RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Villmarkens Venezia

Det kalles ikke villmarkens Venezia for ingenting.
Det kalles ikke villmarkens Venezia for ingenting. Foto: Roger Borgerli (Reiser & ferie)
Sist oppdatert:
Rett over svenskegrensen finner du én av Europas vakreste vannveier - Dalslands kanal.

Vi har padlet noen timer i behagelig ettermiddagssol, funnet oss en leirplass på en odde, dratt opp kajakkene og lastet av.

Crister tar noen barbeinte steg nedover svaberget, setter seg på huk og lener seg mot vannkanten. For å vaske av seg solens inntrykk, tror jeg. I stedet øser han noen munnfuller av vannet mot munnen og drikker. Rett fra sjøen.

– Mange blir sjokkerte når de ser det for første gang. De kan ikke forstå at vi faktisk padler på drikkevann her, sier Crister og ler når han ser de måpende ansiktene fra padlefølget rundt seg.

Crister heter Blüme til etternavn, og er til daglig arrangør av Dalslands kanals kanomaraton – Sveriges største mosjonsløp for kano, med 900 deltakere fra 14 land. I forbindelse med konkurransen opplever han ofte sterke reaksjoner på at vannet her – i alle fall så langt sør som til Skåpafors – kan drikkes.

– Først tror de ikke sine egne øyne, men året etter har de gjerne med seg egne turkopper i kanoen, istedenfor ferdigfylte vannflasker, og tar seg en slurk fra sjøen når de blir tørste, forteller Crister.

Jeg og min kamerat Janne kikker raskt på hverandre – og er ikke sene om å utnytte privilegiet. Vi setter oss på kne og slurper i oss fra vannspeilet. Det smaker friskt av både frihet og helse.

Trolsk idyll i Dalslands kanal

Dalslands kanal innfrir på mange vis vår forestilling om den rene, nordiske naturen. Den drøyt 25 mil lange kanalen kalles så, selv om faktisk bare én mil er utgravd kanal, mens resten er et naturlig, sammenhengende vannsystem.

Den strekker seg fra Östervallskog ved den norske grensen og Ørje i nord, til Köpmannebro ved Vänern i sør, og byr på en labyrint av store og små innsjøer, idylliske kanaler og pittoreske sluser. Alt er omfavnet av trolske, frodige skoger, urørt natur, naturens dufter og stillhet.

Mange mener Dalsland kanal er Europas vakreste vannvei. Vann som vei... en tanke flimrer forbi og forsvinner like raskt. Det skal ta to døgn før jeg får fatt i den igjen. Denne første kvelden er vi mer opptatt av det magiske enn av det praktiske.

Vi har slått leir, satt opp teltet og friske slurker med vann har etter middagen blitt byttet ut med 18-årig whisky. Nå sitter vi på svaberget i den stjerneklare kvelden og forteller eventyr. Eller rettere: Vi snakker om eventyr.

Det var nemlig i disse dype trollskogene at filmen om Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter ble spilt inn. Et par mil sørover troner Sørknatten der Mattisborgen lå i filmen, og viss avgrunn Ronja og Birk hoppet over. I skogene rundt oss møtte Ronja rumpenisser, villvetter og grådverger. Det var her hun også skrek ut sine formidable vårskrik.

Nå hører vi kun stillheten, som av og til blir brutt av de spesielle klynkene fra lomfugler og ett og annet svakt plask et stykke bort i vannskorpa.

– Bever, sier Crister.

– Eller kanskje en elg som har sneket seg ned for å drikke.

Det er flust med ville dyr her. Elg, bever, rådyr, rev, ulv og gaupe. Har du flaks, kan du komme virkelig nærme.

– Én gang måtte jeg faktisk bråsvinge kajakken utenom en elg som svømte over sjøen, forteller Crister.

Mange regner Dalsland som Europas vakreste vannvei.

Sverige i miniatyr

Vår helgetur startet i Kråkviken, 15 kilometer nord for Bengtsfors, i hjertet av kanalområdet.

Her driver Crister Emanuelsson Silverlake Camp, der han har leid ut kanoer siden 1977. Da han startet var han 16 år og hadde fem kanoer. I dag har han drøyt 200, og har utvidet virksomheten med blant annet overnatting i vandrerhjem og telt, samt leirskole og eventyrspakker med dresin.

– Selv om utviklingen har vært enorm, og vi i høysesongen kan ha opp mot 1500 padlere i området, så påvirker turismen naturen mindre i dag enn den gang, forsikrer Crister.

Under kanoboomen på 80-tallet, skulle alle ut og padle. Crister mener padlerne i dag er langt mer bevisste, og vant til å bruke og å ta vare på naturen.

– Vi utleiere har også blitt flinkere til å passe på turistene og å styre dem mot spredde leirplasser. Det gjør at området fremdeles virker relativt uberørt, og at man tross alt får naturopplevelsene for seg selv.

Siden vår tur foretas litt utenom sesongen, blir det enda tydeligere. I løpet av våre solfylte sensommerdager i slutten av august, møter vi kun én annen kano. Ellers er vi helt alene.

Den andre dagen av turen setter vi kursen sørover i Svärdlång, en smal avstikker fra selve Dalslands kanal, der du kommer svært nær naturen. Her er det verken sluser eller motorbåttrafikk, og enkelte steder kan Svärdlång, med sine bratte bergsider som stuper ned i sjøen, minne litt om en norsk fjor i miniatyr. Dalsland markedsfører seg ellers om «et Sverige i miniatyr», og begrunner slagordet med at regionen har både dype skoger, åpne landskap, sjøer og innhav.

Baldersnäs - verdt en omvei

Noen timer senere har vi tatt oss halvveis ned i Laxsjön og vendt nordover igjen inn i Bengtsbrohöljen. Her får vi oppleve en annen side av Dalslands kanal, nemlig slusene. Her mellom Bengtsfors og Billingsfors ligger den vakreste av dem alle, den pittoreske attende slusen med en rødmalt stue, frodig vegetasjon, egen slusekatt og høy svensk idyllfaktor. Vel verdt en omvei.

Baldersnäs er et annet severdig sluseanlegg. Den magnifikke herregården på odden i Laxsjön er kjent for sin park med 240 ulike vekster og trær, og delvis også for at den populære programlederen Ingvar Oldsbergs har eid og drevet stedet. De nye eierne, Karl-Anders og Gunilla Andersson fra Skåne, planlegger å skape en park for utrydningstruede, nordiske dyr her.

Etter lunsj og en kort rusletur på Baldersnäs, venter en – slik navnet antyder – lang ettermiddag gjennom Dals Långeds sluseanlegg. Seks sluser og 17 høydemeter tar sin tid, men vi har det ikke travelt. I stedet passer vi på å nyte den spesielle kanalfølelsen.

Omsider kommer vi ut på sjøen Råvarpen, der vi slår leir på Bockön. Utslitte som vi er i rygg og armer, blir det en tidlig kveld og en sen morgen. Når vi våkner, har solen allerede varmet opp klippene, og før vi pakker sammen og padler videre, tar vi oss tid til mange bad og en utflukt til Tisselskogs naturreservat, der de berømte hellerisningene gir næring til fantasien. De viser at man faktisk padlet i disse farvannene i bronsealderen for over 3000 år siden.

Ut av slusene ved Håverud.

Håveruds akvedukt

Ettermiddagen blir magisk. Innsjøen Åklång ligger speilblank og hvert padletak skaper mønstre av myke åreringer og virvler i vannet. Nærmest som akvareller av oss selv, smurt ut med våte pensler. Vi tar oss god tid, og kan liksom ikke slutte å nyte av det stille og meditative. Og fremdeles har vi det aller heftigste igjen.

Akvedukten i Håverud er egentlig en umulig konstruksjon. Da Dalslands kanal ble planlagt på midten av 1800-tallet, trodde mange at det ville bli stopp her. Den myke grunnen i den dype, canyonlignende dalen der elva styrtet fram – der ville det vel ikke være mulig å bygge sluser? Fossen ville man i alle fall ikke klare å komme forbi.

Nils Ericson, kanalens ingeniør, datidens autoritet og tekniske geni innen kanalbygging, hadde derimot en annen oppfatning. Kanalens øverste del ble sprengt inn i en hylle i fjellet, og over de strieste strykene ble det bygget en akvedukt.

Løsningen var genial, og resultatet er siden blitt kanalens signatur og største severdighet. Den blir også den spektakulære målgangen for vår kajakktur.

Det er også her, idet vi glir over denne vannbroen høyt over annet vann, at min tidligere, flagrende tanke om vannveier når meg igjen.

Villmarkens Venezia

Dette mylder av tjern, kanaler, sluser, akvedukter og veier på vann – kan betraktes som et villmarkens Venezia. Vann som eneste vei. Fra starten var dette også meningen.

For de veiløse bygdene i Dalsland og vestre Värmland ble kanalen en livsnerve, som åpnet for nye muligheter. Nå kunne papirprodusenter, stålverk og andre industrivirksomheter enkelt transportere sitt gods ut i Vänern, videre til Göta kanal og ut på kontinentet. Senere kom jernbanen og kanalen mistet sin betydning som transportåre.

I takt med at industri har blitt lagt ned og landsbygden avfolket, har en ny bevegelse vokst fram, og landskapet har isteden blitt inntatt av turister. Båtfolk og padlere – ikke minst fra lenger sør på kontinentet – søker nettopp etter dette folketomme, urørte og stille. På kjøpet får de ta del i kulturarv med intakte, levende industriminner, med slusevakter og det hele.

På ett vis er Dalslands kanal fremdeles en pulsåre som skaper liv i bygdene og som, lenge etter vår helgetur, får et kajakkhjerte til å pumpe varmt.

Det gode liv på et svaberg i solnedgangen.

Fakta om Dalslands kanal

* Vannvei som strekker seg fra Östervallskog i nord til Köpmannebro ved Vänern i sør.
* 254 kilometer lang med 240 kilometer naturlige vannveier og en drøy mil utgravd kanal.
* Kanalsystemet ble bygget 1864 til 1868.
* 31 sluser med en total høydeforskjell på 59 meter.
* Den største gruppen trafikkanter på kanalen er i dag turister med egen fritidsbåt.

Turistinformasjon til Dalsland

> Dalslands kanal

> Dalsland

Slik ferierer du på Dalsland kanal

Det finnes en rekke utleiere av kanoer og annet utstyr ved Dalslands kanal. Blant annet har Silverlake (med avdelinger i Bengtsfors og Kråkviken) og Gustavsfors kanouthyrning gode tilbud. Kano for to koster rundt for 860 kr per uke.

På hjemmesiden til Dalslands kanal finner du tips om flere utleiere, om overnatting og ellers det meste du måtte lure på.

Mange nordmenn tar seg inn på kanalen via Haldenvassdraget, der man etter en landkløft kan sjøsette igjen i Nössemark.

Det finnes drøyt 100 faste leirplasser, med vindskjerming, ildsted, økologiske toaletter og tilsyn rundt om langs kanalen.

Sov godt i Dalsland

Frister det ikke med telt, kan du bo både herskapelig og historisk, med utsikt over Laxsjön, på Baldersnäs Herrgård.

Hotell Dalia i Bengtsfors har flott utsikt over Lelång, utendørsbasseng, badstue og dobbeltrom fra 770 kr.

Det finnes flere enklere B&Bs og vandrehjem langs kanalen, og du kan overnatte i Dalslands kanals ombygde varmestuer for tømmerhuggere, såkalt kanalnær overnatting.

Passasjerbåter på Dalsland kanal

Om padling ikke ligger for deg, kan du også oppleve kanalen med passasjerbåt.

Hele fire rederier trafikkerer kanalen sommerstid, og ellers er det mulig å chartre båter.

En populær dagstur, inkludert mat om bord, går mellom Håverud og Bengtsfors, med båt den ene veien og skinnebuss tilbake.

Det er også tilbud om halvdagsturer fra Håverud til helleristningene og tilbake.

Sykkeldresin langs Dalsland kanal

En annerledes måte å oppleve området på er med sykkeldresin langs den vakre jernbanelinjen fra Bengtsfors til Årjäng. Dresinleie for en heldagstur koster rundt 600 kr for fire personer.

Kunst og kultur ved Dalsland kanal

Akvedukten i Håverud er kanalens kronjuvel, og imponerende ingeniørkunst. Her finner du også et kanal- og bygdemuseum som viser hvordan livet langs Dalslands kanal så ut de første årene. Dalslands center har også utstillinger med kunst og håndverk.

