Gå til sidens hovedinnhold

Ytringsfriheten på vikende front: - Ingen skal beskyttes fra frie ytringer

Islamsk Råd Norge mener «regjeringen må avklare hva som er uakseptable ytringer». Det kan være direkte skadelig. Ingen skal «beskyttes» fra frie ytringer.

Av Ola Svenneby, nestleder i Unge Høyre

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

For å ta alle mulige forbehold først:

SIAN er en rasistisk organisasjon.

Hat og rasisme

De bedriver ikke religionskritikk. De sprer hat og rasisme. Alle bør ta avstand fra deres handlinger og deres ordbruk. Ingen skal måtte tåle å få høre at de skal interneres eller sendes ut av landet, og norske politikere må være tydelige på at vi hadde klart oss fint uten SIANs ytringer (selv om de ikke bør forbys).

Les også: Kraftige reaksjoner mot Fredrik Solvang etter SIAN-debatt

Problemet med å «beskytte» en gruppe fra ytringer er likevel at krenkede, religiøse følelser er en subjektiv opplevelse. Den eneste mulige lovgivningen vil være:

Har noen ytret noe du selv oppfatter som krenkende, så kan ytringen straffeforfølges. Jeg har ingen problemer med å forstå behovet for å bruke et slikt lovverk overfor SIAN. Det er berettiget. Problemet med en slik lovgivning er likevel at den også kan brukes av konservative krefter.

Jesus er homofil

Jeg tror for eksempel mange konservative føler seg krenket dersom noen påstår at Jesus er homofil. Eller påpekninger mot Muhammeds kvinnesyn.

I det vi legger begrensninger på enkeltmenneskers mulighet til å kritisere eller karikere religiøse figurer, skikkelser eller bøker, beskytter vi ikke nødvendigvis en religiøs gruppe.

Les også: Det ene er intelligent humor - det andre er idioti

Vi fratar også skeiv, religiøs ungdom muligheten til å føre sin kamp for at man kan være både skeiv og religiøs. Eller retten unge jenter behøver for å kunne gifte seg med den de vil. Skamløse jenter og skeive religiøse benytter seg av nøyaktig den samme ytringsfriheten som de som bedriver religionskritikk eller karikering.

Ytringsfriheten og retten til å krenke

Det finnes ingen nedtrykket gruppe som hadde klart å løsrive seg uten ytringsfriheten og retten til å krenke. Enten det er kvinnekamp, homokamp eller kampen mot rasisme.

Utsatte grupper trenger et større ytringsfrom, ikke et mindre.

Ytringsrommet er ikke stort nok i dag. Eksemplene på mennesker som har bøtt med enten livet eller egen frihet for ytringsfriheten begynner å bli mange.

Amal Aden lever med livvakter fordi hun er lesbisk, og Ayan Hirsi Ali fordi hun har forlatt religionen hun ble tildelt ved fødsel. Rettssaken mot flere som medvirket i angrepet mot Charlie Hebdo setter på nytt søkelyset på ytringsfriheten og retten til blasfemiske utsagn. Det er en påmindelse om at vi har en lang veg å gå.

Les også: Islamsk Råd vil ikke at koranbrenning skal dekkes av ytringsfriheten

Vold, trusler og drap

Boken «Sataniske vers» fra 1988 var selve startpunktet for en rekke, brutale angrep mot ytringsfriheten - gjennomført av religiøse ekstremister. Over hele Europa vakte boken stor oppmerksomhet, og ble forsøkt forbudt av religiøse ledere, politikere og samfunnsdebattanter. Også i Norge.

Når boken omsider skulle publiseres i 1993, ble den norske forlagsdirektøren William Nygaard forsøkt drept utenfor hjemmet sitt i Oslo. Ti år senere ble den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh myrdet mens han syklet til jobb.

Jyllandsposten og Vebjørn Selbekk var neste offer.

Den danske avisens publisering av en rekke Muhammed-karikaturer, samt Selbekks publisering av en faksimile, snudde Norge på hodet.

Les også: Sian politianmeldt av Antirasistisk Senter

Selbekk ble klagd inn til PFU av Sosialistisk Ungdom, fikk dødstrusler og måtte flykte.

I Midtøsten satte demonstranter fyr på både den norske ambassaden og norske flagg.

Selbekk, som forbeholdt seg retten til å ytre stort sett det han vil, ble kalt en «ekstremist» av Jonas Gahr Støre.

12 beskyttere av frie meninger ble drept

Verst av alt må likevel sies å være angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo. Store deler av redaksjonen ble henrettet i et terrorangrep som tok livet av 12 personer. Motivasjonen for angrepet var Charlie Hebdos publisering av Muhammed-karikaturer.

Å være religiøst overbevist kan ikke være et fripass mot kritikk. Verken på vegne av figurerer, litteratur eller samfunnet i seg selv.

Religiøse sekter, samfunn eller grupper legger alle sosiale begrensninger på sine medlemmer og besitter stor makt over medlemmenes liv.

Les også: Ikke god nok grunn til å akseptere ghetto-kultur blant muslimer

Enten det er hva medlemmene skal spise, hvem medlemmene kan gifte seg med eller om medlemmene skal omskjæres. Sosiale begrensinger er en del av de fleste religioners natur, for ikke å si samfunnet generelt. Som borgere har man et ansvar for å stille spørsmålstegn ved praksiser som legger føringer for enkeltindividers liv.

- Ingen fripass mot ytringer man ikke liker

Enten det er omskjæring, dåp eller seksualmoral. Etter mitt skjønn er det derfor særlig viktig å stille spørsmål ved religiøse praksiser, selv om det kan oppfattes som sårt.

Les også: Vold mot islam-kritikere bør stoppes

Det finnes ingen fripass mot ytringer man ikke liker, uavhengig av hva man tror på. Vi må gjøre det tryggest mulig å ytre det man ønsker, samtidig som vi skal bekjempe rasisme.

Det eneste man skal tåle av motstand for ytringene sine, er at andre ytrer noe tilbake.

Reklame

NÅ: Tilbud på alle produkter fra Dewalt

Kommentarer til denne saken