*Nettavisen* Økonomi.

- Dette var dystert, Gjedrem!

Foto: Poppe, Cornelius (SCANPIX)

Sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt torsdag kveld årets viktigste tale i Norges Bank.

12.02.09 19:43

- I september i fjor slo uroen i finansmarkedene ut i full krise verden over. Like før hadde det sett ut til at markedene lot seg roe da amerikanske myndigheter reddet de to boliggigantene Fannie Mae og Freddie Mac. Men 15. september gikk den store investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. Banken hadde stor aktivitet også i Europa og Asia, i tillegg til USA. Dagen etter brøt pengemarkedene sammen. All tillit mellom bankene var borte, innleder sentralbanksjef Svein Gjedrem sin årstale i Norges Bank.

- Likviditeten tørket ut, rentene steg kraftig og aksjekursen falt. De daglige svingningene – volatiliteten – i valutakursen tiltok markert. 25 september ble den store amerikanske banken Washington Mutual satt under administrasjonen, og långiverne til banken gikk på tap. Da stoppet obligasjonsmarkedet helt opp, fortsetter sentralbanksjefen.

Dyster tale
Statsviter Carsten O. Five beskriver talen til Gjedrem som svært dyster.

- Gjedrems tale er en dyster, men god fremstilling av at vi er midt i den verste økonomiske krisen siden 1930-årene. Talen forteller også at Norges Bank og alle andre sentrale økonomer tok så til de grader feil i midten av 2008 da Norges Bank spådde en videre oppgang i renten fra toppnivået 5,75, sier Five til Nettavisen.

- I ettertid måtte Norges Bank sette sin styringsrente overfor bankene i rekordfart ned til 2,5 prosent, sier han.

Fem tiltak
Gjedrem fortsetter med å ramse opp fem tiltak som er blitt gjort på verdensbasis i et forsøk på å dempe krisen som nå var et faktum. For det første tilfører Sentralbankene mye mer likviditet enn vanlig, og de yter dem lån med lengre løpetid. For det andre har styringsrentene i en rekke land blitt kraftig redusert. For det tredje er det tatt i bruk kredittpolitiske virkemidler hvor flere land garanterer for lån til bankene.

For det fjerde har myndighetene i flere land sett seg tvunget til å tilføre risikokapital til bankene, og enkelte nasjoner har overtatt eierskap i finanshus. Og til slutt har statene økt bevilgningene og satt ned skatte- og avgiftssatser for å dempe fallet i produksjon og sysselsettingen.

Kritisk for Island
Sentralbanksjefen trekker også fram Island som den nasjonen som er verst rammet av finanskrisen.

- Island var mer utsatt enn de fleste. Inflasjonen svingte mye, og forventningene til fremtidig prisstigning var ikke godt forankret. Derfor ble også utslagene i den islandske kronen svært store. Mange med lån i utenlandsk valuta fikk økt sin gjeld da kronen stupte, sier han.

Han sier at det ligger an til at det private forbruket på Island vil bli redusert med 35 prosent de neste tre årene.

Norge er heldige
Videre påpeker sentralbanksjefen at finanskrisen har gjort oss oppmerksomme på hvor sårbar Norge og den norske kronen er i en global finansverden, men han understreker at Norge er bedre stilt enn de fleste.

- Norge er heldigere enn de fleste. Statsfinansene er gode, med sor nettoformue, og vi har overskudd i handelen med utlandet. Våre banker har ikke vokst som bankene i mange andre land. Aktivitetsnivået i norsk økonomi var høyt uten at folk ventet stigende inflasjon da nedgangen traff oss. Prisstigningen var lav og stabil, sier han.

- Vår økonomiske stilling viser at det finanspolitiske rammeverket er godt, konkluderer sentralbanksjefen.

Five trekker fram denne biten som et av de positive punktene i talen.

- Gjedrem forteller oss at vi nordmenn er heldigere stillet enn de fleste andre fordi staten ikke har gjeld og vi har mangfoldige milliarder på bok. Det betyr at den norske staten har muskler til å møte disse vanskelige tidene bedre enn andre land, sier Five.

- Med krisepakker og ulike tiltak kan politikerne gjøre sitt for å dempe veksten i arbeidsledigheten. Det er vi så heldige å ha råd til, understreker Five.

- Gjedrem kommer også med en liten oppmuntring og viser til at det nettopp er i krisetider at enkelte store og viktige bedrifter er skapt. Det gir tross alt et håp om bedre tider. Han sier også at det ser ut til at utlånene fra bankene går noe bedre nå, enn for en tid tilbake, sier Five.

Norge er et lite land
Five understreker at Norge er et lite land som er avhengig av andre lands økonomiske tilstand. Han trekker blant annet frem USAs situasjon og oljeprisen som svært avgjørende for Norges fremtidige økonomi.

- Men Norge er også et lite land, slik at vi vil være svært avhengig av at det blir balanse i verdensøkonomien igjen. USA kan ikke fortsette å låne så mye som landet gjør. Oljeprisen vil være en joker for hvordan norsk økonomi vil gå fremover, sier statsviteren.

- Det andre store spørsmålet er hvor lenge og hvor dyp vil krisen være. Er den slutt om ett år, vil konsekvensene ikke være så store. Men blir det snakk om fem – ti år, blir situasjonen meget alvorlig for hele Vesten, sier han.

Snev av håp
Gjedrem avslutter talen med et snev av håp for norsk økonomi.

- Akkurat nå avtar aktiviteten også i norsk økonomi. Nedgangen har sitt opphav ute. Vi kan ikke skjerme oss, men vi rår selv over hvordan vi møter omslaget. Det globale finansielle veinettet blir nå rustet opp og overhalt. Vi er avhengig av at trafikken igjen kan flyte godt, sier han.

Gjedrem siterer lyrikeren Øyvind Rimbereid som spør:

«Til hvilket landskap vil et lønnsomt spor nå bli lagt?»

- Norge har en troverdig og robust økonomisk politikk og et næringsliv som er flinke til å omstille. Det er et godt utgangspunkt. Takk for at dere ville høre på, avslutter Gjedrem.

1565

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag