*Nettavisen* Nyheter.

WWF: Dyrepopulasjonen har sunket med 60 prosent siden 1970

Natur og miljø:

NEDGANG: Populasjonen blant ville dyr har gått drastisk ned siden 1970. Foto: Colourbox

I en ny studie fra WWF kommer det frem at verdens dyre- og planteliv har gått drastisk ned de siste fire tiårene.

«Living Planet Report» er en omfattende studie over tendenser i globalt mangfold og planetens helse. Den kommer ut annethvert år, og gir en oversikt over naturens tilstand.

Siden 1970 har dyrepopulasjonen sunket med 60 prosent. Størst er fallet i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en nedgang på 89 prosent. Arter som er avhengige av ferskvann, som frosker og elvefisk, har fått en nedgang i populasjonen på 83 prosent, står det i rapporten.

Les også: NASAs bilder av firkantet isfjell vekker oppsikt

Dyrepopulasjonen ned 31 prosent

90 prosent av alle sjøfugler har plastikk i magesekken, mot fem prosent i 1960. Nesten halvparten av verdens koraller som lever på grunt vann har blitt borte i løpet av de siste tre tiårene.

- Så mye som 25 prosent av livet i havet lever rundt og av korallrevene, dør korallrevene går det utover fiskebestanden som vi mennesker lever av, sier generalsekretær i WWF, Bård Vegar Solhjell til Nettavisen.

Norge er en del av den palearktiske sone, som omfatter hele Europa, nordlige Afrika, nordlige og sentrale deler av Den arabiske halvøy og Asia nord for Himalaya. I denne sonen gikk populasjonen ned med 31 prosent fra 1970.

Forskerne i rapporten har hentet data fra mer en 16.000 populasjoner av 4000 forskjellige arter.

- Vi mennesker er totalt avhengige av naturen. Vi får mat, klær, medisiner og rent vann fra naturen, og er rett og slett avhengig av en velfungerende natur for å overleve, sier han.

Den økonomiske verdien av tjenester som vi får fra naturen er beregnet til 125.000 milliarder dollar hvert år.

- Et eksempel på det er pollinering. Tre av fire planteslag vi mennesker lever av pollineres, så hvis det blir færre insekter som pollinerer har det enorme konsekvenser for avlinger, legger generalsekretæren til.

Les også: Forsker mener det ikke er helsemessig problem å være overvektig

Naturmangfoldet på jorda er avgjørende

Om det ikke skjer en endring vil vi måtte takle flere konsekvenser ifølge Solhjell.

- Vi vil få mindre matproduksjon, mindre fisk og sjømat, det er de direkte konsekvensene av dette, men vi vil også få indirekte konsekvenser. Når regnskogen hogges ned, kan regnmønstrene endre seg, slik at steder som har fått godt med regn og mye matproduksjon ikke lenger vil få det, sier han.

Solhjell trekker også frem utrydning av dyr som en konsekvens, og opplyser at det siste mannlige nordlige hvite nesehornet døde i vinter.

Les også: Forskere: - Bakterien Bacillus kan bekjempe multiresistente bakterier

- Naturen er robust og tåler en trøkk

Det er likevel ikke helt tapt ifølge generalsekretæren, som sier at vi mennesker kan gjøre mye for å snu den negative trenden.

- Vi kan slutte å kaste plast i havet, og å hogge ned regnskogen for å dyrke soya og palmeolje. Vi må sette natur og miljø lenger frem når vi skal ta avgjørelser, og ta særlig godt vare på utrydningstruede dyr, sier Solhjell.

Han sier at det krever at vi prioriterer naturen, og legger til at den norske fjellreven sto i fare for å bli utryddet, men at vi nå etter mye hard jobbing har flere av den, noe som igjen beviser at ikke alt er tapt riktig enda.

- Naturen er robust og tåler en trøkk, så det er fullt mulig å snu det her, sier generalsekretæren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag