*Nettavisen* Økonomi.

Bjørn Erik Sættem

5 pensjonstabber du må unngå

 

Pensjonstilværelsen kan være en fjern tanke i ung alder, men man har mye å hente på å legge en plan tidlig i livet og karrieren. Foto: (Getty Images)

Unngår du disse fem pensjonstabbene er du flere steg nærmere en romslig pensjonstilværelse.

Tabbe 1: For lav aksjeandel i pensjonssparingen

Aksjer gir høyere avkastning på lang sikt enn renter. Fremdeles er en balansert portefølje med 50 % aksjer og 50 % renter det vanligste når norske arbeidstakere sparer i jobbpensjonen (innskuddspensjonen). Riktignok har flere av de store pensjonsleverandørene innført en alderstilpasset spareprofil (bra tiltak!), med 80 % aksjer frem til midten av 40-årene, men flertallet av arbeidstakere i privat sektor henger fremdeles igjen i den gamle standarden på 50/50.

Les også: Dette skjer med pensjonen din når du dør

Alle bør i det minste velge en alderstilpasset spareprofil med 80 % aksjer, som automatisk trapper ned aksjeandelen fra midten av 40-årene. Erfarne sparere som har mage til å sitte gjennom nedturer bør vurdere å ha 100 % aksjeandel i pensjonssparingen, og kan med fordel velge bort nedtrapping av aksjeandel.

Husk på at Ola og Kari Nordmann vil motta størsteparten av pensjonen sin fra folketrygden/NAV, og den er i praksis en sikker renteplassering. Samlet aksjeandel i pensjonssparingen er derfor under 50 % for de fleste av oss, selv med en aksjeandel 80 eller 100 % i jobbpensjon og privat sparing.

Les også: Så mye taper du på å pensjonere deg tidlig

Tabbe 2: Høye kostnader spiser av avkastningen din

Ett prosentpoeng lavere årlige kostnader i fondene dine kan øke verdien med over 25 prosent i løpet av et yrkesliv. Det er derfor viktig at du er bevisst på kostnadene knyttet til sparingen din – både privat pensjonssparing og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Pensjonskapitalbevis har blitt en melkeku for de store pensjonsleverandørene, siden folk er lite bevisste på kostnadene i jobbpensjonen. Når du har sluttet i en bedrift blir innskuddspensjonen gjort om til et pensjonskapitalbevis. Da er det ikke lenger bedriften som betaler kostnadene, men du. Det er det mange som ikke klar over, og dette vet selskapene å utnytte.

Den gode nyheten er at du kan velge selskap selv, og det er lett å få oversikt over priser og fondsutvalg hos de ulike aktørene på finansportalen.no. Oversikten viser at enkelte selskaper tar inntil 4,8 prosent i årlig administrasjonsgebyr for mindre pensjonskapitalbevis. Forvaltningshonorar i fondene kommer i tillegg.

Nordnet har 0 i administrasjonsgebyr, og du betaler kun forvaltningskostnadene i fondene du kjøper. Det samme har KLP, Duvi og Skagen Fondene – som også er utfordrere i markedet for pensjonskapitalbevis.

Tabbe 3: Sjekker ikke pensjonskalkulatorene

Det finnes flere pensjonskalkulatorer som viser hva du kan forvente å få i fremtidig pensjon. Både på NAV.no og Norskpensjon.no kan du logge deg inn med BankID og få oversikt over din opptjente pensjon samt forventet fremtidig årlig pensjonsutbetaling.

Husk at pensjonsberegningene er usikre, siden de baserer seg på at du jobber samme sted, med samme lønn og samme pensjonsordning frem til du blir pensjonist. Beregningene legger også en viss forventet avkastning på pensjonsbeholdningen din til grunn. Prognosen er likevel det beste anslaget på hva du kan forvente å måtte leve av som pensjonist.

Viser pensjonskalkulatoren at du får lavere enn 50 til 60 prosent av dagens inntekt i pensjon, må du ta grep. Da må du starte egen pensjonssparing. Husk at nedbetaling av lån også kan sees på som pensjonssparing.

Tabbe 4: Starter sparingen for sent

Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål.

Men ikke begynn for tidlig å spare til pensjon – i alle fall ikke i IPS – hvor du binder pengene frem til pensjonsalder. I ung alder vet du ikke hva fremtiden vil bringe, og du vil trolig ha behov for alle sparepenger som egenkapital til boligkjøp.

Det enkleste er å opprette en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.

Tabbe 5: Glemmer å spørre om pensjon ved jobbytte

Undersøkelser viser at få spør om bedriftens pensjonsavtale ved jobbytte. Det er en tabbe. Har ny arbeidsgiver en dårligere pensjonsordning bør du forsøke å få kompensert dette med høyere lønn. Forskjellen mellom en god og dårlig pensjonsordning kan utgjøre flere titusen kroner i årlige pensjonsinnskudd.

Står valget mellom to like interessante jobber, kan en god pensjonsordning være det som avgjør valget ditt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag