I sommer fikk Paulsens hotell i Lyngdal besøk av skjenkekontrollen. Det ble fastslått av kontrollteamet til Securitas, som utførte kontrollen på vegne av kommunen – at vinflaskene måtte vekk fra disken i baren tilhørende hotellrestauranten.
Ifølge Lyngdals avis, som omtalte saken først, mente kontrollørene at de tre-fire vinflaskene som stod fremme på disken kunne bryte med reklameforbudet i alkoholloven.
Lokalavisen får av Lyngdal kommune opplyst at flaskene hadde en fremhevet og salgsfremmende plassering, og at ikke hele sortimentet stod utstilt. Dermed foreligger det et brudd på reklameforbudet i alkoholloven, jf. alkoloven § 9-2.
«Det er her tale om massekommunikasjon, ettersom flaskene som er utstilt på disken er rettet mot et ubestemt antall personer. At det er bevillingshaver som står bak utstillingen, at flaskene hadde en fremhevet/salgsfremmende plassering og at de var markert med et eget skilt med opplysning om pris taler for at massekommunikasjonen er gitt i markedsføringsøyemed. I tillegg viser ikke utstillingen hele skjenkestedets alkoholsortiment, og de tre flaskenes plassering og opplysning om pris anses for å fremheve den alkoholholdige drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Flaskene er heller ikke plassert slik av praktiske hensyn», heter det i brevet, ifølge Lyngdals avis.
Det generelle reklameforbudet i alkoholloven ble innført i 1975. Siden den gang har kun vært gjennom mindre endringer og presiseringer.
Eksempler på måter det er forbudt å reklamere for alkohol på:
Forbud mot å reklamere for alkohol med «trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.» Nyere kanaler for markedsføring er også omfattet, som sosiale medier, blogger og apper.
Reklameartikler som for eksempel penner, ballonger eller andre produkter med logo/varemerke, vareprøver, osv. som distribueres til forbrukere.
Alkoholreklame på gjenstander som for eksempel parasoller, spillkort, fyrstikkesker, askebegre, garderobemerker, barutstyr, serveringsutstyr, o.l.
Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.
«Alkoholutstillinger» er også ansett som reklame for alkohol.
Kilde: Helsedirektoratet
– Horribelt
Når Nettavisen tar kontakt med hotelldirektør ved Paulsens hotell, Edvard Paul Fuglestein, humrer han oppgitt over saken.
– Det er helt horribelt. Vi hadde samme problemet for to år siden. Også da var skjenkekontrollørene inne å påpekte dette, sier hotelldirektøren til Nettavisen.
Hotellet driver han sammen med kona og deres fem barn. Fuglestein sier at han opplever at det er veldig individuelt hva kontrolløren synes.
– Det er litt uklart når den ene kontrolløren har noe å si på det, mens den andre ikke har det, sier han.
– Vi hadde satt opp hele sortimentet, men tre av flaskene sto på en uthevet plass, eller en «pidestall» om du vil. At det var noe problem med det er egentlig bare latterlig, sier sørlendingen.
Les også: Vinbaren måtte fjerne tomme flasker og bilder av vinglass
Oppleves firkantet
Fuglestein forklarer at de der og da ikke ofret hendelsen så mye energi.
– Vi kunne ikke bruke tid på å diskutere med dem i timesvis, sier han og forklarer at flaskene ble tatt ned fra disken med det samme.
Han påpeker at man kan se prisene i menyen, men at han opplever regelverket som litt vel firkantet.
– Det blir vanskelig hvis man omtrent må ha papirpose på alle flaskene, slik som man hadde i forbudsdagene i USA. Det er jo litt rart at man ikke kan vise kundene hva de kan kjøpe og hva det koster, sier han.
Les også: Alkoholloven trenger seriøst en oppdatering
Helsedirektoratet: Ikke i strid med regelverket
I en e-post fra Helsedirektoratet får lokalavisen Lyngdals avis en klargjøring av hvilke regler som gjelder og ikke.
«Salgs- og skjenkesteder har adgang til å eksponere hele sitt varesortiment slik at publikum kan velge mellom de ulike sortene og merkene stedet kan tilby.», skriver avdelingsdirektør Øyvind Giæver.
Han opplyser overfor avisen om at han ikke ønsker å gå inn i enkeltsaker, men at det på et generelt grunnlag er ulovlig å reklamere for alkohol uavhengig av medium, noe som vil si at det er forbudt å reklamere i trykt skrift (for eksempel blader og aviser), kringkasting (for eksempel på TV) og også ved utstilling.
Kommunen står på sitt
Camilla Buch Vidringstad, konsulent ved plan og næring i kommunen, skriver i et brev til Paulsens Hotell at vinflaska er vurdert til «at det foreligger brudd på reklameforbudet i alkoholloven, jf. alkoholloven § 9-2».
Kommunen har likevel ikke besluttet å sende ut varsel om prikkdeling siden saken er av mindre alvorlig karakter og at det foreligger formildende omstendigheter.
Lyngdal kommunes begrunnelse:
Flaskene hadde en fremhevet og salgsfremmende plassering, og hele sortimentet sto ikke utstilt.
«Det er her tale om massekommunikasjon, ettersom flaskene som er utstilt på disken er rettet mot et ubestemt antall personer. At det er bevillingshaver som står bak utstillingen, at flaskene hadde en fremhevet/salgsfremmende plassering og at de var markert med et eget skilt med opplysning om pris taler for at massekommunikasjonen er gitt i markedsføringsøyemed. I tillegg viser ikke utstillingen hele skjenkestedets alkoholsortiment, og de tre flaskenes plassering og opplysning om pris anses for å fremheve den alkoholholdige drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Flaskene er heller ikke plassert slik av praktiske hensyn», heter det i brevet som Lyngdals Avis har fått innsyn i.