*Nettavisen* Økonomi.

- Permitterte går for lut og kaldt vann

Foto: Konterud, Roy (SCANPIX)

NAV makter ikke å følge opp landets 8000 permitterte.

25.02.09 09:43

Ny forskningsrapport setter store spørsmålstegn ved det norske permitteringssystemet

- Selv om vi vet det er snusk og rusk kan vi ikke gjøre noe med det, sier saksbehandler.

I rapporten, utført av International Research Institute of Stavanger (IRIS), kommer det fram at verken bedrifter eller NAV følger opp de permitterte, og den permitterte selv gjør lite eller ingenting for å få seg ny jobb.

Permitteringssystemet kritiseres for å ha blitt en sovepute for den permitterte, for arbeidsgiveren og for NAV.

- Ifølge reglene skal permitterte følges opp som reelle arbeidssøkere. Undersøkelsen viser imidlertid at de permitterte ikke behandles som reelle arbeidssøkere, sier IRIS-forsker Kåre Hansen til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: IRIS (IRIS)

Gjennom en rekke spørreundersøkelser og intervjuer kommer det fram at færre enn fire av ti permitterte får noen som helst oppfølging fra NAV.

- Tallene er fra tiden rett før finanskrisen gjorde seg gjeldende. Med den økende arbeidsledigheten vi ser nå er det grunn til å tro antallet som blir fulgt opp er enda lavere, sier Hansen.

Alvorlige konsekvenser
- Våre spørreundersøkelser og intervjuer avdekker at mange permitterte gjør lite eller ingenting for å få seg ny jobb i permitteringstiden. En slik passivitet kan føre til at de havner i bakleksa dersom permitteringen ender med oppsigelse - noe den ofte gjør. I tillegg har dagens system flere uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Hansen.

I utgangspunktet skal permitteringsreglene avveie behovet permitterende bedrifter har for å beholde nøkkelarbeidskraft mot det umiddelbare behovet for arbeidskraft som andre bedrifter kan ha.

|- Den manglende oppfølgingen av de permitterte synes derfor å begrense mobiliteten i arbeidsmarkedet, sier Hansen.

Flere svakheter
Og det er flere dilemmaer ved dagens system:

- Mange sesongarbeidere utfører minst ett årsverk i løpet av sesongen gjennom utstrakt bruk av overtid. Til tross for det hever de dagpenger via permitteringsreglene gjennom vinteren.

- Så de har et skjult offentlig lønnstillegg i form av dagpenger gjennom flere måneder?

- Det var dine ord, men det er et faktum at arbeidstakere, spesielt i bygge- og anleggsbransjen, jobber et fullt årsverk i løpet av våren, sommeren og høsten for deretter å heve dagpenger fra nyttår til påske.

En annen utfordring er de mange eneeiere av foretak som permitterer seg selv, spesielt i bedriftens oppstartsfase.

- Det gjør at det i realiteten er det offentlige som holder bedriften i gang, sier Hansen.

Regjeringens tiltakspakke kan forverre situasjonen
I regjeringens tiltakspakke for næringslivet er permitteringsperioden vedtatt utvidet fra 30 til 52 uker og arbeidsgivers lønnsplikt redusert fra ti til fem dager. Begge tingene bekymrer forskerne.

- Falske forventninger om oppfølging fra arbeidsgiver og NAV fratar de permitterte arbeidstakerne motivasjon til å gjøre noe med egen jobbsituasjon. Resultatet av ett helt år i passiv modus kan føre til at de blir verre stilt enn før de ble permittert, sier Hansen.

Han mener også at reduksjonen i arbeidsgivers periode med lønnsplikt kan gi en økning i antall permitteringer.

- Bedrifter som opplever regulære svingninger får et insitament til å iverksette permitteringer, sier Hansen.

Må tillate snusk og rusk
Permitteringssystemet er, i likhet med mange andre velferdsytelser, basert på tillit.

I rapporten kommer det fram at saksbehandlere i NAV er frustrert over at dagpenger må betales uten noen form for kontroll - selv i tilfeller der de vet at noe ikke stemmer.

I ett av mange sitater i rapporten uttaler en av saksbehandleren følgende:

«Når det blåste virkelig rundt her, så behandlet vi 10-12.000 søknader i året. Vi har ikke tid til å begynne å ta kontakt og ringe rundt å høre hvordan ståa er. Det er bare å koste på og få sakene unna. Det kan godt være at de driver litt snusk, men vi har ikke kapasitet til å finne ut av det uansett. Det har vi gitt opp. Det er veldig mange saksopplysninger i en dagpengesak som er utelukkende basert på tillit. Meldekortene går på tillit. Absolutt alt går på tillit. Selv om vi vet at det er snusk og rusk så kan vi ikke gjøre så mye med det.»

Rapporten: «Permitteringsordningen - en gjøkunge i NAV-systemet?» (ekstern lenke), er utført av forskerne Kåre Hansen og Henrik Kvadsheim i IRIS på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag