*Nettavisen* Økonomi.

- Her blir offentlige ansatte tapere

Birger Myhr. Foto: Privat.

Birger Myhr har tall egnet til å gjøre offentlige ansatte vettskremte.

04.11.12 21:32

Sammenhengen mellom pensjon og lønnsinntekt etter fylte 62 år viser at offentlige ansatte risikerer å bli store pensjonstapere. Det viser beregninger utført for Nettavisen NA24 av pensjonsekspert Birger Myhr i Pensjonseksperten AS.

Hovedårsaken er at arbeidslinjen ikke er fulgt for offentlige ansatte i pensjonsreformen.

- Offentlige tjenestepensjoner presenteres ofte som svært gode i forhold til pensjonsordninger i privat sektor. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Faktum er at pensjonsordningene i offentlig sektor er svært gode for personer som ikke ønsker å jobbe utover fylte 62 år, sier Myhr.

Liten vits i fortsatt jobb
Offentlig ansatte som velger å fortsette å jobbe etter fylte 62 år, frasier seg pensjonsrettigheter, slik at totalverdien av pensjonsrettighetene gradvis faller.

- Til slutt er faktisk alle pensjonsrettighetene – bortsett fra folketrygden – bortfalt. For personer med midlere inntekter skjer dette relativt kort tid etter fylte 70 år, sier Myhr.

Får full opptjening etter fylte 62
Han peker på at etter pensjonsreformen er arbeidslinja i privat sektor ivaretatt ved at man kan fortsette å arbeide utover fylte 62 år uten at verdien av opptjente pensjoner forringes. Tvert imot fortsetter opptjeningen slik at det er svært lønnsomt å jobbe utover 62 år.

- Dersom man tar utgangspunkt i et definert lønnsnivå vil en arbeidstaker tjene på å jobbe i offentlig sektor dersom hun eller han kun ønsker å jobbe til 62 år, mens det vil lønne seg å jobbe i privat sektor dersom vedkommende ønsker å være yrkesaktiv lenger. På et sted like etter fylt e62 år finner vi skjringspunktet for når de offentlige ansatte taper i forhold til ansatte i privat sektor, sir Myhr.

Sammenligning - samlet pensjonspott:
For å finne det nøyaktige skjæringspunktet tar han utgangspunkt i et konkret eksempel:

- Vi kan ta utgangspunkt i den pågående konflikten ved private sykehjem. Dette er en konflikt som ikke handler om lønn, men om pensjonsrettigheter. Vi legger til grunn følgende forutsetninger:

* Arbeidstaker er kvinne født i 1951 med en inntekt på 5 G (om lag 410.000 kr)

* Dersom hun jobber i offentlig sektor, vil hun omfattes av normale pensjonsrettigheter for offentlig ansatte.

* Dersom hun jobber i privat sektor, forutsetter vi at arbeidsgiver har tariffavtale (altså Ny AFP i privat sektor) samt OTP (minimum innskudd på to prosent av lønn). Vi forutsetter imidlertid også at de ansatte foretar et medlemsinnskudd på to prosent, slik at summen blir fire prosent. Dette er rimelig å legge til grunn ettersom ansatte i offentlig sektor også er pålagt et pensjonsinnskudd på to prosent av lønn, forklarer Myhr.

Samlet pensjonspott = Pensjonsøkonomi
For å kunne beskrive de enkelte scenariene opp mot hverandre foretar Myhr en vurdering av opptjente pensjoner og lønn.

- Jeg bruker begrepet pensjonsøkonomi, som er summen av alle lønns- og pensjonsinntekter man mottar fra fylte 62 år.

Figur 1 under viser hvordan pensjonsøkonomien utvikler seg for en ansatt i offentlig sektor under de gitte forutsetningene (rød farge angir inntekt, hvit linje angir netto pensjonsverdi)

Klikk på bildet for å forstørre.

Som Figur 1 viser vil kvinnen i offentlig sektor, dersom hun pensjonerer seg ved 62 år, få utbetalinger fra folketrygden (lyseblå farge) med en totalverdi på fire millioner kroner, offentlig tjenestepensjon (lysegrønn) verdt 1,2 million samt to typer AFP (svart og grå) med en totalverdi på 1,3 million kroner. Totalt altså 6,6 million kroner.

Dersom hun velger å jobbe ett år ekstra, vil pensjonsøkonomien øke med en brutto årslønn, men samtidig også forringes med en års utbetaling av AFP. Totalt øker altså pensjonsøkonomien med godt under 200.000 dersom hun velger å jobbe ett år ekstra.

Tapet i pensjonsverdi vil vedvare helt til alle bedriftsbetalte pensjonselementer er null ved 73 år.

- Netto pensjonsverdi er vist som en hvit linje. Vi ser at den hvite linjen er ennå flatere enn søylene. Når vi tar hensyn til beskatning, har arbeidstaker ennå mindre igjen for å arbeide etter fylte 62 år.

I privat sektor
Figur 2 under viser tilsvarende sammenheng mellom verdien av opptjente pensjonsrettigheter og lønnsinntekt etter 62 år i privat sektor.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Ettersom den ansatte ikke taper noen pensjonsrettigheter ved å fortsette å jobbe, har hun et sterkt økonomisk incentiv for å fortsette å jobbe, sier Myhr.

Figur 3 under viser at skjæringspunktet ligger kort etter fylte 63 år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Personer som planlegger å arbeide lenger enn 63 år, vil altså få en høyere alderspensjon ved å jobbe i privat sektor.

- I offentlig sektor betaler ansatte en egenandel via pensjonsinnskuddet på to prosent av lønn til finansiering av pensjonen. Det er derfor forståelig at mange ansatte i offentlig sektor finner det urimelig at heller ikke den delen av pensjonen som er finansiert av arbeidstakeren selv gjennom pensjonsinnskuddet er skjermet mot avkortingen mot inntekt. Den andre store taperen er selvsagt offentlig sektor selv som går glipp av mange årsverk med arbeidskraft, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren, poenterer Myhr.

Han får støtte av en annen pensjonsekspert, Alexandra Plahte i Steeberg & Plahte as.

- Jeg er enig med Myhr i at det slett ikke er slik at tjenestepensjonsordningen for de offentlig ansatte per definisjon alltid er best. Paradoksalt nok har det offentlige som arbeidsgiver en ordning som er best for ansatte som ønsker å fratre tidlig, mens man på den annen side generelt oppfordrer folk til å stå lenger i arbeid, sier Plahte.

Hun understreker at ordningen er en del av tarifforhandlingene, og at det dermed er to parter som skal enes før en endring er realistisk.

- Fra myndighetenes side har man flere ganger vært tydelig på at man ønsker å gjenoppta forhandlinger om en ny offentlig tjenestepensjon. Mye tyder på at de fleste organisasjonene nå ser at dagens løsning ikke nødvendigvis er den beste for alle deres medlemmer. Det store spørsmålet blir selvsagt hva slags alternativ som vil tilbudt og hvordan dette vil slå ut for de ulike medlemsgruppene, sier Plahte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.