*Nettavisen* Økonomi.

1 av 10 nordmenn er som oljearvingen Finn Gjedebo (47) - skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt

SKEPTIKER: Finn Gjedebo er skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt, til tross for at det store flertallet av verdens klimaforskere mener det motsatte av ham.

SKEPTIKER: Finn Gjedebo (47) er skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt, til tross for at det store flertallet av verdens klimaforskere mener det motsatte av ham. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Faktaene er uomtvistelige, og kunnskapen er ikke ny. Likevel er mange skeptiske.

03.12.19 13:33

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) - Lavt. Det må vi gjøre noe med. Vi må øke skepsisen dramatisk.

Investoren Finn Gjedebo (47) svarer på om han synes det er høyt eller lavt når én av ti nordmenn, ifølge en undersøkelse fra tidligere i år, enten mener at klimaet ikke forandrer seg eller at klimaet forandrer seg, men at menneskene ikke er ansvarlig for endringen.

- At klimaet ikke forandrer seg er tullete. Jeg tror at klimaet forandrer seg, men at mennesker ikke har noe med det å gjøre, sier Gjedebo.

Med jevne mellomrom publiserer investoren innhold som stiller spørsmål ved forskningsbasert klimakunnskap på sin åpne Facebook-profil. Noen innlegg får ingen reaksjoner. Andre skaper debatt i kommentarfeltet. Gjedebo lenker til klimaskeptiske nettsteder og kanaler som WUWT og GWPF.

- Hva gjør at du stoler mer på alternative kilder og Youtube-videoer enn Sintef, NASA og FNs klimapanel?

- Jeg bryr meg ikke om budbringeren. Hvilket budskap bringer du?

Klikk på bildet for å forstørre. HAR SNUDD: Finn Gjedebo har ikke alltid vært skeptisk til forskningsbasert klimakunnskap. - Nei, jeg var veldig for. Det begynte med at jeg så filmen til Al Gore. Jeg hadde akkurat fått barn og tenkte at CO2 var livsfarlig, sier Gjedebo, som sier at han for alvor ble skeptisk da den britiske statsministeren Tony Blair begynte å snakke med utestemme om klimaendringene.

HAR SNUDD: Finn Gjedebo (47) har ikke alltid vært skeptisk til forskningsbasert klimakunnskap. - Nei, jeg var veldig for. Det begynte med at jeg så filmen til Al Gore. Jeg hadde akkurat fått barn og tenkte at CO2 var livsfarlig, sier Gjedebo, som sier at han for alvor ble skeptisk da den britiske statsministeren Tony Blair begynte å snakke med utestemme om klimaendringene. Foto: Magnus Ekeli Mullis

«Det finnes ingen klimakrise»

Gjedebo er kulturinvestor og gründer. I 2014 gjorde han en gammel hermetikkfabrikk, Absinthen, om til et trendy kontorfellesskap i Stavanger Øst. Tidligere har han investert i film og forlag. Mest kjent er kanskje 47-åringen som sønnen til oljegründeren Jon Gjedebo, mannen bak oljeserviceselskapet Hitec og medgrunnlegger av oppkjøpsfondet Hitecvision. Nylig solgte Gjedebo-familien sine aksjer i Hitecvision for 800 millioner kroner.

- Jeg er vant til å være litt utenom det vanlige. Det fine er at, når du er litt som meg, så får du lov til å mene sånt uten at folk blir sint på deg og ikke vil være med deg lengre. De kan unnskylde det med at jeg bare er litt rar, sier Gjedbo når Nettavisen Økonomi treffer ham inne på hans kontor på Absinthen.

Fakta

Artikkelserie: Vi vet så mye - likevel er mange skeptiske

Gjedebo bruker ord som «klimapropaganda» og mener at kunnskapen vi har om verdens klima fra forskning er en bløff. Forskere og mediene har en tendens til å kun vise hvor mye is som smelter fra Grønland og Antarktis, men skjuler hvor mye is som er igjen, ifølge Gjedebo. Han mener vi ikke har datagrunnlag til å hevde at jordens temperaturer stiger, ettersom dagens målestasjoner har en altfor stor feilmargin. Gjedebo kjøper ikke at 97 prosent av verdens forskere er enige i at klimaendringene er menneskeskapte.

