*Nettavisen* Økonomi.

– Skattebetalerne skal ikke betale et øre mer enn nødvendig for IS-kvinnen

IS-kvinnen og leder for Arbeids- og sosialkomiteen Erlend Wiborg (Frp).

STILLER SPØRSMÅL: Leder Erlend Wiborg i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget etterspør svar om rettighetene til IS-kvinnen og hennes to barn. Foto: NRK/NTB scanpix

Nordmenn som har bodd lenge i utlandet sliter med å få folketrygdrettigheter når de vender hjem. Nå krever komitéleder på Stortinget svar på IS-kvinnens rettigheter.

04.02.20 11:00

Etter at den terrorsiktede IS-kvinnen og hennes to barn ble hentet hjem til Norge har spørsmålene vært mange. Myndighetene og advokaten til kvinnen har stort sett henvist til taushetsplikten om saken.

Myndighetenes svar på prosedyrer og gjennomføring av operasjonen har blant annet fått toppadvokat Jon Wessel-Aas til å reagere.

Nå er det også kommet frem en ny side av saken om IS-kvinnen og hennes to barn.

NRK skrev 4. januar om historien til Inga (95) som hadde bodd i sydlige strøk i omtrent 30 år av helsemessige grunner. Da hun ble eldre og pleietrengende ønsket hun å flytte hjem. Da sa Norge nei.

Det var ifølge NRK på tross av at Inga hadde betalt rundt 3000 kroner i avgift til folketrygden hver måned gjennom mange år for å beholde rettighetene.

Les mer: Tre av fem nordmenn sier nei til å hente hjem flere IS-familier

Artikkelen fortsetter etter målingen.

Stiller spørsmål

Nå blir det stilt spørsmål på om hvem det er som betaler for helsetjenester til IS-kvinnen og hennes barn, som ifølge hovedreglene for folketrygden, har vært utmeldt av den nasjonale trygdeordningen.

Foreløpig har utenriksminister Ine Søreide Eriksen svart at IS-kvinnen må betale egne utgifter, men dette skal kun gjelde selve reisen. Altså flybilletter og andre transportkostnader for henne og familien. Foreløpig har ikke Utenriksdepartementet noen oversikt over hvor mye operasjonen har kostet.

– I denne saken ble arbeidet nylig avsluttet og vi har derfor ennå ikke oversikt over de samlede utgifter knyttet til vår håndtering av saken. Informasjon om Utenriksdepartementets totale utgifter vil gjøres tilgjengelig så snart som mulig, skrev utenriksministeren i et svar til Stortinget.

Leder Erlend Wiborg (Frp) i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget er ikke fornøyd med informasjonen han har fått, og krever nå skriftlig svar fra arbeids- og sosialministeren.

Han har dermed sendt inn følgende spørsmål til ministeren:

«Dersom en person har bodd flere år i utlandet gjennom eksempelvis å frivillig har tilsluttet seg en terrororganisasjon, og følgelig ikke er medlem i Folketrygden - hvilke rettigheter til helsehjelp vil vedkommende og eventuelle barn ha ved retur til Norge?»

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20191105. Erlend Wiborg på talerstolen under redegjøringen i Stortinget i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

STORTINGET: Leder i Arbeids- og sosialkomiteen Erlend Wiborg (Frp). Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

– Hvorfor er dette spørsmålet viktig?

– Vi må få avdekket om IS-kvinnen får bedre behandling enn vanlige nordmenn som har opphold seg i utlandet, sier Wiborg til Nettavisen.

Han mener IS-kvinnen ikke har krav på folketrygdrettigheter, og dermed vil han vite hvem som betaler for helsekostnadene.

– Ut fra sånn jeg leser reglene er hun ikke medlem av folketrygden lenger og har dermed ikke rett på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og så videre. Hvis hun har fått helsehjelp så må det selvfølgelig finansieres av henne selv, sier hun.

Frp har markert seg som motstandere av IS-kvinnens hjemhenting, og gikk ut av regjering i anledning denne saken.

– Norske skattebetalere skal ikke betale et øre mer enn nødvendig for denne kvinnen, sier Wiborg.

Les også: Frps regjerings-exit: Nå har de fått klart svar fra velgerne

Svarer ikke på DNA-test

Nettavisen tok kontakt med NAV for å få en avklaring av reglene for medlemskap i folketrygden. Ifølge hovedreglene blir statsborgere utmeldt av folketrygden etter å ha opphold seg i utlandet i mer enn 12 måneder. Deretter blir man innmeldt igjen hvis man flytter hjem og skal bo her lenger enn 12 måneder.

IS-kvinnen er norsk statsborger. Nettavisen tok kontakt med Utenriksdepartementet for å avklare om statsborgerskap er etablert for barna, som er født i Syria – og om det er ført prosedyre med DNA-test.

Det ønsker ikke UD å svare på.

I en e-post svarer kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD:

– Barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov, skriver hun.

Les også: Vegg av taushet i IS-saken: Krever svar fra ministeren

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag