Russland har natt til torsdag angrepet en rekke militære mål i Ukraina og sendt bakkestyrker over grensen. Samtidig har president Vladimir Putin kommet med kraftige trusler mot andre land i en direktesendt TV-tale.
Les også: Putin har satt i gang invasjonen i Ukraina: Flere byer angrepet
Den russiske presidenten truet andre land og gjorde det klart at ethvert forsøk på å hindre den russiske operasjonen vil føre til «konsekvenser som de aldri har opplevd».
- Jeg tror ikke det vil komme soldater fra Nato inn i denne konflikten. Men det vil forundre meg om det ikke blir en massiv opptrapping av våpenforsyninger til Ukraina. I tillegg vil ganske sikkert USA og andre Nato-land bistå med etterretning, sier forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, til Nettavisen.
Gunnar Stavrum: Dette er en advarsel Norge ikke kan ta alvorlig nok
- Under Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina holdt amerikanerne seg utenfor. Men de forsynte likevel britene med etterretningsinformasjon. Om amerikanerne forsyner ukrainerne med etterretning og forsterker deres kommunikasjonssystemer, kan det gi ukrainerne store fordeler. Da vil det være vanskeligere for russerne å overraske dem, sier han.
- Kan bli cyberangrep og sabotasje i Norge
Ulriksen, som har forsket på russisk sikkerhetspolitikk i flere tiår, sier spenningen mellom Nato og Russland vil øke ganske kraftig i tiden framover.
- Nå har russerne nesten alle sine konvensjonelle styrker utplassert i nærheten av Ukraina. Hvis de skal foreta seg noe andre steder, blir de nødt til å ty til hybride midler. Det jeg er mest bekymret for her hjemme, er at det kan bli mye cyberangrep og sabotasje i Norge. Norge er en ekstremt viktig gassleverandør til Europa. Hvis Russland beslutter å stenge gassforsyningene til europeerne for å ramme dem, vil krisen bli mye større dersom også norsk gass rammes, sier Ulriksen.
- Her må vi ikke være naive. Vi må innse at Norge er strategisk viktig som energileverandør, og at dette kan gjøre oss til et mål. Europa vil være ekstrem avhengig av oss hvis russerne kutter gassforsyningene. Hvis det da skulle skje noe med norsk gasslevering samtidig, ville det være helt krise. Det er lurt å være føre var, sier han.
Les også: Nyhetsstudio: Ukraina-krisen
Ulriksen mener norske myndigheter bør vektlegge russiske cyberangrep og sabotasjer i Norge i sine sikkerhetsvurderinger.
- Hvis jeg satt i den norske regjeringen, ville jeg vurdert å mobilisere noen av heimevernsoldatene til å beskytte norske gassanlegg og andre viktige strategiske punkter mot angrep eller sabotasje. Hvis man bruker heimevernsoldater, kan det ikke tolkes som offensivt, sier Ulriksen.
- Betalt for å tenke mørke tanker
- Men tror du at det er en reell risiko for russisk sabotasje mot norske gassanlegg, Ulriksen?
- Jeg vet ikke. Jeg er betalt for å tenke mørke tanker. Når krigen først er i gang kan mye skje som vi ikke kan forutse nå. Derfor gjelder det å handle i forkant, og ikke mobilisere først når ting har gått i luften. Da vil det være for sent. Norge mobiliserte fint lite i 1939. Hvis vi hadde mobilisert i 1939, hadde vi ikke opplevd det som skjedde i 1940, sier han.
Støre: - Tar sikkerheten på våre anlegg på største alvor
Statsminister Jonas Gahrs Støre (Ap) og forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) stilte til en felles pressekonferanse torsdag ettermiddag. Der kunne både Støre og Enoksen forsikre om at norske anlegg er godt sikret mot eventuelle sabotasjer.
- Jeg kan forsikre om at vi tar sikkerheten på våre anlegg på største alvor. Det har vi rutiner og erfaringer med. Og det legger vi også vekt på nå. Også kan jeg understreke det Ursula von der Leyen sier både i går og i dag, og som hun sa til meg. Betydningen av Norge som en stabil og langsiktig leverandør av gass - det blir ikke mindre viktig nå - når de lever med usikkerheten i forhold til Russland, sier statsminister Støre under pressekonferansen til Nettavisen.
Forsvarsminister Enoksen sier det ikke er aktuelt å mobilisere heimevernet for å beskytte norske anlegg.
- Våre anlegg er godt beskyttet og vil bli ivaretatt. I forhold til cyber så er det ting som vi er spesielt oppmerksomme på i disse tider. Også i forhold til energiforsyning, sier Enoksen til Nettavisen.
- Mobilisering av heimevernet er ikke på dagsorden nå, sier han.
- Attraktivt mål for russiske cyberangrep
Ulriksen er ikke alene om å være bekymret for sårbarheten til norske gassinstallasjoner i kjølvannet av Ukraina-invasjonen.
Nupi-forsker Jakub Godzimirski sier til Klassekampen på onsdag at norsk olje- og gassproduksjon er et attraktivt mål for russiske cyberangrep og sier Norge må være forberedt på slike angrep.
- Kontrollen over energi er en viktig del av den strategiske tenkningen fra Russlands side. I sommer vil det bli nødvendig å fylle opp gasslagrene for å møte neste vinter. Det vet strategene i Kreml, sier Godzimirski til avisen.
- Norge må regne med at det kommer cyberangrep mot olje- og gass infrastruktur, sier Godzimirski.
Men Godzimirski tror foreløpig det er lite sannsynlig med fysiske aksjoner mot norske anlegg, ifølge NTB.
Les også: Dette er styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland: - Hvis de velger å slåss, vil russerne slite
Tidligere forsvarssjef og sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Sverre Diesen, mener det er i overkant dramatisk å mobilisere heimevernet for å beskytte norske gassanlegg.
- Det vil jeg si er i overkant dramatisk. Det er ikke slik at Norge på kort varsel allikevel kan erstatte russisk gass i Europa. De rørledningene er ikke der, og den infrastrukturen som kreves for LNG (flytende naturgass- liquefied natural gas), er heller ikke på plass. Putin trenger ikke å sabotere norske gassanlegg for at det skal bli konsekvenser for Europa hvis han velger å stenge gassleveransen, sier Diesen til Nettavisen.
- Hva med cyberangrep?
- At russerne vil kunne bruke sporadiske cyberangrep mot Vesten som svar på økonomiske sanksjoner, vil jeg ikke se bort fra. Men det vil være mer for å trakassere og sjenere oss enn fordi han faktisk tror han oppnår noe med det, sier den tidligere forsvarssjefen.
Norsk gass høyt på agendaen i EU
Gassforsyningene til Europa sto høyt på agendaen da EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, tok imot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ved EU-kommisjonens hovedkvarter Berlaymont i Brussel på onsdag.
Von der Leyen uttalte at Norge har en viktig rolle å spille når EU skal frigjøre seg fra russisk gass.
- Som vi har sett, har Russland de siste månedene brukt gass som et instrument for å legge press ikke bare på Ukraina, men også på EU. Vi er veldig bestemt på å komme over avhengigheten vår av russisk gass, sa von der Leyen, ifølge NTB.
Hun løftet fram Norge som en pålitelig leverandør som EU alltid har kunnet stole på.
- Du har fulgt opp løftene dine og reagert når vi har hatt behov for mer gass. Så takk for all støtten du har gitt oss, sa hun.
Putin truer - hva gjør Nato?
Det var i en uannonsert tale på russisk TV tidlig torsdag morgen at Putin kom med en krass advarsel mot innblanding fra andre land.
- Hva blir Natos rolle nå som konflikten er i gang, Diesen?
- Det blir å understreke overfor Putin at Ukraina er én ting, men at Baltikum er noe helt annet. Da må han være forberedt på alvorlige konsekvenser. Men da må Nato og spesielt europeerne stå sammen og bevise at Putins overbevisning – at vi er svake og dekadente, ødelagt innenfra av liberalisme og demokrati – er gal. Det som er mulig med Ukraina, er ikke mulig med Nato-landene Estland, Latvia og Litauen, svarer han.
- Hvordan tolker du Putins siste uttalelser der han advarer andre land mot å intervenere i konflikten?
- Han har formulert seg på en måte som i verste fall kan antyde bruk av kjernevåpen med konsekvenser som vi til nå ikke har sett. Det er et uttrykk for hans ønske om å skape frykt. Nettopp fordi Vesten skal bli skremt til ikke å opptre samlet, og at noen faller av fordi de er redde for konsekvensene det vil føre til. Man kan sette spørsmålstegn ved Putins mentalitet og virkelighetsforståelse, men neppe dithen at han kan tenkes å bruke kjernevåpen, sier Diesen.
- Men han vil at vi skal tro at han i siste instans kan bruk det. Motivet er å få det vestlige samholdet til å sprekke og samtidig svekke det vestlige sanksjonsregimet som vil komme, sier han.
Nettverksoperasjoner og cyberangrep
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sin trusselvurdering for 2022 at nettverksoperasjoner vil fremdeles utgjøre en alvorlig trussel mot Norge.
«I året som har gått, har vi sett en markant økning i antall nettverksoperasjoner. Trusselen fra statlige nettverksoperasjoner er alvorlig og vil vedvare også i 2022,» lyder trusselvurderingen.
Les også: Forsker frykter Ukraina-krisen kan føre til storkrig
«Fra foregående år har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) observert en tredobling av alvorlige cyberhendelser mot offentlige og private virksomheter i Norge. En del av disse er utført av trusselaktører som opererer på vegne av fremmede stater. I 2021 har slike aktører lyktes med å bryte seg inn i nettverkene til norske myndigheter og private virksomheter. I all hovedsak er det Kina og Russland som står bak disse operasjonene. PST forventer at disse landene vil fortsette med sine nettverksoperasjoner mot Norge i 2022,» skriver PST.