Kunstinteresserte bør også ta turen innom Dalslands konstmuseum i Upperud, Halmens Hus i Bengtsfors og sommerutstillingene på Baldersnäs Herrgård.

7 svenske padleparadis

Enten du vil luksuspadle mellom gourmetrestauranter eller ha en hel skjærgård for deg selv, finner du nok noe som passer her.

1. Höga kusten – naturskjønn dramatikk

Intet annet sted har landet steget så mye etter siste istid som langs kystlinjen mellom Örnsköldsvik og Härnösand nord for Sundsvall. Det har gitt Höga kusten verdensarvstatus.

Her får du unik padling med høye klipper av naken granitt rett opp fra havet. Den mektige Storön, Sveriges høyeste øy Mjältön med sin fantastiske utsikt, samt Nordingrålandet er blant høydepunktene.

NB: Dette er ikke et padleområde for nybegynnere.

> Högakusten

> Högakusten kajak

2. Sankt Anna Skärgård – ubefolket og øde

Denne grunne, ubebodde skjærgården er for deg som søker stillhet og ensomhet. Her ute mot havgapet ser du havørn, sel og horisont.

Kupa Klint, med sin 24 meter høye klippe, gir flott utsikt over arkipelet. En lengre dagstur kan ta deg til Harstena, en liten Astrid Lindgren-verden med unik lokalkultur, nybakt brød og stekt sild.

> Sankt Anna Portalen

> Sankta Anna kajakuthyrning

3. Blekinge – gamle prammer og ubåtminner

En litt glemt perle som skiller seg fra Sveriges andre skjærgårder med sine løvskogkledde øyer og varierte landskap.

Spesielt forlokkende er Listerby skärgård med sine store, gamle, flatbunnede prammer. Her finner du gode teltplasser med gress helt nede ved havet.

Flakskär i Karlskronas østre skjærgård er en annen favoritt, der veien ut byr på nakne klipper og jordbrukslandskap i smule farvann helt ut til du når det åpne havet. Det var for øvrig her den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn 27. oktober 1981, og ga inspirasjon til Harald Heide-Steen jr. legendariske ubåtkaptein.

Enda lenger ut finner du Utklippan med en selkoloni, men turen hit krever to timer i åpent hav og solid padleerfaring.

> Blekinge

> Verkö kajak

4. Orust ­– luksuspadling fra krog til krog

Utenfor Orust kan du ta luksusversjonen av padleferie. Her kan du nemlig ta deg bedagelig fram mellom finere skjærgårdsrestauranter. Med utgangspunkt i Stocken kan du starte med en innaskjærs lunsj hos Handelsman Flink på Flatö, via fiskerbyen Gullholmen og videre til en treretters hos Petersons Krog på Käringön.

Vannet rundt Vallerö er klart som i Kroatia, og innbyr til mange timer med rolig padling, før du belønner deg selv med krepsekalas og sjampanje på Mollösunds Wärdshus.

> Orust kommun

> Orust kajak

5. Fjällbacka – vestkystromantikk i verdensklasse

Skjærgården mellom Fjällbacka og Grebbestad byr på et kajakkparadis i verdensklasse, med myke, rødskimrende granittkipper, mengder av holmer og skjær, pittoreske småbyer, fine havrestauranter og hyppig selskap av sel tett ved kanoen eller kajakken.

Her finner du også en mengde sandstrender, som gjør det enkelt å ta seg i land og finne teltplasser. Ideelt for nybegynnere, men området har også utfordringer nok, med Väderöarna ute til havs.

Gå ikke glipp av øyene Trinisla, Getryggen og Långeskär!

> Fjällbacka

> Kajakcenter Grebbestad

6. Lurö – Europas største innlandsskjærgård

Denne flotte, men nærmest hemmelige, skjærgården har Sveriges mest solrike klima. Et perleband med nærmere 300 øyer strekker seg fra Värmlandsnäs i nord til Lurö midt i Vänern.

Her finner du det sjarmerende herberget Luringen drevet av Westerberg, men ellers er området helt fritt for fastboende.

Når fritidsbåtene har reist hjem, har du i august stort sett en hel skjærgård helt for deg selv, der du kan gli fram mellom skogskledde øyer i øst, og glatte holmer i vest, som om Saltkråkan møter vestkysten.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller papir

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere