Internasjonale regler i luftfarten krever at rullestolbrukere må ha med en ledsager dersom de ikke er i stand til å evakuere seg selv ved ulykker. Man må selv betale for å ha med egen ledsager om bord i Widerøes fly.

– Jeg fylte ut et skjema i forkant av reisen, hvor jeg oppga størrelse og vekt på rullestolen min og detaljer om mobiliteten min. Da jeg møtte opp på flyplassen sjekket jeg inn som normalt. Det var først da jeg skulle boarde flyet at problemene startet, forteller Elen Øyen til Nettavisen.

Øyen er fullt klar over regelverket. I løpet av sitt 42 år gamle liv har hun alltid kunnet klare seg på egenhånd når hun er ute og reiser. I tillegg bor hun alene, og har ikke assistent i hverdagen.

Derfor var overraskelsen stor da en ansatt på Widerøe-flyet forsøkte å nekte henne boarding, fordi han var skeptisk til hvordan hun skulle komme seg ut av flyet ved en eventuell nødssituasjon.

– Jeg er en voksen dame. Det provoserer meg at besetningen på Widerøe setter seg til doms over min evne til å vurdere min egen sikkerhet. Jeg er sterk i overkroppen, og kan lett ake meg langs gulvet hvis jeg er nødt, forteller Øyen.

– Redd

Hun trenger alltid assistanse fra gaten og inn i flyet - men aldri gjennom hele flyturen. Alle flyplasser har en assistanseordning som gjør det mulig for rullestolbrukere å boarde flyet på enklest måte.

– Så hvis jeg bestiller assistanse når jeg booker flighten, skal disse være på plass. De var to stykker, og de var veldig hyggelige og forståelsesfulle da vi sto ved flytrappen.

Assistentene var dessverre nødt til å argumentere for at Øyen skulle få bli med flyet, mens mannskapet om bord argumenterte imot.

– Jeg satt alene i en bærestol mens de diskuterte. Jeg var litt redd, ettersom jeg satt fastbundet og kom meg ikke noe sted. Opplevelsen var ydmykende og umyndiggjørende. Jeg var ikke et menneske, men en kropp som ble fraktet fra et sted til et annet.

Nettavisen har forelagt Widerøe kritikken. Kommunikasjonsrådgiver Lina Lindegaard Carlsen svarer følgende i en e-post:

«Vi er utrolig lei oss for at Elen opplevde dette. Vi legger oss helt flate og beklager på det sterkeste at hun ikke ble inkludert i denne diskusjonen. Det er ikke slik vi ønsker å fremstå ovenfor våre passasjerer. Vi tar vårt ansvar på høyeste alvor, og ønsker å behandle alle passasjerer - uavhengig av funksjonsevne, på en omsorgsfull og respektfull måte. Saken granskes internt for å hindre at noe slikt skjer igjen».

Bunner i fordommer

I praksis er det opp til hver enkelt ansatt å vurdere om Øyen kan fly alene eller ikke, forklarer hun.

– Og som vi vet, har alle ulike oppfatninger om funksjonshemmede. Da jeg landet i Trondheim var jeg helt shaky.

I tillegg hadde diskusjonen mellom assistenten og besetningen på flyet gjort flyet ti minutter forsinket. Da begynte Øyen å føle at hun var til bry for de andre passasjerene.

– Jeg har blitt vant til at det er slik. Rullestolbrukere må alltid presisere hva de trenger og være i forkant når de skal ut å reise.

Måten de ansatte behandlet henne på bunner i fordommer om funksjonshemmede, tror Øyen.

– Det er beina mine som ikke fungerer. Ikke hodet mitt. Hvorfor skulle jeg med vilje utsatt meg selv for fare?

– Ektefølt unnskyldning

Da Øyen landet på Værnes, kom en av de ansatte bort til henne og beklaget seg. Han var tydelig flau over måten han hadde behandlet henne på.

– Han satte seg ned med meg og sa at han la seg fullstendig flat. Unnskyldningen virket ektefølt.

Nettsiden Funkisferier deler grøsshistorier om flyreiser som resulterer i dårlig assistanse, tapt bagasje og/eller ødelagt rullestoler. De har harselert med den omstridte regelen, og skriver blant annet:

«Selv jeg med redusert gåfunksjon mener jeg trolig kunne evakuert meg raskere enn en med lammende flyskrekk, den skrøpelige 90-åringen eller den som har drukket litt vel mange øl før take-off til syden! ».

Øyen klandrer ikke den Widerøe-ansatte for at han ikke visste bedre. Det hun derimot er opptatt av, er at flyselskapet ikke legger ansvaret over på henne som reisende.

– Disse problemene må tas tak i før jeg bokstavelig talt befinner meg ved flydøra. Paradokset er jo at jeg er i stand til å kjøre bil, men etter Widerøes definisjon var jeg ikke i stand til å boarde et fly alene. Jeg blir fremstilt svakere enn det jeg er, avslutter Øyen.