- Det er en pr-oppgave der noen har tolket tallmaterialet på den best tenkelige måten. Folk som har ettergått tallene finner at noe sånt som 3 prosent av forskerne mener dette. Det er et latterlig tall, hevder Gjedebo.

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset har kritisk gjennomgått påstandene Gjedebo kommer med i denne artikkelen. Se påstandene med klimaforskerens kritikk lenger nede i saken.

Klikk på bildet for å forstørre. Finn Gjedebo foran et kunstverk på sitt kontor.

SPÅR ØKONOMISK KRASJ: - Jeg tror politikerne liker tanken på global oppvarming fordi det ikke kommer til å gå galt. Tvert imot så kommer det til å se ut som at de løser problemet, men bare fordi det kommer en skikkelig stor økonomisk krasj. CO2-utslippene kommer til å gå ned dramatisk. Det blir kaldere. Men det ville vi visst om klimaforskerne ikke hadde jukset sånn med tallene, sier Finn Gjedebo (47) Foto: Magnus Ekeli Mullis

I oktober samlet mange klimaskeptikere seg i Brussel, Roma og Oslo for å presentere oppropet «Det finnes ingen klimakrise», som over 700 personer har signert og sendt til FNs generalsekretær António Guterres.

- Nesten alle sammen er professor emeritus og har gått av med pensjon. Det forteller meg at det er et farlig miljø. Nesten ingen er fungerende professorer, fordi de ikke tør, sier Gjedebo.

Fra kontorlokalene i Stavanger Øst sier kulturinvestoren at også han frykter for framtiden. Han frykter at jorda ikke blir for varm, men for kald. Han mener mediene konsekvent trekker fram det varme RCP8,5-scenariet til IPPC som et sannsynlig fremtidsscenario. Gjedebo frykter også at Norge og Vesten vil bidra til at «halve verden» sulter ihjel på grunn av energifattigdom som følge av stopp i oljeproduksjonen. Og han synes synd på Greta Thunberg, som han mener har en bakgrunnshistorie som er enkel å sjekke, men som ingen i pressen har valgt å følge opp.

- Greta Thunberg. Ethvert menneske som er bak henne har ikke gode intensjoner. De har skremt vannet av henne og satt henne som spydspiss for en kjempestor pr-organisasjon. Det er ingenting organisk med hvordan hun har nådd fram, sier Gjedebo.

Se klimaforsker Bjørn Hallvard Samsets kritikk av Gjedebos påstander lenger nede i saken.

Store forskjeller mellom Vesten og Østen

Da analyse- og konsulentselskapet Yougov spurte 30.000 mennesker i 28 land om deres holdninger til menneskeskapte klimaendringer, avdekket resultatene vesentlige forskjeller. Respondenter fra Asia og Midtøsten forventet i større grad at menneskeskapte klimaendringene ville påvirke livene deres enn det respondentene fra Europa og USA trodde.

Mens respondenter i land som Filippinene (94 prosent), Vietnam (93 prosent) og India (93) tror klimaendringene vil ha en stor eller rimelig stor innvirkning på livet deres, tror 47 prosent av nordmenn det samme.

Fra samme undersøkelse følger det at de spurte fra USA var de klart mest klimaskeptiske. 15 prosent av amerikanerne tror at klimaet ikke forandrer seg eller at menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaendringene. Like bak, på 12 prosent, følger Saudi-Arabia. Og så: 10 prosent av nordmenn, egyptere og australiere er også skeptiske til om det i det hele tatt finnes en klimakrise eller om vår aktivitet påvirker endringene. 1012 nordmenn ble spurt.

Norstat kom fram til et liknende resultat da de spurte 1041 nordmenn om de trodde på menneskeskapte klimaendringer i juni i år. 70 prosent svarte «ja», 10 prosent svarte «nei», mens 17 prosent svarte «kanskje».

Tallene viste også at unge i større grad enn gamle trodde på forskningsbasert klimakunnskap: 86 prosent av unge mellom 18 og 29 i Norge tror på menneskeskapte klimaendringer, mens bare 61 prosent av nordmenn over 60 år svarte «ja» på spørsmålet fra Norstat.

Les mer: Greta Thunberg ord for ord. Hva er fakta og hva er feil?

Cicero: - I vår bransje er skepsis den viktigste egenskapen

Nettavisen Økonomi konfronterer Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset med Finn Gjedebos påstander om menneskeskapte klimaendringer:

Påstand 1: Forskere og mediene har en tendens til å kun vise hvor mye is som smelter fra Grønland og Antarktis, men skjuler hvor mye is som er igjen, ifølge Gjedebo. Kulturinvestoren mener at forskerne ikke tar høyde for termisk aktivitet i Stillehavet eller vulkansk aktivitet sør i Grønland, som han mener er faktorene som fører til issmeltingen.

Bjørn Hallvard Samset: - At det er voldsomt mye is igjen på Grønland og Antarktis er riktig, men det er jo overhodet ikke poenget her. Isbreer verden over, samt de to store ismassivene, mister masse hvert år, og dette utgjør hoveddelen av de cirka 3 millimeterne vi nå måler av havnivåstigning, sier Samset.

Cicero-forskeren påpeker at FNs klimapanel senest i høst oppsummerte forskningen, totalt 6.981 vitenskapelige artikler, i sin spesialrapport om hav og kryosfære - les Miljødirektoratets faktaark her. Klimapanelet påpekte blant annet at havnivået har steget med cirka 16 centimeter på 1900-tallet, og at havet nå stiger mer enn dobbelt så raskt - 3,5 millimeter per år, og at takten ser ut til å øke.

Samset sier at satellitter som passerer over ismassene viser hvordan store mengder vann flyttes fra de frosne lagrene på land og ned i havet, og at dette gir havnivåstigning.

- Når det gjelder kilden til smeltingen, så vet vi jo godt at luften verden over er en grad varmere nå enn for 150 år siden, og at havene også er varmere. Vi vet at dette er på grunn av menneskelig aktivitet. Dessuten vet vi at ismassivene er i en fin balanse, med tap av is fra smelting og tilførsel via nedbør hvert eneste år, sier Samset og fortsetter:

- At oppvarmingen vi har forårsaket ikke skal påvirke den balansen, må eventuelt begrunnes bedre, for det er det absolutt mest naturlige. Og vulkansk og termisk aktivitet tas nå klart hensyn til i forskernes vurderinger. De ekstra mengdene energi som skal til for å smelte så mye is, og dessuten havene, kan rett og slett ikke komme fra de kildene.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20181211. Moderator Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør på CICERO, senter for klimaforskning i paneldebatt på årets Nobel Peace Prize Forum i Universitets aula tirsdag.

Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset mener klimaskeptiker Finn Gjedebos påstander ikke har rot i virkeligheten. Samset mener noe av det beste Norge kan gjøre for å takle klimaendingene er å bidra til at andre land får dekket energibehovene sine via fornybare kilder. Her fra en paneldebatt i Oslo i fjor.  Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Påstand 2: Gjedebo mener vi ikke har datagrunnlag til å hevde at jordens temperaturer stiger, ettersom dagens målestasjoner har en altfor stor feilmargin.

- Når forskerne sier de vet hva temperaturen er med tre desimaler, da lyver de så det renner av dem. Det lar seg ikke gjøre. Ikke med det datagrunnlaget, sier Gjedebo.

Bjørn Hallvard Samset: Dette er helt enkelt ikke riktig, og en ganske klassisk misforståelse, ifølge Samset. Temperaturmålinger har vi drevet med i stor skala siden 1800-tallet. Og selv om termometrene er byttet ut, så har måleskalaen alltid vært den samme. Den er lett å få rett, siden den tar utgangspunkt i smelting og koking av vann.

- Tenk på to gamle, analoge klokker som må stilles for hånd. De vil garantert ikke vise samme tid. Men hvis du bruker dem til å måle ti sekunder, vil de være helt enige. Vi måler ikke egentlig absolutte temperatur, men endringer i temperatur, og de kan vi få veldig nøyaktige, sier klimaforsker Samset.

Klikk på bildet for å forstørre. Ifølge klimaforsker Bjørn Hallvard Samset er målinger av jordens temperatur den grundigste, mest gjennomgått og mest åpne av alle studiene klimaforskere gjør av klimaet. Resultatene viser at jorden har blitt om lag én grad varmere siden slutten av 1800-tallet og at jorden nå for tiden varmes opp med rundt 0,2 grader per tiår. - Dette er så nært vi kommer et absolutt vitenskapelig faktum, sier Samset. Her fra Wolverine-isbreen i Alaska.

Ifølge klimaforsker Bjørn Hallvard Samset er målinger av jordens temperatur den grundigste, mest gjennomgått og mest åpne av alle studiene klimaforskere gjør av klimaet. Resultatene viser at jorden har blitt om lag én grad varmere siden slutten av 1800-tallet og at jorden nå for tiden varmes opp med rundt 0,2 grader per tiår. - Dette er så nært vi kommer et absolutt vitenskapelig faktum, sier Samset. Her fra Wolverine-isbreen i Alaska. Foto: Joe Raedle (AFP)

Påstand 3: Mener 97 prosent av verdens forskere at klimaendringene er menneskeskapte? Det tror ikke Gjedebo på. Han mener alle som refererer til de 97 prosentene refererer til samme kilde, at prosentandelen har blitt til som følge av en regneøvelse og at folk som har sjekket tallene mener at den korrekte andelen er 3 prosent.

Gjedebo mener dessuten at det er farlig for professorer å stå fram som klimaskeptikere, og at det derfor er flere som venter til de har gått av med pensjon med å si hva de egentlig tenker.

Bjørn Hallvard Samset: - Dette blir en konspirasjonsteori, og det stemmer ikke. Personlig opplever jeg at tallet på forskere jeg møter som er soleklare på at klimaendringene er menneskeskapte som langt over 97 prosent. Men det illustrerer også problemet med slike undersøkelser: De vil alltid til en viss grad være subjektive. Det vi trygt kan si, er at så og si alle som jobber med dette i dag er overbevist, og det bør være godt nok, sier Samset.

Cicero-forskeren mener det er tull at det er «farlig» å stå fram som klimaskeptiker.

- Jeg kjenner selv toppforskere som har fått hypoteser som ofte regnes som «skeptiske» trykket i topp-tidsskrifter. Også internt i klimapanelet, for eksempel, snus og vendes det på hver eneste konklusjon. Ingenting tas for gitt. I vår bransje er skepsis den viktigste egenskapen, så når så og si alle forskere faktisk har latt seg overbevise, så har kunnskapen virkelig kommet langt, sier Samset.

Klikk på bildet for å forstørre. I august streiket skoleelever for klimaet utenfor Stortinget i Oslo. At 97 prosent av verdens klimaforskere er enige i at klimaendringene er menneskeskapte, er slett ingen konspirasjonsteori, ifølge Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset.

I august streiket skoleelever for klimaet utenfor Stortinget i Oslo. At 97 prosent av verdens klimaforskere er enige i at klimaendringene er menneskeskapte, er slett ingen konspirasjonsteori, ifølge Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Greta fremfører budskapet med en ny og engasjert stemme

Påstand 4: Gjedebo tror at det slett ikke er noe naturlig med måten Greta Thunberg har bygget seg opp som en ledestjerne, og sier at hun kun er en spydspiss for en kjempestor pr-organisasjon. Gjedebo mener dette er noe «ingen» vil grave i fordi man ikke vil vite sannheten.

- Jeg har fire år bak meg i public relations, og jeg ser hva som skjer. Det er et stunt. De får det til å se organisk ut og selger denne tilsynelatende organiske historien. Og siden alle har lyst på dette, så er det ingen som sjekker, sier Gjedebo.

Bjørn Hallvard Samset: - Uansett hvordan Greta Thunberg fikk posisjonen sin, så er å skyte på henne en ren avledningsmanøver. Hun sier ikke annet enn det som står i rapportene til FNs klimapanel - men hun fremfører budskapet med en ny og engasjert stemme. Av og til tar hun til orde for spesifikke løsninger, og da er hun en meningsberettiget person på linje med alle andre - men i hovedsak har hun bare tatt på seg en rolle som talerør for det forskningen sier. Og det er vi forskere jevnt over veldig glade for!

Klikk på bildet for å forstørre. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er på vei tilbake over Atlanterhavet i katamaranen La Vagabonde for å delta på klimatoppmøtet COP25 i Madrid, som starter 2. desember.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er på vei tilbake over Atlanterhavet i katamaranen La Vagabonde for å delta på klimatoppmøtet COP25 i Madrid, som starter 2. desember. Foto: Nicholas Kamm (AFP)

Påstand 5: Gjedebo frykter at Norge og Vesten vil bidra til at «halve verden» sulter ihjel på grunn av energifattigdom som følge av stopp i oljeproduksjonen.

- Det som virkelig provoserer meg, er at vi ikke er med på å finansiere olje, kull- og gasskraftverk i Afrika, India og så videre. Vi holder dem i energifattigdom, sier Gjedebo.

Bjørn Hallvard Samset: - Ingen sier at vi skal skru av alle kraftverkene i dag. Ingen. Nettopp av disse grunnene. Det vi sier er at det er fullt mulig å skru dem av, eller eventuelt bygge renseanlegg for CO2-utslippene, raskt nok til at vi ikke går over to graders global oppvarming. Samtidig så må det bygges opp en infrastruktur for utvinning, lagring, transport og bruk av fornybar energi.

Samset mener personlig at det beste Norge kan gjøre er å bidra til at andre land får dekket energibehovene sine via fornybare kilder.

- Da faller alle disse argumentene. Vi snakker tross alt om verdens utvikling de neste 50 til 100 årene, og det er lang tid. Vi kan fint klare å legge om på en slik måte at klimaendringene blir til å leve med, uten at folk sulter ihjel eller får andre problemer på grunn av energimangel. Og godt er det, for klimaendringene selv vil forårsake nok sult og elendighet som det er, sier Samset.

Klikk på bildet for å forstørre. Bildet er fra kullkraftverket Gavin i Cheshire, Ohio.

Verdens strømforbruk fra kullkraftverk ser ut til å bli 3 prosent lavere i 2019 sammenliknet med året før, ifølge Carbon Brief. Det er den største reduksjonen på et år som noensinne er observert. Fallet kommer fra redusert kullforbruk i Tyskland, EU og Sør-Korea, samt i USA. Bildet er fra kullkraftverket Gavin i Cheshire, Ohio. Foto: Stephanie Keith (AFP)

Påstand 6: Gjedebo mener scenariene til FNs klimapanel er synsing, og at mediene oftest trekker fram RCP8,5-scenariet, som om det er et sannsynlig fremtidsscenario. Gjedebo tror tvert imot at verden kommer til å bli for kald, ikke for varm.

Bjørn Hallvard Samset: - Scenarier er per definisjon synsing, men det er synsing satt sammen av verdens samlede ekspertise på økonomi, teknologi, energisystemer, politikk, befolkningsvekst og så videre. Det er veldig godt begrunnet, men ingen av dem er ment å illustrere en sikker fremtid, sier Samset.

Klimaforskeren sier derimot at scenariene finnes for å vise konsekvensene av samfunnsvalg i årene som kommer, og i sin tur hva disse vil medføre av utslipp. Han understreker at RCP8,5-scenariet har svært høye utslipp, og at dette stort sett ikke er et scenario som viser konsekvensene av «business as usual» av forskere. Likevel er det nyttig å se hva den absolutt øvre grensen av klimaendringene kan bli, sier Samset.

At verden blir kaldere, slik Gjedebo tror, finnes det ikke grunnlag for å si. Samset kan i grunn kun tenke seg et scenario:

- Dersom vi utløser en større krig med kjernevåpen kan vi skape så intense branner og virvle opp så mye støv at det faktisk vil avkjøle planeten katastrofalt i en periode. Men i det tilfelle er kanskje ikke klimaendringene lenger blant våre største utfordringer, så la oss satse på at det ikke blir en reell bekymring, sier Samset.

Les mer: La (83) sultestreiker for klimaet

Les også: Stramt budsjett til jul? Her er ekspertenes beste tips (+).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag