I sin daglige kveldstale torsdag rettet Volodymyr Zelenskyj en sterk tirade mot religiøse organisasjoner i landet med bånd til Moskva. Han la ingenting i mellom og sa blant annet følgende:
– Vi hadde et møte med det nasjonale sikkerhetsrådet om diverse religiøse organisasjoner, og dessverre har ikke russisk terror eller en fullskala krig overbevist noen aktører om at det er verdt å motstå fristelsen til ondskap. Derfor må vi skape rammer, hvor de som er avhengig av aggressoren ikke vil ha en mulighet til å manipulere ukrainerne og svekke Ukraina fra innsiden, er noe av det Zelenskyj sa.
Se den ukrainske presidenten snakke om «syndingen» blant de religiøse organisasjonene:
– Vekker avsky
Til det ukrainske folket kunne han også opplyse at det har blitt sendt et forslag til nasjonalforsamlingen om å forby virksomheten til slike religiøse organisasjoner. Zelenskyj kom også med en klar beskjed til etterretningstjenesten om at de bør trappe opp arbeidet med å avdekke og stanse russisk infiltrering i religiøse arenaer i Ukraina.
Siste nytt om krigen i Ukraina her
Den russisk-ortodokse kirken har stått sterkt i Ukraina siden det 17. århundre, men i 2019 brøt deler av kirken med Moskva på grunn av den russiske annekteringen av Krim og støtten til separatistene i Donbas. Kirkens øverste leder har imidlertid støttet Putin hele veien. Senest i oktober sa patriark Kirill, som er leder for den russisk-ortodokse kirken, at Putin var utpekt av Gud til å lede Russland.
– I dag har patriarken minimalt med innflytelse i Ukraina. Den innflytelsen han har der er først og fremst blant pro-russiske ukrainere, men dette er en skikkelse som etter invasjonen vekker avsky. Han har ingen «standing» i Ukraina nå, sier professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Vebjørn Horsfjord, til Nettavisen.
Mistenkeliggjøres
Eksperten opplyser at etter Sovjetunionens fall i 1991, gikk den ortodokse kirken i to retninger.
– Det ble etablert en selvstendig ortodoks kirke i Ukraina ved siden av den opprinnelige som var underlagt Moskva. Etter invasjonen har den Moskva-orienterte kirken i Ukraina tatt et annet standpunkt enn patriarken. De har motsatt seg krigen og vist en tydelig støtte for Ukraina. Likevel kan deres bånd til Moskva vekke mistenksomhet, forteller Horsfjord.
Han nevner razziaen mot et hulekloster i Kyiv i november som et eksempel.
– Det var en kirke under Moskva. Når dette skjer, mistenker folk at det foregår en undergravende virksomhet i den ortodokse kirken, sier professoren.
Les også: Truer med å angripe Nato-soldater: – Legitime mål
Den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU) sa i en uttalelse at de ville hindre at huleklosteret skulle brukes til «losji av sabotører og rekogniseringsgrupper, utenlandske borgere og lagring av våpen».
– Allerede i mars i år kom det et forslag som kunne forby religiøse organisasjoner med bånd til Russland. I praksis var forslaget rettet mot den ukrainske kirken. Det var trolig i strid mot menneskerettighetene og ble derfor stoppet. Det har likevel vært mange diskusjoner, og selv om den Moskva-orienterte kirken i Ukraina har understreket et brudd med Moskva, sier de i Moskva «selvfølgelig må våre ukrainske brødre si dette, men egentlig er de med oss.», forteller Horsfjord.