige influensasymptomene var intens hodepine, nakkestivhet, brystsmerter og hoste. Men det ble også rapportert om blødninger fra ulike organer, herunder lungene.

Selve influensaen varte fra to dager til èn uke, men deretter fulgte altså ettersykdommene, hvor særlig bakterielle lungebetennelser var hyppig forekommende. På den tiden fantes verken antibiotika eller antivirale medisiner. Forekomsten av tuberkulose var dessuten høy på den tiden.

Den høye dødeligheten kan også forklares med tilleggsfaktorer som en utbredt fattigdom, en nedsatt allmenntilstand hos store befolkningsgrupper, grunnet mangelfull ernæring gjennom krigsårene, og primitive sanitære forhold mange steder.

Skulle det samme viruset ha forårsaket en pandemi i dag, ville det ganske sikkert ikke gitt den samme dødeligheten, verken i Norge eller i andre land med tilsvarende velstandsutvikling.

For Norges del ville en rekke faktorer være med på å redusere dødeligheten; en velutviklet samfunnsstruktur, tilfredsstillende sanitære forhold, et godt utbygd helsevesen, et velfungerende smittevern, en generell god ernæringsstatus, og (forhåpentligvis) god tilgang på medisiner og øvrige helseartikler.

Likevel er det en kjensgjerning at influensaviruset som forårsaket spanskesyken, var spesielt virulent, og at det særlig rammet luftveiene. Man regner med at på den tiden spanskesyken herjet i landet vårt, var èn million nordmenn smittet. Viruset var med andre ord svært smittsomt.

Fremtidige utfordringer

Den dagen det dukker opp et tilsvarende virus i fremtiden, kommer vi som samfunn til å få helt andre - og mye mer alvorlige - utfordringer enn de vi møter i forbindelse med dagens pandemi.

Måten vi håndterer dagens utfordringer på, vil derfor kunne få betydning for utfallet av fremtidige virusepidemier.

LES OGSÅ: Dette kan bli en makaber landskamp mellom Norge og Sverige

En god håndtering innebærer også refleksjon og ettertanke. Vi må evne å lære av de erfaringene vi gjør oss i løpet av denne pandemien, og knytte denne lærdommen opp mot erfaringer vi har med oss fra tidligere pandemier.

Jeg håper derfor Elin Ørjasæter har rett i at det vil komme noe godt ut av den pandemien vi i dag bakser med, nemlig erfaringsbasert kunnskap. La oss bare håpe at denne kunnskapen forvaltes godt ved neste korsvei.

En bønn til Vår Herre

Mens Ørjasæter takker Gud for korona-viruset, velger jeg i stedet å be en stille bønn til Vår Herre om at han forsøker å gjøre våre politikere og myndighetspersoner mer proaktive i fremtiden. Det har unektelig vist seg at lang responstid kun vil forverre og forlenge en pandemisk krise.

Den dagen vi utsettes for en enda dødeligere pandemi, bør det derfor handles resolutt og målrettet på et tidligere tidspunkt enn hva som var tilfelle denne gangen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag