RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Visste du dette om marsipan?

Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Fins det egentlig ekte marsipan? Og hva er dens medisinske egenskaper?

(SIDE2:) Marsipanen dukket opp på markedet i år 900 i Europa. Det er antatt at den kom fra den arabiske verdenen, via Tyrkia og Midtøsten som igjen tok den med fra Kina. Andre mener at den oppsto i Spania, nærmere bestemt i Toledo.

På veien har marsipanen blitt laget av ulike typer nøtter. Den vi kjenner er laget på mandler.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Mot søvnløshet
Denne massen av mandler, melis og eggehvite ble raskt populær. Så populær ble den at for å sikre dens eksklusivitet forbød Leipzig sine innbyggerne å gi marsipan i dåpsgave i 1661. Men så var det ikke slik at vanlig folk hadde råd til å kjøpe marsipan heller. Den ble i en periode kun fremstilt av apotekere i små mengder og skulle være et godt middel mot søvnløshet, het det.

Marsipangrisen
Spanjolene har sin mazapan, som er hardere enn den tyske. Men det er den tyske marsipanen vi nordmenn tok til oss. Den ble laget i Lübeck, og den mest kjente av merkene er Niederegger. Det er også tyskerne som har gitt oss marsipangrisen. I sør og øst i Europa er marsipan formet som frukt mye mer vanlig.

Per i dag er det også kun to typer marsipan som er opphavsbeskyttet. Dette er Lübeck-marsipanen og Toledo-marsipanen.

Det er også klassifiseringsregler i Tyskland hva som er ekte marsipan, eller edelmarsipan. Dette er marsipan som må inneholde 66 prosent mandler eller mer.

Men i Norge finnes det i realiteten egentlig ikke ekte eller uekte marsipan.

Ingen norske regler
- Det er absolutt noe du kan kalle for ekte og uekte marsipan, men hva som er ekte og uekte må man ta med en klype salt, sier Per Christian Samson, femte generasjons bakemester i W.B. Samson bakerier til Side2.

For en tid tilbake undersøkte bakermesteren litt om norsk klassifisering av marsipan. Og sannheten er at det ikke finnes noen.

- Men i motsetning til Tyskland, der det finnes strenge regler for klassifisering av marsipan, finnes det faktisk ingen slike regler i Norge, sier han.

Samson sier at han vil karakterisere «ekte marsipan» som marsipan med et høyt innhold av mandler.

Han gjør også oppmerksom på at når man snakker om ekte og uekte marsipan så kommer det egentlig an på hva du skal bruke den til. Overtrekksmarsipan til kaker og figurmarsipan har for eksempel et lavere innhold av mandler fordi den må være mer fleksibel, og minner lite om den marsipanen du spiser til vanlig.

- Vi lager også figurmarsipan med høyt mandelinnhold, men da må figurene tørke i tre dager før vi tar på sjokolade, ellers sprekker figurene opp, sier han.

Odense marsipan er marsipanpølsene du kjøper og som du lager julegodt av selv. De kommer i Ekte marsipan (50 prosent mandler) og det de kaller Figurmarsipan, som altså er en marsipan du lett kan lage figurer av uten at den sprekker. Denne har mye mer sukker enn mandler (23 prosent) og er således smidigere og den du bør velge om du ikke er en kløpper i marsipanfaget.

45 millioner enheter
I Norge er det Nidar som står for 50 prosent av salget av marsipan både til jul og til påske. I oktober er julemarsipanen trillet ut, enten i griseform eller i annen figurform. Slik har det vært i 100 år. 45 millioner enheter produseres til jul.

Andre populære produsenter er Sandefjordsbaserte Hval sine hvalmarsipaner og Freias juleglede, selv om sistnevnte kanskje er større på påskemarsipanen.

- Mange kunder sier til oss at marsipanen er med på å bygge julestemning, sier kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Nidar til Side2. Nidar tilbyr flere ulike marsipaner, alt fra den tradisjonelle marsipangrisen med 37 prosent mandler til Hjemmelaget julemarsipan med et mandelinnhold på hele 58 prosent.

- Salget av marsipan til jul og påske er ganske stabilt, sier Rønning. I tillegg har de slageren Gullbrød, som selges hele året, med 55 prosent mandler.

De siste årene har prisen på marsipan steget ganske kraftig. Kommunikasjonsdirektøreni Nidar kan fortelle at det kom et prishopp i 2007 da prisen på råvarer som sukker, mandler og kakao gikk markant opp.

- Det handler ikke om at vi er blitt mer grådige, men at matvarer generelt er blitt dyrere. Dette gjelder ikke bare marsipan, sier Rønning.

Aprikoskjerner
Og finner du aprikoskjerner på innholdsfortegnelse er dette helt riktig.

Per Christian Samson forteller at i eldre tider erstattet man gjerne en del av mandlene med aprikoskjerner fordi det siste var billigere. Nå er det motsatt. Men Samson lager fremdeles sin marsipan med begge deler.

- For mye mandler kan gjøre marsipanen bitter. Aprikoskjernene har en spesiell sødme, men det skal være en vesentlig overvekt av mandler sier han.

MEST LEST PÅ NETTAVISEN:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere