JÆREN (Nettavisen Økonomi:) Strømprisen i Sør-Norge har vært uvanlig høy i år, og prisnivået i sommer var mangedoblet fra fjorårets nivå.
Det har den 143 år gamle plogfabrikken Kverneland fått merke på kroppen.
Fabrikken med rundt 500 ansatte er verdensberømt for stål av høy kvalitet, og hver fjerde plog som selges i Europa kommer fra bedriften på Jæren. Tidlig på 2000-tallet byttet Kverneland ut oljeovnene med gassovner etter politisk press, før fabrikken noen år senere startet ombyggingen til strøm.
– Jeg føler at vi blir straffet for å ha gått over til elektrisitet, konstaterer administrerende direktør Lars Rotseth.
Mens strømprisen har vært høy på Sørlandet, Sørvestlandet og Østlandet, har den vært betraktelig lavere i Midt-Norge og Nord-Norge. Det får Rotseth til å reagere.
– At vi betaler mer for strømmen fordi vi bor i Sør-Norge, som tilfeldigvis eksporterer grønn elektrisitet til Europa, er for meg ikke et argument for at vi skal betale mer for strømmen. Her skal jeg innrømme at jeg har sovet i timen. Vi ønsker en utjevning på landsbasis. Det burde ikke være slik at vi blir straffet fordi vi driver fabrikk i Rogaland, sier bedriftslederen.
Kverneland Group
- Kverneland ble etablert i 1878 og spesialiserte seg raskt innen tyngre landbruksredskaper for større gårder.
- I dag er Kverneland verdenskjent innenfor jordbruk som en gigantisk produsent av ploger.
- Kverneland ble kjøpt av japanske Kubota i 2012 og tatt av børs. Konsernet har 2.400 ansatte og Kverneland Group har rundt 500 ansatte.
- I 2020 hadde Kverneland Group en omsetning på 76 millioner euro, eller rundt 800 millioner kroner. Bedriften solgte varer til 47 land, og rundt 94 prosent av varene Kverneland produserte ble eksportert til utlandet.
CO2-prisen trekker opp
Hvorfor er det slik? Prisen på CO2-kvoter i Europa har økt til over 500 kroner per tonn, som bidrar til å gjøre strøm fra kull og gass dyrere.
De høyere strømprisene i Europa påvirker strømprisene i Norge, som er forbundet til kontinentet via 17 utenlandsforbindelser. Disse er særlig knyttet til Sør-Norge, som gjør at en bedriftsleder i Rogaland får høyere strømregning en bedriftsleder i Trøndelag eller Nordland.
– Hvorfor skal vi ha høyere strømpriser enn andre deler av landet? Det er skammelig. Hvis jeg skulle etablert kraftkrevende industri nå, hadde jeg flyttet til Trøndelag. Vi er i en underskuddsregion og må som forbrukere ta differanseregningen. At én del av landet skal ta den største regningen er feil, sa Rotseth da han fikk besøk av næringsminister Iselin Nybø (V) på det 72.000 kvadratmeter store fabrikkområdet.
Til Nettavisen Økonomi sier Nybø at hun setter pris på meldingen fra Kverneland, og at hun skal ta den med videre.
– Dette er noe vi lytter til, og det er verdifullt for meg å få slike tilbakemeldinger. Kverneland er ikke definert som kraftkrevende industri, men er en fabrikk som trenger kraft. Dette er viktig for dem, og jeg skal ta dette med videre, sier næringsminister Nybø, og understreker at kraftutveksling med utlandet ligger under Olje- og energidepartementet.
Advarer mot EØS-fiendtlige partier
Etter et 2019 med underskudd og omstilling, leverte Kverneland et rekordår i 2020. Valutasvingninger og prisstigningen på stål gjør at 2021 ikke blir like bra.
94 prosent av alt bedriften produserer selges til utlandet, og 85 prosent av varene går til Europa. Derfor er fri flyt av varer til kontinentet alfa og omega for Kverneland.
– For oss er det helt uaktuelt at Norge står uten en avtale med Europa, enten det er EØS eller en annen slags avtale. Vi får kjempeproblemer dersom vi får tollbarrierer, sier Kverneland-sjef Rotseth.
– Hva er viktig for dere nå som stortingsvalget nærmer seg?
– For oss er det viktig at partiene ikke glemmer tradisjonell og kraftkrevende industri selv om vi har vært her i mange år. Og at politikerne legger til rette for mer kompetanseheving og utdanning for de nye kravene som stilles. Gode og rettferdige eksportvilkår er en forutsetning for oss, sier Rotseth.
Næringsminister Nybø forteller at hun synes det er skremmende når hun hører at partier som Rødt, Senterpartiet og SV vil reforhandle eller trekke Norge ut av EØS-avtalen.
– Mange politikere får det til å høres ut som at Norge kan forhandle frem en ny, bedre avtale eller reforhandle EØS-avtalen uten å trekke seg ut av den først. Det er urealistisk og naivt, sier Nybø og fortsetter:
– Å sette tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter over hele landet i spill på denne måten er skremmende. Partiene er med på å normalisere EØS-motstand blant nordmenn som om det var en hvilken som helst annen avtale.
Næringsministeren får støtte fra bedriftsleder Rotseth, som tror det kan være langt mellom ord og handling i søken etter å score billige poenger under valgkampen. Han mener det beste med norske politikere er at de fleste er enig om at den norske modellen i arbeidslivet fungerer.
– Det verste med norske politikere er at mange tror at Norge er alene i denne verden. Men vi kan ikke leve på toppen av en tue. Vi er avhengig av å samhandle med andre land, sier Rotseth.