*Nettavisen* Økonomi.

- Det er åpenbart at vegansk kosthold ikke er mest bærekraftig

STRIDES OM VEGANERKOSTHOLD: - Redusert husdyrproduksjon vil ha en positiv effekt, det er det ingen tvil om. Men det er forskjell på å barbere seg og på å skjære hodet av seg, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved universitetet på Ås . - Feilaktig konklusjon, sier Samuel Rostøl, leder i Norsk Vegansamfunn.

STRIDES OM VEGANERKOSTHOLD: - Redusert husdyrproduksjon vil ha en positiv effekt, det er det ingen tvil om. Men det er forskjell på å barbere seg og på å skjære hodet av seg, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved universitetet på Ås (innfelt øverst). - Feilaktig konklusjon, sier Samuel Rostøl, leder i Norsk Vegansamfunn. Foto: Lise Åserud /NTB Scanpix/ Morten Lauveng Jørgensen/ Universitetet på Ås

En omlegging til vegansk kosthold er elendig ressursutnyttelse og ødelegge mangfoldet, hevder eksperter: - Det er forskjell på å barbere seg og på å skjære hodet av seg.

05.12.19 19:20

Veganisme løser ikke landbrukets klima-utfordringer og kan være skadelig for miljøet, hevder forskere fra Edinburgh University og Rural College i Skottland.

Miljøaktivister har demonisert industrien, sier ekspertene i en artikkel i den engelske storavisen The Times. De hevder at en kjøttfri planet vil ødelegge klodens biologiske mangfold, som igjen er avgjørende for et sunt økosystem. Slik begrunner Geoff Simm, direktør ved adakemiet for landbruk og matsikkerhet ved Edinburgh University dette:

- Dyr spiser avfallsprodukter og gress. Hvis alle ble veganere, ville disse naturressursene i hovedsak være bortkastet, sier Simm, som mener at argumentene for å fjerne kjøtt fra menyen har gitt landbrukssektoren et ufortjent dårlig rykte.


- Alt annet enn bærekraftig

De britiske forskerne får full støtte av norsk ekspertise. Det kan være gunstig for miljøet å spise noe mindre kjøtt, men en omlegging til vegansk kosthold for alle er alt annet enn bærekraftig, mener Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås:

- Det er åpenbart at et rent vegansk kosthold ikke er det mest bærekraftige. Hovedårsaken til det er at dyra spiser mye som vi ikke spiser selv. Gjennom husdyrene omdanner vi avfall til en ressurs, sier Svihus.

Som eksempel nevner han 200 millioner tonn kli - hvetekli fra kornproduksjonen går ikke til mel, og ville dermed ha vært avfall om det ikke hadde gått til husdyrmat. Det er tre grunner til at mennesker ikke spiser ressurser som går til dyrefôr, forklarer professoren:

- Mattrygghetsaspektet er viktigst - vi spiser mat med lav sykdomsrisiko , og mye av det med høyere sykdomsrisiko kan brukes til dyrefôr. For det andre er det rent fysiologisk mye av maten dyra spiser vi ikke kan fordøye, som gress og andre vekster. For det tredje orker vi ikke mye av den maten vi kanskje kunne spist om vi måtte - vi har valgt å la bygg gå til dyrefôr.

Klikk på bildet for å forstørre. Båsheim 20180724. Det er tørke i Norge, og landbruket har store problemer med avling og flere steder må kuer fores på beite. Kuene på beitet sliter også med plagsomme fluer.

VEGAN-SKEPTISK: - Konsekvensen av omlegging til vegansk kosthold blir at arealet går ut av drift, fordi beite- og dyrkearealet går til spille. Vi vil da få en dramatisk reduksjon i matproduksjon, og måtte importert en langt større del av maten. Bønner, belger, nøtter og slikt er det ikke klimatiske forhold for å dyrke i Norge, sier professor i ernæring Birger Svihus ved professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

- Dramatisk reduksjon

Ifølge Svihus er det ikke trivielt for verken samfunn, miljø eller ernæring å legge om til vegansk kosthold.

- Konsekvensen av omlegging til vegansk kosthold blir at arealet går ut av drift, fordi beite- og dyrkearealet går til spille. Vi vil da få en dramatisk reduksjon i matproduksjon, og måtte importert en langt større del av maten. Bønner, belger, nøtter og slikt er det ikke klimatiske forhold for å dyrke i Norge.

I dag går 50 prosent av kornarealet til husdyrfor. Med vegansk kosthold vil arealet gå ut av produksjon, fordi vi ikke kan eller vil spise bygg eller gress. Siden vi ikke dyrke så mye hvete i Norge, vil da mye av arealet vil da ikke bli nyttiggjort, poengterer professoren.

- Det blir dermed store negative konsekvenser her, men også på globalt nivå. Vi får en mindre bærekraftig matproduksjon fordi husdyra har en rolle i å spise mat mennesker ikke spiser.

Vil avle opp mindre sultne kyr

Mike Coffey, som er professor i avl ved Rural College Skottland, sier forskere har studert okserasen Limousin for å se om det finnes familier som er genetisk egnet til å vokse like mye med mindre mat. Målet er å avle opp okser kan bli fedre til melkekyr som kan produsere like mye melk på mindre fôrmengder.

- Husdyrindustrien tar sin del av innsatsen for å få ned utslippene. Fordelene ved å spise kjøtt kan opprettholdes samtidig som bøndene kan bidra til å redusere utslippene, sier Coffey.

Han mener vinn-vinn-løsninger som gavner så vel bøndene som miljet og samfunnet er mulig. Det fordrer at industien måler utslippsratene fra ulike raser for å finne dem med lavest utslipp, mener han. Det skjer mye spennende innen eksperimentering med fôr, framholder Svihus:

- Det er absolutt en vei å gå- metan produseres som en bieffekt av drøvrtyggernes egenskap. Vi ser også på om reaksjonen i magen på kua kan foregå på en annen måte - det finnes allerede løsninger for dette som reduserer metanutslippet med 25 prosent - blant annet gjennom fôrsammenesetningen. Det er mange spennende muligheter som kan bidra til drøvtyggerne vil være et mindre et problem når det gjelder utslipp.

- Ja, mindre kjøtt er bra

At husdyrproduksjon kan opprettholdes og forbedres betyr ikke at det er feil å redusere kjøttsisingen, understreker Birger Svihus.

- Redusert husdyrproduksjon vil ha en positiv effekt, det er det ingen tvil om. Men det er forskjell på å barbere seg og på å skjære hodet av seg. Hvis man går så langt som å avvise animalsk produksjon helt, får vi et mindre bærekraftig kosthold.

- Vi kan forbedre måten fôret produseres på mye - dette vil redusere utslippet. Men husdyrene har en rolle i et bærekraftig matproduksjonssystem. Utslipp er komplisert. Det er jo ikke et alternativ å ikke spise. Så matproduksjon må veies opp mot behovet for import og transport av råvarer, og hva konsekvensen blir av å ikke utnytte ressursene som husdyrene gjør om til mat.

- Feilaktig konklusjon

Samuel Rostøl, leder i Norsk Vegansamfunn, mener forskerne ikke tar med i beregningen at vi importerer enorme mengder proteinholdig dyrefôr.

- Det er nok riktig at en umiddelbar overgang til vegansk produksjon ikke er bærekraftig. Men den transformasjonen vi står overfor kommer til å ta mange år. Og da er jeg helt uenig i at dette ikke er bærekraftig, sier Rostøl.

Husdyrholdet sluker ressurser som burde vært brukt annerledes, mener Rostøl:

- Først og fremst bruker vi enorme ressurser på husdyr. I Norge importerer vi omtrent 150 prosent av nordmenns proteinbehov til kraftför til husdyrene.

Ideen om at vegansk matkultur er basert på mye import tar ikke høyde for dette, mener Rostøl, som viser til at import av soyamel, maisgluten og andre typiske dyrefôr-ingredienser utgjør 30 kilo protein per nordmann, mens behovet er omtrent 21 kilo protein i året.

- Men om vi ikke har dyr, utnytter vi ikke ressursene?

- Vi importerer enorme mengder protein som vi gir til husdyr. Så det blir en feilaktig konklusjon. Om vi ikke bruker skogen, bare står den der. Alt kan ikke måles i hvor mye vi kan utnytte. Vi bruker 83 prosent av landområdene til å produsere mat, men får tilbake bare 18 prosent av kaloriene vi trenger, 66 prosent av den tilgjengelige matjorda brukes til å dyrke dyrefôr.

Hvete, bygg og havre kan utnyttes bedre enn i dag, fordi bakeriene krever høygluten-hvete, mens andre tilberedningsmåter kan gi bedre urnyttelse, mener Rostøl.


- Meningsløse drap på flere milliarder dyr

En overgang til plantebasert matproduksjon der det er mulig vil ta tid, men vil styrke vår globale mattilførsel drastisk, hevder Rostøl

- Da reduserer vi også mengden landbruksjord som vi må ta i bruk for å mate befolkningen. Dette betyr i sin tur at ville dyr og planter vil få større frihet og mulighet til å eksistere uten å konstant manipuleres av menneskearten.

Dyrevelferd er et av hovedargumentene for omlegging til vegansk kosthold, understreker Rostøl:

- Det drepes rundt 68 milliarder landdyr og estimert mellom 1000 og 3000 milliarder sjødyr hvert år for å produsere mat til mennesker. De fleste av dyrene lever i fabrikkliknende tilstander, i Norge lever 99% av både kyllingene og grisene hele sine liv innendørs, og en overgang mot plantebasert kost vil spare mange dyr for et liv fullstendig frarøvet glede og nytelse.

Annonsebilag