30 års dragkamp om Jahre-formuen

Foto: (Scanpix)

Jakten på Anders Jahres utenlandsformue har pågått i 30 år. Den pågående rettssaken kan bli punktum for norgeshistoriens største skattejakt.

Norske myndigheter kom ved en tilfeldighet over skipsreder Anders Jahres utenlandsformue i 1973. Oppdagelsen skjedde da Jahre skjenket Sandefjord kommune 40 millioner kroner til bygging av nytt rådhus. Som takk fra byen ble det oppført en bronsjestatue av skipsrederen utenfor inngangen til rådhuset.

Siden den gang har Jahre-saken utviklet seg til å bli den mest innfløkte og seiglivede juridiske kampen i norsk historie.

Rettsmaraton
Den avdøde Sandefjord-rederen Anders Jahre er først og fremst kjent for hvalfangst og shipping. I etterkrigstiden bygget han opp et av landets største forretningsimperier, blant annet gjennom Kosmos. Men det er historien om Jahres utenlandsformue som fortsatt gjør at rederen jevnlig omtales i pressen, 21 år etter sin død.

Kampen om Jahre-formuen går nå for åpne dører i en rettssal i Georgetown på Grand Cayman sør for Cuba. Frem til månedsskiftet februar-mars neste år skal et kobbel av advokater, vitner og saksdokumenter belyse den meget omfattende saken.

Treffes for første gang
For dødsboet, som bestyres av BA-HR-advokat Even Wahr-Hansen, er rettssaken på Cayman Island av avgjørende betydning.

”Ved saken for the Grand Court of the Cayman Islands er det første gang eierskapet til utenlandsformuen blir hovedspørsmålet som skal avgjøres direkte av en domstol.

Spørsmålet har imidlertid stått til indirekte avgjørelse (prejudisielt) i Jahreboets saker i Norge mot Lazard Bank Limited, Lord Hugo Kindersley og Bjørn Bettum samt i saken mot Monsenselskapet Forrester Maritime Limited som gikk i Agder lagmannsrett i Tønsberg tidligere i høst. Dom i den saken er ventet rundt månedsskiftet.

At det er første gang spørsmålet kommer opp til direkte avgjørelse innebærer at den pågående rettssaken er svært betydningsfull for Jahreboet”, skriver advokatene Anette Barth og Ole Kristian Rigland i advokatfirmaet BA-HR i en e-post til TV 2 Nettavisen.

Barth og Rigland inngår i advokatteamet som arbeider med Jahre-boet.

Striden står om hvem som eier verdiene i stiftelsen Aall Foundations. Stiftelsen kontrolleres av eksil-nordmannen Mads Erik Monsen. Boet mener pengene i Aaall Foundation i realiteten ikke er noe annet enn et nytt navn på Jahres utenlandsformue.

Det antas i dag at Aall Foundation har midler i størrelsesorden 75 millioner dollar. Barth og Rigland betegner beløpet som ”bedrøvelig lavt”. sett på bakgrunn av at boet har beregnet Anders Jahres utenlandsformue til i overkant av 72 millioner dollar i 1976.

Tidenes frekkeste
Frem til skipsrederens død, lå Jahre-formuen i selskapet Continental Trust Company og stiftelsen Continental Trust. Da Jahre døde, flyttet den daværende forvalteren Torleif Monsen pengene over i sin egen stiftelse. Pengeflyttingen er ofte omtalt som ”tidenes tyveri”.

Torleif Monsen var far til Mads Erik, som i dag altså kontrollerer stiftelsen Aall Foundation.

Monsen junior har gjort alt som står i hans makt for å holde seg unna norske myndigheters krav til formuen.

Kostbar skattejakt
Dødsboet etter Anders Jahre har brukt flere titalls millioner kroner i jakten på utenlandsformuen. Spesielt har de mange rettssakene i utlandet ført til betydelige kostnader. Frem til 1994 var det boets egne midler som ble brukt for å finansiere bobehandlingen.

Fra 1995 til 2001 måtte imidlertid staten stille opp med penger for å holde hjulene i gang. For to år siden brakte et forlik med den britiske banken Lazard og bankens tidligere sjef Lord Hugo Kindersley omkring 370 millioner kroner i frisk kapital. Deler av midlene ble brukt til å tilbakebetale lånet til staten. Det er de gjenværende pengene som i dag brukes for å finansiere den videre driften av boet.

The never ending story
Rettssaken som nå pågår på Cayman Island, skal avsluttes i månedsskiftet februar – mars neste år. Når dom faller er fortsatt usikkert. Siden rettssaken nå går for laveste rettsinstans, er det også høyst usikkert om dette blir slutten på skattejakten etter Jahres penger.

Bostyrer Even Wahr-Hansen anser det for helt åpent hvilket utfall rettssaken får i første runde. Men det er mer enn sannsynlig at saken vil bli anket videre.

” En eventuell ankebehandling kan slå begge veier, og det er derfor først når ankemulighetene er uttømt og en dom er rettskraftig at status kan gjøres opp. En slik sluttstrek for dette spørsmålet vil sannsynligvis ligge mange år frem i tid. Bare rettskraftig dom i boets favør vil være et avgjørende skritt i retning av å få disse midlene tilbake til Norge”, skriver Anette Barth og Ole Kristian Rigland i e-posten til TV 2 Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.