Meningsinnlegg av Joni Mikael Jestilä
Den siste tiden har jeg observert at Kredinor har begynt å møte politikere på Stortinget i et forsøk på å rettferdiggjøre og forsvare det høye salærnivået vi har i Norge.
Tor Berntsen gjør et klønete forsøk på å peke på at svenske inkassobyråer kan legge på et avdragsalær på hele 170 kroner. Han hopper glatt over at norske inkassoselskap også kan legge på ikke mindre enn 1150 kroner i såkalt avdragsalær som går over fire avdrag.
Inkassosjef avviser skyhøye gebyr: - Staten som sitter på den største gullgruven
Inkassobransjen forsøker også på en klønete måte å peke på staten som en versting når det gjelder gebyrnivået ved utleggsforretninger. Denne retorikken ble brukt tilbake på 80-tallet, og i 2009 når salærene ble satt ned sist.
Kun 6 prosent av alle krav i 2017 gikk til namsmannen. Kredinor-sjefen hopper glatt over at vi har en trappetrinnsmodell for inkassosalær som går fra 0,5 *inkassosatsen og opptil 8* inkassosatsen på 700 kroner i enkle saker, dersom skyldner har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker.
Med en gang man sender en sak over 2500 kroner til namsmannen, så tjener inkassobyrået mer penger enn staten. Jeg har hentet inn tall fra politidirektoratet som viser at ca. 30 prosent av sakene til namsmannen i 2017 var krav under 2500 kroner. I 70 prosent av sakene til namsmannen så tjener altså den private inkassobransjen mest penger.
Jeg har også hentet tall fra 2018 for rettslige skritt, som får meg til å undre på hva som skjer i Norge. Kredinor hadde alene 109 000 såkalt "7-2 F-saker", eller uimotsagte krav, som gikk til namsmannen. Byråene totalt hadde fremmet omtrentlig 340 000 slike krav og Kredinor stod for 32 prosent av disse.
Inkassoselskap gir alle ansatte 116.000 hver i bonus
Tor Berntsen forsøker å danne en offerrolle for sitt selskap og for inkassobransjen generelt. I tillegg var han freidig nok til å påstå at inkassobransjen ikke tjener gode penger på salærene. Knapt en uke etterpå kommer det frem at hans selskap har delt ut 116 000 kroner i bonus til alle faste ansatte.
Undertegnede kan på bakgrunn av egen bransjeerfaring si at er det en ting inkassobransjen er redd for, så er det nettopp en salærreduksjon. Det har også blitt forsøkt kommet med påstander om at det legges en kjempejobb i individuelle saker. Til dette vil jeg si: Ledere i bransjen - sett dere ned med deres saksbehandlere og se hvordan deres hverdag faktisk er.
Det er også en kynisk ukultur i bransjen hva angår holdninger til skyldnere, det skal jeg si litt mer om.
Det er vanlig at skyldnere blir omtalt som surrehoder, og generelt omtalt veldig negativt av ansatte i bransjen. Teamledere arrangerer ofte konkurranser om hvem som kan ta flest rettslige skritt med tilhørende fine premier. Jeg har sett premier som cruise med Color Line, sjokolader fra Pascal og fine viner. I et tilfelle så jeg også at et tvangssalg ble feiret med champagne til den saksbehandleren som fikk til oppgjøret. Dette utløste bonus til vår leder, som naturlig nok ble meget fornøyd med det.
Inkasso på 22 øre kostet kvinne over 4200 kroner
Saksbehandlerne snoker også aktivt i sosiale medier og leter etter måter å "ta" skyldner på. Det er ganske vanlig at man forsøker å velte gjeldsordninger ved denne taktikken og påstå at skyldner har brukt av pengene som skulle til kreditor til å dra til syden. Hvor er rettsikkerheten i dette?
Jeg har også fått lønn på provisjon av inkassosalær, med kun 13 000 kroner i fastlønn per måned. Resten av pengene måtte hentes via en trappetrinnsmodell på inkassosalær, hvor man måtte omsette for minst 300 000 kroner per måned for å ha en lønn å leve av. En konsekvens av denne modellen var at dersom man skulle lage gode avtaler med skyldner, så sponset saksbehandler denne avtalen av egen lomme. For meg fremstår dette som kynisk utnyttelse av unge ansatte, og ikke minst skyldnere.
Jeg har også avslørt omfattende rentefeil tidligere, og sett hvordan selskapet jeg jobbet hos hakket seg inn i sine konkurrenters systemer for å slippe å betale lisenskostnader ved porteføljekonvertering. Det var aldri snakk om å betale tilbake de galt innkreve rentene eller på noen måte erstatte skyldnerens tap.
En saksbehandler har heller ikke tid til å gjøre jobben sin skikkelig. 95 prosent av dagen går til å besvare innkommende telefoner og logge hva som er blitt sagt i disse samtalene. I tillegg så blir man målt på innkommende mail. Ledelsen var også mest opptatt av å måle innkommende og utgående samtaler, fordi dette var lett å vise videre til sine kunder. Det de ikke sa var at 99 prosent av utgående samtaler aldri ble besvart av skyldner, og at flesteparten av innkommende samtaler var beskjeder hvor vi ble bedt om å ryke og reise. Om vi skulle gi en god avtale til skyldner så var det kjeft å få, fordi denne kunne fremstille byrået i dårlig lys, med for gode marginer.
Alt i alt så har ikke inkassobransjen nok ansatte til å håndtere en saksmengde på 10 millioner saker og 530 000 rettslige skritt. Antall årsverk i bransjen er på ca. 2000 mennesker ifølge tall jeg har hentet fra Finanstilsynet. Disse kan ikke håndtere 10 millioner inkassosaker uten utstrakt automatisering. Når Tor Berntsen sier at hans 250 saksbehandlere setter seg inn i hver sak, vil jeg påstå at det er en umulighet. Kredinor har også gang på gang blitt tatt for å ta den raskeste veien til namsmannen.
Politi om inkasso: - Vi ødelegger liv
Både justisdepartementet og inkassobransjen peker aktivt på arbeidsgruppen som er blitt satt ned. Vi skal ikke ha så stor tiltro til denne gruppen da mandatet til gruppen kun tar for seg utenrettslig inkasso, og ikke behandler problematikken med saker som sendes til namsmannen. Ja, gruppen skal diskutere om bransjen kan legge på det såkalte skrivesalæret for utleggforretninger, men dette holder ikke. Skyldnere er heller ikke representert i gruppen på noen måte.
Jeg er redd for at arbeidsgruppen kommer til å diskutere god inkassoskikk det neste året, uten å komme frem til noe særlig fornuftig. Vi trenger heller ikke en ny inkassolov, men en komplett kreditthåndteringslov, da inkassobransjen har involvert seg i alt fra fakturering til oppkjøp av råtten gjeld.
Til Stortinget har jeg følgende beskjed; vi kan ikke vente med hastetiltak. Noe må gjøres nå. Den svenske statistikken viser at lavere salær både reduserer antall inkassosaker og antall rettslige skritt. Det mest oppsiktsvekkende er at den svenske statistikken inneholder offentlige krav i tillegg, noe den norske statistikken ikke gjør. I Sverige var det i år 2017 664 000 rettslige skritt. I Norge i 2018 har den private inkassobransjen sendt 530 000 rettslige skritt. Plusser man på rettslige skritt for de offentlige innkreverne så tør jeg ikke å tenke på hva tallet blir.
Som finne med mye familie i både Sverige og Finland, undres jeg meg over antallet inkassosaker i Norge. Dette skyldes en for grådig inkassobransje som bevist legger opp til kreditt i alle sammenhenger - ikke en befolkning med dårlig betalingsmoral.
Endelig noen sannhetens ord
AV: Jarl Grønbeck
Jeg er selv sjømann, og fatter ikke at noen som kaller seg sjømann kunne finne på å gjøre noe slikt som radarloggen viste. Når man hører kommunikasjonen mellom fartøyene, spurte jeg meg selv flere ganger: Er navigatøren stokk dum?
Krever at noen tar ansvaret for at fem milliarder gikk tapt på «Helge Ingstad»
Etter videoen av radarloggen, tenkte jeg bare at hendelsen var overlagt. Som en øvelse. Det kunne selvsagt blitt en alvorlig oljekatastrofe med 137 omkomne, men heldigvis hadde forsvaret flaks denne gangen. Som så mange ganger tidligere.
Har selv vært i forsvaret og sett idioti som overgår det aller meste.
Årsak, ansvar og skyld.
AV: Svein Danielsen
Når en større ulykke skjer er den mest vanlige oppfatningen at vi må finne hvem som har skylda. Dersom vi legger skylda på kapteinen, kommer vi noe nærmere årsaken? Neppe.
Innen luftfart har vi gjennom årene hatt en rekke katastrofale ulykker. Media, synsere, såkalte eksperter, politi, politikere og andre utålmodige har "boltret" seg i vrakdeler og rester av passasjerer for å finne "den ansvarlige", "den skyldige". Dette har luftfarten gjort noe med. En havarikommisjon er en prosess der man skal komme til bunns i saken. Den innhenter alle data fra det fartøyet det gjelder, fra typen det gjelder, fra fabrikk til tegnebrett.
På samme måte innhenter man data om vær, trafikkbildet, om selskapet, om trening på teknisk og operativ side. Til slutt henter man data om pilotene, deres samarbeid i cockpit og til om deres kunnskap, kvalifikasjoner, trening, helse og personlige relasjoner. Et havari med en Boeing 747 kan i teorien ha sin årsak i at kapteinens elskerinne gav han på båten, og sånn kan vi ende opp med at elskerinnen hadde "skylda". Men kan vi lære noe av det? Vil fremtidige ulykker med Boeing 747 unngåes dersom kapteiner ikke er utro?
Det er derfor et havari som dette ikke blir "oppklart" på et par dager. Kapteinen har ansvaret! Javel, men betyr det at kapteinen skal stå på broen i 24 timer i 30 dager? Selvsagt ikke. Når kan han gå til køys? Hvor lange skal vaktene vare, hvordan er rutinene ved vaktskifte, hvem har ansvar for hva frem til og etter skifte. Hva med losen? Hvem har ansvaret for navigasjon når losen er ombord?
Trafikksentralene på Feie - hvem, kvalifikasjoner, arbeidsinstruks, vaktordninger, utstyr, samband... Ja, slik kan vi bruke luftfartens erfaringer i jakten på fakta. Hva havarirapportens konklusjon og anbefalinger blir er derfor et puslespill der siste brikke neppe er på plass før om flere måneder. Under alle omstendigheter synes jeg "damen i fokus" i denne artikkelen bør smøre seg med tålmodighet. Vi kan vel ikke trekke noen konklusjoner om båtens tilstand mens den ligger på havets bunn, eller om vaktskiftet før detaljer, instrukser og prosedyrer er klarlagt.
Vi vet at det skjedde en katastrofal feilvurdering den kvelden, men vi vet ikke hvorfor.
Venstre og KrF mot stupet
AV: John Iversen
Skei Grande og Ropstad er i ferd med ta kål på egne partier ved å samarbeide med høyrepartiene Høyre og Frp.
De to setter egne statsrådsambisjoner foran sitt partis fremtid. Hareide hadde rett; dette er døden for sentrum. Meningsmålingen er er godt uttrykk for hva folk synes om Ernas regjering. Venstre og KrF er lurt med som stemmekveg av Høyre og Frp.
Som Vebjørn Selbekk sa: "Ropstad blir husket som KrF-lederen som ble lurt av Erna".
Hvor blir mine innlegg av?
AV: Kjell Bjordal
Etter at disse Amedia-folkene kneblet Nettavisen, utsettes vi for en sensur man ikke har sett maken til siden Stalin. Kan disse arbeiderpartifolkene få lov til å bruke pressestøtten til å kneble meningene til engasjerte mennesker?
Hva synes du? Det blir nok slik at mitt innlegg ikke kommer frem, det forkastes vel av den røde horde.
Svar til Kjell Bjordal fra redaksjonen: Du fikk et innlegg presentert her også:
En folkeaksjon for billigere strøm
Det hadde kokt over for meg også
AV: Jack H Kehus
Holder med Arne Senstad!
Rett og slett en inngripen i en samtale som overhode ikke reporteren har noe med. Uhøflig og frekt. Hadde nok reagert på samme måte hvis noen hadde gjort dette mot meg uten å spørre.
Rødt kort til reporteren.
Her koker det over for treneren: - Jeg har aldri opplevd lignende
FLERE LESERINNLEGG:
