Mer enn et år har gått siden USA og Russland sist utvekslet data om hvor stort atomvåpenarsenal hvert av landene har. På papiret vet man derfor ikke hvilke atomvåpen-kapasiteter Russland og USA besitter.

I februar i år sa Russlands president Vladimir Putin at nedrustningsavtalen var suspendert, den siste gjenværende avtalen mellom supermaktene som regulerte landenes atomvåpenarsenal. Etter avtalen skal de to atom-maktene utveksle atomdata to ganger i året gjennom en oppsummering av blant annet utplasserte leveringskjøretøyer og stridshoder.

– Henger i en tynn tråd

Sist Russland rapporterte om hvor mange , og utplasserte tunge bombefly de hadde, var 1. september 2022. Da lød tallet 540, det høyeste tallet Russland hadde rapportert på over ti år.

– Avtalen setter et tak på 1550 utplasserte sprengladninger på hver side og har omfattende bestemmelser om verifikasjon og informasjonsutveksling. De sistnevnte er viktig for at partene skal ha et minimum av tillit til hverandre og til at avtalen etterleves, sier seniorforsker ved Nupi Sverre Lodgaard.

Lodgaard er ekspert på geopolitikk og kontroll med – og nedrustning av – atomvåpen.

– Start-avtalene om strategiske atomvåpen siktet seg inn på kjernefysisk stabilitet. Det innebærer at begge parter har en garantert gjengjeldelsesevne. For eksempel oppmuntret den første Start-avtalen fra 1991 Russland til å plassere en større del av styrkene til havs, hvor de ville være mindre sårbare enn på land. Den avtalen innebar også omfattende nedrustning, sier seriorforskeren og legger til:

– Nå henger alt i en tynn tråd. Inntil videre er det full stopp på grunn av krigen i Ukraina.

Atomtrussel under havets overflate

En del av den aller viktigste atomvåpenberedskapen blant atom-supermaktene, er såkalte strategiske ubåter. De er fullastet med verdens mest ødeleggende våpen og er nær umulig å oppdage – da den kan holde seg under vann i måneder av gangen.

– Alt som ligger på land av siloer og fly med atomvåpen er relativt lett å lokalisere. Da kan det i teorien slås ut med et «førsteslag». En ubåt gjemmer seg i havet, da vet man ikke hvor den er og den er helt skjult. De russiske ubåtene pleier å gjemme seg under isen i nord. De er altså en «andreslagskapasitet» som skal avskrekke andre fra å gjennomføre et første slag. USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia har alle slike ubåter, sier Ståle Ulriksen til Nettavisen.

Ulriksen er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen. Han sier Russland til en hver tid har to strategiske ubåter i sjøen, én i Barentshavet og én i Stillehavet.

– Russlands strategiske ubåter er utstyrt med 16 interkontinentale missiler med flere stridshoder. De er veldig langtrekkende og er ment til avskrekking, forklarer han.

Ufattelig ødeleggelsesevne

En enkelt av disse missilene kan bære opptil 10 atombomber hver på mellom 100 og 150 kilotonn. Da Hiroshima ble bombet mot slutten av 2. verdenskrig, ble en atombombe med en sprengkraft på 15 kilotonn benyttet, noe som illustrerer dagens atomvåpens ufattelige ødeleggelseskraft.

– Dette er ikke våpen som er tenkt til bruk taktisk, men er noe som de har som en andreslagskapasitet, altså at de har en sikkerhet om at de kan slå tilbake om de blir angrepet. I dag er det den russiske nordflåtens viktigste oppgave å beskytte disse, sier han.

Den russiske nordflåten og dets atomubåter har tilhold bare noen mil over grensen fra Norge. Ulriksen forklarer at Russland i dag har to forskjellige klasser av strategiske ubåter, Delta IV- og Borej-klassen.

– Av ubåtklassen Delta IV har Russland fem stykker. De blir gradvis erstattet av en klasse som heter Borej, som russerne allerede har seks av i sjøen. Foreløpig er fire til under bygging, og enda fire planlagt, altså til sammen 12 ubåter av Borej-klassen.

Nye ubåter med nytt dommedagsvåpen

Ulriksen sier at russerne i utgangspunktet har kommet ganske langt i å oppdatere flåten sin av strategiske ubåter, i motsetning til andre atomvåpen-makter som USA og Storbritannia – som så vidt begynt, og må bruke mye av sin verftskapasitet til dette i årene som kommer.

I tillegg til de de interkontinentale missilene som de nye strategiske ubåtene til Russland er utstyrt med, har de også fått et nytt dommedagsvåpen om bord.

– Russland er også i ferd med å bygge ubåter som kan bære seks veldig store torpedoer med store atomstridshoder. Disse torpedoene, eller undervannsdronene, har fått navnet Poseidon. De drives av en atomreaktor og har veldig lang rekkevidde. Den første av disse, Belgorod, er ferdig bygget og testes nå ut. USA kan i teorien skyte ned de ballistiske missilene fra de klassiske strategiske ubåtene, så da er kanskje disse «dommedagstorpedoene» et supplement til den kjernefysiske avskrekkingen. Fem slike ubåter er planlagt foreløpig.

Ekspert mener Russland blåser opp tallene

Statsviteren Pavel Luzin er ekspert på det russiske forsvaret, forsker på russisk politikk og internasjonale relasjoner. Han skriver i en analyse publisert på plattformen Ridl.io at Kreml overdriver i beskrivelsen av hvor mange operative ballistiske missilubåter de har.

Fra offisielt russisk hold påstås det at de har 13 strategiske ubåter. Luzin mener at dette ikke stemmer og at ubåt-tallet i beste fall er kraftig oppblåst.

Han mener også at russernes påstand om at alle disse 13 ubåtene til enhver tid er utstyrt med 16 interkontinentale ballistiske missiler, også er feil.

Luzin skriver omtaler flere av Russlands strategiske ubåter for «Zombie-ubåter», siden de i praksis ikke er operative slik det blir fremstilt.

– Ideen om at de er likestilt er i realiteten død

På papiret skal Russland ha 192 ballistiske missiler tilgjengelig – om de 13 ubåtene er operasjonelle, slik de selv hevder. Luzin skriver at man i realiteten anslår at Russland maksimalt kan ha 128 ballistiske missiler tilgjengelig fordelt på åtte ubåter.

Luzin stiller seg også spørrende til om flere av de strategiske atomubåtene faktisk har deltatt i nyere militærøvelser, slik russerne hevder, eller om det er iscenesatt slik at de virker som om de deltok – uten at de faktisk gjorde det.

– Moskva strever med å holde fast ved ideen om at de er likestilt med USA hva gjelder atomvåpen, som grunnlag for sin utenriks- og innenrikspolitikk, men ideen om at de to landene er likestilt er realiteten allerede død, skriver han.

– Hver ubåt kan ha 160 atombomber, så det er jo nok

Ulriksen har fått presentert analysen til Luzin. Han sier at den ser ut til å stemme ganske så bra, men at om Russland blåser opp tallene sine ikke utgjør en så stor forskjell i praksis.

– Det er alltid noen ubåter som er på land under vedlikehold. Når en ubåt er inne for tungt vedlikehold, kan det gjerne ta tre år. Sånn vil det alltid være, for ubåter trenger mye vedlikehold. I Russland er det også vanlig at skip og ubåter står i listene en god stund etter at de i praksis er faset ut, sier Ulriksen og avslutter med:

– Men har Russland åtte strategiske ubåter til enhver tid, så er det nok til å ha en i ethvert verdenshav. Hver strategiske ubåt kan ha 160 atombomber, så det er jo nok.