RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Voldelig likestilling

Foto: Crestock
Sist oppdatert:
Om vold er et kjønnsnøytralt fenomen, hvorfor benyttes da begrepet «jentevold»?

KOMMENTAR: Man har en tendens til assosiere vold blant jenter med lugging, sparking, biting og hyling. Det er aggressivt, men ikke særlig farlig. Man bagatelliserer, bruker stereotypier, generaliserer og bærer over med. For den såkalte jentevolden er da harmløs?

BAKGRUNN FOR KOMMENTAREN:
- En hore fortjener bank
Dunket jente til blods

Den mannlige utøver, det kvinnelige offer
Det er et statistisk faktum at vold blant jenter er relativt lite utbredt. Vold forekommer oftest blant gutter og menn, den handler om det å være mann eller maskulin, og mye av den forskningen som foreligger fokuserer på at vold kan forstås som en iscenesettelse av en form for maskulinitet. Det er et forståelig fokus ettersom både tall og antall anmeldelser forteller om at den mest typiske voldsutøver er nettopp mann, mens kvinnene typisk innehar offerrollen.

Ung vold
Men kvinner og jenter opptrer også på voldsarenaen, selv om de utgjør en minoritet. Blant siktede for vold er hver fjerde 14-åring og hver femte 15-åring en jente, det viser tall fra rapporten «Kriminalitet blant barn og unge» fra 2003. I boken «Volden, horen og vennskapet» peker kulturforsker Sidsel Natland på våre manglende perspektiver og beskrivelser av jenter som utøvere av vold, og hun stiller det prinsipielle spørsmålet:

Prøver jentene å være som gutter, er det kun mulig å belyse volden gjennom at jentene er maskuline, «en av gutta»?

Voldelig likestilling
Og her er det flere som drar likestillingsproblematikken inn i voldsbegrepet. Natland utdyper:

- Det er flere som har brukt ordet likestilling når det snakkes om jentevold, nemlig at volden blant jenter øker fordi de har blitt mer like gutter på grunn av likestilling. Jeg mener at det er en altfor enkel forklaring på et vanskelig fenomen. Intervjuene med jentene ga meg ikke akkurat inntrykk av at de var spesielt likestilt i sine kjæresteforhold eller på andre arenaer. Jeg er skeptisk til begrepet «jentevold» fordi jeg synes det bidrar til å opprettholde et syn på jenter som enten «snille» eller «slemme», og dermed undergraves andre aspekter ved jentenes tilværelse som er viktige for å forstå hvorfor de blir voldsutøvere. Og så tar man fokuset bort fra offeret, og det å ansvarliggjøre disse jentene som står bak voldshandlingene.

Blodig alvor
Man kan videre spørre seg om bagatelliseringen av vold blant jenter er noe vi ønsker å holde på. For slagene er like alvorlige og grove som dem som gis av en mannlig neve.

Er det å slå noens kjeve ut av ledd uskyldig? Er det harmløst å dunke noens hode så hardt i en vegg at blodet fosser?

Jenter som utøver vold har gjerne vært et taust felt uten særskilt fokus. Oppmerksomheten blir desto større når overskriftene bedyrer nyhetssaker om «jentevold» og «jentegjenger». Når menn omtales gjøres det imidlertid i termene «vold» eller «ungdomsgjenger» uten kjønnsbetegnelse. Vold er en alvorlig foreteelse uansett hvem som begår den. Med voldsofre, familier og likestilling in mente:

Er det på tide å ta «jente» ut av voldsbegrepet?

Si din mening under!

FLERE KOMMENTARER:
Bør valpefettet slankes?
Når jobben blir livet
Skryter vi på oss poteten?
Når døden blir mote

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere