Gå til sidens hovedinnhold

- Jeg er glad for at vi ikke er i den situasjonen som Sverige er i

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er usikker på hva konklusjonen blir om koronastrategien som er valgt. Men på ett punkt er hun glad for at vi skiller oss fra svenskene.

62-åringen har de seneste åtte årene ledet Folkehelseinstituttet (FHI) der hun har vært ansatt siden 2001. FHI har det øverste faglige ansvaret for smittevernberedskapen i Norge. Nå må de sammen med politiske myndigheter og andre faginstanser håndtere den alvorligste epidemien i Norge på mange tiår.

Vi snakker om en pandemi der land etter land har måttet stenge ned for å begrense virkningene av et svært smittsomt virus. På spørsmålet om Stoltenberg føler et stort personlig ansvar for det vi nå står oppe i, svarer hun:

- Ja, det gjør jeg. Det engasjerer meg og preger meg hele tiden. Men når du velger å bli direktør med ansvar for smittevernberedskapen i Norge, er det dette ansvaret du alltid skal være klar til å ta.

Det har naturlig nok vært kritiske røster til håndteringen, men kritikken er langt fra entydig, avhengig av hvilket ståsted man har.

Les også: Hun skremte vettet av halve Norge - nå har hun en ny bekymring

Engasjement

- Jeg synes det har vært lite kritikk, men mye engasjement i hele befolkningen. Det er bra at ulike erfaringer og synspunkter kommer frem, avdramatiserer Stoltenberg. Hun opplever at kunnskapen om virus, smittespredning, sykdomsbyrde, epidemiologi og modellering øker raskt

- Det er mange gode spørsmål som stilles, og den offentlige debatten er avgjørende for å mobilisere og utvikle deltakelsen i å holde smittespredningen nede. Slå den ned om den blusser opp og samtidig sørge for at samfunnet går videre.

Stoltenberg trekker frem at mediene har spilt en svært positiv rolle under koronautbruddet. Det er mange som kan mye.

- Det er et stort ressurstilfang, ved at så mange følger med på hva som skjer ute i verden og går dypt inn på fagområder der vi tidvis har følt oss litt ensomme.

Les også: Smitteekspert er redd kjøpesentrene i Norge - ber de stenge for all unødig handel

Politisk klan

Hun kommer fra en svært kjent familie, det er ikke til å komme utenom. Stoltenberg-familien er kanskje det nærmeste vi kommer en politisk klan i Norge, vil mange hevde. Det er trukket sammenlikninger med Kennedy-dynastiet, noe faren Thorvald Stoltenberg ikke var så glad for.

– Joe Kennedy var en skurk, ikke sammenlign meg med ham, uttalte han til Aftenposten i 2011 om Kennedy-klanens mektige overhode. Siden den gangen er begge foreldrene borte.

Moren Karin gikk bort i 2012, Thorvald i 2018. Lillesøsteren Nini slet med rusavhengighet siden begynnelsen av 90-tallet, blant annet med heroin. Hun døde i 2014 etter en lengre tids sykdom.

Camilla Stoltenberg sier hun har fortalt offentlig om søsterens bortgang ved flere anledninger. Hun mener metadonet var viktig for henne i rusbehandlingen.

- Det er sannsynlig at hun døde av det, men det er samtidig derfor at hun levde så lenge som hun gjorde. I de tjue åra som gikk må jeg tilstå at jeg var redd hver eneste dag for at hun skulle dø, uttalte blant annet storesøster Stoltenberg til Dagbladet i april 2018.

Avnmakt

- Du kommer fra en svært ressurssterk familie, og du er selv utdannet lege. Satt du igjen med en skyldfølelse for det som skjedde med Nini?
- Jeg opplevde først og fremst avmakt. Det er en ganske annen følelse enn den jeg har i situasjonen vi er i nå, svarer Stoltenberg.

- Men også nå kan jeg være redd for at noen jeg er glad i vil bli syke eller dø. Dette tror jeg er en drivkraft for alle. Men jeg opplever ikke maktesløshet. Vi vet mye om hva vi kan gjøre for å redde liv og samfunn.

- Hva var det viktigste du lærte av tapet, som du har tatt med deg videre?
- Det er mye. Jeg var først skeptisk til åpenheten Nini og Thorvald valgte om hennes rusavhengighet. Jeg tok feil.

- Åpenheten har alminneliggjort det vår familie opplevde. Mange mennesker har liknende erfaringer og vi har fått mye omtanke og varme fra andre.

Les også: Frykter smittebomber - nå har milliardæren sendt brev til Erna Solberg

Lever med de døde

Stoltenberg sier at det er ikke noe spesielt at hun har mistet foreldrene sine, de var henholdsvis 80 og 87 år gamle. Det spesielle er at så mange andre har tatt del i sorgen, som har vært et privilegium

- Jeg tror de som har mistet noen som står dem nær fortsetter å leve med de døde på et vis. Jeg tar meg i å fortelle Karin, Thorvald og Nini om hva som skjer og forestille meg hvordan de ville ha reagert. Det kan være trist, men ofte underholdende og humoristisk.

- Står du og Jens nærmere hverandre i dag enn dere gjorde for noen år siden?
- Vi har alltid stått nær hverandre. Og selv om vi har mistet opprinnelsesfamilien, har vi de nye familiene våre, svarer Stoltenberg.

Hun og arkitektektemannen Atle Aas, sønn av billedhuggeren Nils Aas, har to barn sammen. Det samme har Jens, NATO-sjefen og mangeårig statsminister og leder av Arbeiderpartiet.

- Hvor nære diskusjonspartnere er dere to i dag, gir han deg råd og omvendt?
- Jeg snakker med ham på telefon, han sitter jo i Brussel. Jens er nysgjerrig og opptatt av hva vi gjør i Norge. Men vi gir ikke hverandre råd om jobbene våre. Dessuten har vi overraskende mye annet å snakke om.

Ingen tvil

- Hvordan vil du oppsummere forløpet av koronaviruset så langt?
- Det er ingen tvil om at epidemien er på retur. Færre legges inn på sykehus, og det er færre som behandles i respirator for hver dag. Det er også et lavere antall dødsfall enn det vi fryktet før flere tiltak ble satt inn fra 12. mars, svarer Stoltenberg.

FHIs modellberegninger indikerer at også tiltakene som ble satt inn før 12. mars ga resultater. I begynnelsen av utbruddet i Norge testet man blant annet alle som kom fra visse områder i Kina, Italia og Østerrike. De smittede ble isolert og nærkontaktene satt i karantene.

- Men det er alltid usikkerhet om slike beregninger. 12. mars hadde vi ikke tilstrekkelig gode data. Nå når vi har bedre data, ser det ut til at smittespredningstallet R kan ha vært så høyt som 3 før noen tiltak ble satt inn.

- Siden utbruddet tok av for alvor i mars, hva er du mest stolt av?
- Jeg er stolt av at fagfolkene i FHI raskt forsto hva dette kunne utvikle seg til. Vi har ansvaret for smittevernet i Norge, med systematisk epidemietterretning og døgnkontinuerlige beredskapsvakter. Vi følger alltid med på utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge og verden. FHI er en beredskapsorganisasjon og godt trent for en situasjon som dette, svarer Stoltenberg.

Les også: Koronakrisen - sveiser igjen dørene for å stenge beboerne inne

Mange på vakt

Hun er også stolt av at FHI tidlig i januar mobiliserte, med høy beredskap.

- Allerede i midten av januar var det flere på vakt enn det pleier å være. Jeg er stolt av at vi løser oppgaver så raskt i instituttet og i samarbeid med mange andre.

- For noen uker siden kom NTNU på banen med en testmetode som gjør Norge uavhengig av globale selskaper som ikke klarer å levere. Det gjør at kapasiteten på testing omsider er stor i laboratoriene i hele landet. I tillegg er kapasitet for prøvetaking og smittesporing avgjørende.

Dermed vil det være mulig for alle som oppsøker lege og har symptomer på COVID-19 å teste seg. Det er også mulig å teste pasienter som skal ha behandling i sykehus for andre sykdommer og å teste i tilknytning til smittefeller i barnehager og skoler.

- I tillegg vil det være mulig å teste befolkningsgrupper gjentatte ganger for å finne ut hva den reelle forekomsten av smitte er og hvor mange som har utviklet antistoffer og hvor mange som er smittet og har utviklet antistoffer.

Overrasket

- Så det har ikke gått vel fort i svingene?
- Det har gått fort, ja, men det er overraskende hvor gode løsningene er på tross av det høye tempoet. Men vi gjør ganske sikkert noen feil også, svarer FHI-direktøren

- Hva vil du si er det fremste suksesskriteriet for hvordan vi håndterer koronakrisen?
- Suksess er ikke det riktige ordet. Vi står overfor vanskelige valg. Målet er å holde dødeligheten både av koronasykdom og andre sykdommer nede, samtidig som vi tar hensyn til samfunnet og økonomien. Smittevern handler også om å balansere slike hensyn.

FHI skal gi råd om smitteverntiltak som alltid skal gjøres på grunnlag av brede vurderinger i henhold til smittevernloven.

- I våre risikovurderinger skal vi foreta den typen avveininger. I det internasjonale helsereglementet til verdens helseorganisasjon fra 2005 er hensikten både å styrke smittevernet og beredskapen. Det er også å sørge for at tiltak for å beskytte mot smittsomme sykdommer står i forhold til skaden de kan påføre individer, samfunn og økonomien.

Les også: 10 kjendiser som deler korona-looken på Instagram

Forferdelige dilemmaer

Stoltenberg sier hun er spesielt bekymret for hva som skjer i fattige land med svake helsesystemer.

- De står overfor forferdelige dilemmaer. I disse landene kan folk dø av sult på grunn av tiltak for å hindre smittespredning. Det viser hvor komplisert dette er, sier Stoltenberg tankefullt.

Hun er opptatt av å få frem at FHI er rådgivere for de politiske myndighetene og ikke en beslutningstaker i denne situasjonen.

- Vi har en tett dialog med de politiske myndighetene, og de lytter til våre råd. Et velfungerende samspill er avgjørende.

- Men det er myndighetene som fatter beslutningene og som står til ansvar for Stortinget og befolkningen, understreker FHI-direktøren.

Fra brems til slå ned

Det var debatt i slutten av mars der det kunne virke som Norge gikk bort fra en bremsestrategi som de følger i Sverige til en mer slå ned-strategi av viruset. Tilsynelatende var det uenighet, der FHI mente at denne beslutningen burde utsettes noen uker.

- Er du nå overbevist nå om at slå ned-strategien er den riktige?
- FHI sa at vi må vinne tid for å sikre kapasitet i helsetjenestene og skaffe kunnskap. Vi foreslo en dynamisk strategi, der vi måtte slå ned smittespredningen i første omgang og samtidig være forberedt på at det ikke er mulig over tid å holde all smittespredning nede, svarer Stoltenberg.

Det sentrale er å få reproduksjonstallet under 1: At hver koronasmittet i gjennomsnitt smitter under én ny person. I dag ligger dette tallet på snaue 0,7.

Frykter overbelastning

- Vi mener det er viktig at smittespredningstallet havner vesentlig under 1, for ikke å overbelaste helsetjenestene og spesielt intensivkapasiteten. Det var fornuftig å ta smittespredningen ned på et tidlig tidspunkt, fordi vi var ikke klare til å sette inn mer skånsomme virkemidler. De forutsetter blant annet at mange kan testes, og at det er en effektiv smittesporing.

Men svenskene har valgt en bremsestrategi. Håpet er å oppnå en raskere flokkimmunitet. Så langt har dette ført til nærmere 2700 koronadødsfall i nabolandet, mot noe over 200 her hjemme.

- Har du personlig tro på at det er mulig å oppnå en full flokkimmunitet?
- Det er grunn til å følge med på hva som skjer i Sverige og i andre land hvor større del av befolkningen har vært smittet enn i Norge. Det er ikke åpenbart hva konklusjonen vil bli om ett, to eller tre år. Vi har en dialog med Sverige for å se hva vi kan lære av dem, slik de antakelig også lærer av oss.

Les også: Millionkrav etter sjokk-konkursen - får opp mot 600 henvendelser hver dag (+)

Beskytter ikke

- Jeg er glad for at vi ikke er i den situasjonen som Sverige er i, der de ikke klarer å beskytte de som bor på sykehjem. Men det er vanskelig også i Norge, tilføyer hun.

FHI-direktøren sier vi ikke må glemme at dette er et virus som er vanskelig, ja, kanskje umulig å stanse helt. Koronaviruset er noe vi må leve med i ulike faser. I beste fall kan viruset endre seg og bli snillere, men det mener Stoltenberg vi ikke kan satse på.

- Vi går nå over i en ny fase der samfunnet gradvis skal gjenåpnes, hva er budskapet ditt da?
- Hovedbudskapet er at det er bra at vi nå har lite smittespredning i samfunnet. Samtidig må vi alle være forberedt på at smittespredningen kan øke. Denne epidemien er ikke over, advarer Stoltenberg. I verste fall må det strammes inn igjen.

Engasjerte og disiplinerte

- Dette er opp til den enkelte, det spiller en rolle hva hver oss av gjør. Jeg oppfatter at folk i Norge har vært utrolig engasjerte og disiplinerte i den fasen vi har vært igjennom. Men når vi kan leve som før igjen, vet vi ikke.

FHI-direktøren sier vi må forberede oss på at dette kan ta minst ett år eller lenger. I mellomtiden jobbes det som besatt for å frem vaksiner.

- Det vil være begrensninger på livet vårt selv om smitten sprer seg mindre fremover. Det er viktig at smittespredningstallet er under, eller like rundt 1. Går det høyere, er det fare for å miste kontrollen.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget