STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Da Stig Finnerud (49), rekrutteringsansvarlig i kraftgiganten Lyse, fikk i oppgave å ansette en direktør og en forretningsutvikler innen elektrifisering, gikk han grundig til verks.
– Vi skulle helt klart hatt flere søknader, for vi vil jo ha flere å vurdere. Nå er vi midt inne i vurderingen, og er ikke ferdig, men sett i forhold til hvor stor innsats vi la ned i annonsering, var det lite interesse. Vi brukte store ressurser på nasjonal annonsering og blant annet innholdsmarkedsføring i Teknisk Ukeblad, sier Finnerud.
Da søknadsfristen hadde gått ut, satt Lyse og Finnerud igjen med til sammen bare fem søkere på de to stillingene.
– Jeg synes det er frustrerende. Men det er også forståelig, for tempoet i utviklingen har gått så fort at det ikke er mulig å finne mange med denne typen kompetanse, sier rekrutteringssjefen.
Om noen av søkerne til stillingene har kompetansen som trengs og blir ansatt, gjenstår å se. Men situasjonen er symptomatisk for hva mange bedrifter tilknyttet NHO opplever akkurat nå, ifølge en fersk kartlegging av over 5.500 bedrifter i Norge:
- 6 av 10 bedrifter har ikke nok folk med rett kompetanse. Andelen som har slitt med å få inn nok folk med riktige evner og kvalifikasjoner har vært stabil i flere år.
- 1 av 3 bedrifter har forsøkt å rekruttere uten hell det siste året.
- For rundt 40 prosent av bedriftene som ikke får inn nok kompetanse, er konsekvensene tapte kunder og markedsandeler, samt skrinlagte prosjekter og utsettelser.
Les mer: Jan Ludvig Andreassen tror korona bare er starten: – Vi kommer til å være mye mer usikre
Mener IT-fag må inn i alle utdanninger
NHO Rogaland-sjef Tone Grindland blir overrasket når hun hører om hvor få søkere et stort konsern som Lyse får inn på stillingene, som kan bli definerende for konsernets arbeid med framtidens oppdrettsanlegg, batterifabrikker og datasentre.
– Det er helt utrolig. For Norge er det kritisk at vi får inn større kompetanse innen spesielt IT, digitalisering og elektrifisering for å møte det grønne skiftet. Dette mangler mange bedrifter, og det er utrolig utfordrende, sier Grindland.
Dette skjer samtidig som rundt 205.000 arbeidsdyktige nordmenn er helt eller delvis ledige eller på tiltak.
– Vi har et udekket kompetansebehov som må starte allerede fra videregående. IKT burde for eksempel være tverrgående på alle utdanninger. Det betyr ikke nødvendigvis at alle 205.000 skal ta ny utdanning, men at vi alle, både innenfor og utenfor arbeidslivet, må tilegne oss ny kunnskap og kompetanse gjennom jobb og utdanning, sier Grindland.
Les mer: Nå kommer skattedommen: – Mange kan nok bli overrasket i år
– Tapte arbeidsplasser
Hva er det norske bedrifter som mangler kompetanse trenger mest av?
Nesten halvparten trenger folk med håndverksfag. 40 prosent mangler folk med ingeniørfag eller teknisk bakgrunn. Rundt én av tre mangler også kompetanse med juridiske fag, samfunnskunnskap og administrative evner.
Når store deler av transport, industri, jordbruk og bygg skal gå på strøm, er det aktører som Lyse som må styrke det eksisterende strømnettet, bygge nytt og utvikle ny teknologi. Samtidig er det relativt få i Norge i dag som har denne kompetansen, paradoksalt nok.
– Elektrifiseringen har gått veldig fort, og det er mange om beinet. Før var det enklere å levere strøm, men i dag er det langt mer komplekst. Vi trenger folk som kan noe om for eksempel styring og lagring av strøm. Mange har spisskompetanse, men vi trenger noen som ser hele bildet, sier rekrutteringssjef Finnerud.
– Hvis så få har evner og kvalifikasjonen i Norge, kan dere ikke hente kompetanse fra utlandet i stedet?
– Vi diskuterer jevnlig om vi kan hente kompetanse fra utlandet. Men det er ikke bare vi som trenger denne kompetansen. Hele Europa skal elektrifiseres, så det er ikke nødvendigvis så enkelt å hente folk fra utlandet.
NHO Rogaland-sjef Grindland mener utdanningene må legge seg tettere opp mot arbeidslivet og bli mer relevante fremover for å sikre Norge kompetansen vi har mangelvare på.
– Læreplanen må oppdateres etter det bedriftene etterspør. Situasjonen slik den er i dag betyr tapte arbeidsplasser og tapte framtidsmuligheter, sier Grindland.
Les mer: Harald Magnus Andreassen: – Slik blir Norge etter gjenåpningen