Gå til sidens hovedinnhold

70 sparebanker på dødsliste - sjekk om din bank er med

Antall sparebanker kan bli mer enn halvert de neste ti årene. Nettavisen har oversikten over bankene som er i faresonen.

Oppdatert søndag med utfyllende kommentar om Surnadal Sparebank.

Det var på en finansiell fagdag i regi av Norges Bank i forrige uke at bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities kom med en dramatisk spådom. Dagens 93 sparebanker kan i løpet av ti år være redusert til under 40. Hvorfor?

Stikkordet er økte krav fra myndighetene, det som på fagspråket kalles compliance: Å sørge for at bankene opptrer i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og eventuelle andre bestemmelser og/eller interne retningslinjer. Det er kostbart.

Bankene har blant annet fått mye strengere krav til antihvitvaskingsarbeid. Et ferskt eksempel er Sandnes Sparebank, som denne uken fikk et forelegg på 1 million kroner av PST. Banken frøs ikke Mulla Krekars klientkonto raskt nok i 2019.

Les også: Jubler over DNB-avslag: - En god dag for norske bankkunder

Mer tilsyn

- Det er mange drivere i dette arbeidet i tillegg til tradisjonelle stordriftsfordeler. Finanstilsynet er blitt mer aktive på stedlige tilsyn i små banker, og det er et økende trykk på krav til rapportering og oppfølging av antihvitvaskingsarbeid og forbrukervern, sier Joakim Svingen til Nettavisen Økonomi.

- Hvis du er en bank med 15 ansatte, er det tøffere å forsvare ett til to årsverk ekstra til et slikt kontrollarbeid i forhold til en bank med 40-50 ansatte.

Svingen sier han har vært rundt i de aller fleste sparebankene og opplevd hvor store forskjeller det er mellom bankene. Det gjelder både tilgang til kunder og vekstmuligheter for bankene, samt å få tak i de rette medarbeiderne.

Les også: Danske Bank brukte åtte måneder på å informere kundene om gebyrfeil i 15 år

Fraflytting

- Enkelte regioner sliter som følge av fraflytting med både vekst og å få tak i kompetente ansatte. I andre områder er det vekst, og selv små banker klarer seg veldig bra, sier han.

Svingen har likevel satt en kritisk grense til at bankene bør ha 10 milliarder kroner i utlån for at bankene skal drive lønnsomt med de økte kravene til kontroll og risikostyring.

- Vi har regnet litt på dette og har kommet frem til at bankene minimum bør være på 10 milliarder. Vi mener 20-30 prosent av utlånsporteføljen til en bank bør være til bedriftsmarkedet for å få til en god diversifisering.

Mister kunder

- Da snakker vi om 2-3 milliarder i lån til bedriftskunder. Det er vanskelig å forsvare volumer under dette, blant annet fordi en veldig liten bank bør kunne gi lån til eksempelvis gode eksportbedrifter. Hvis banken er veldig liten og bedriften vokser, må du veldig raskt slippe den videre til en større bank, forklarer analytikeren.

Under har vi satt opp en oversikt over sparebanker som ved utgangen av 2020 hadde under 10 milliarder kroner i utlån, Svingens kritiske grense. Tallene gjelder morbanken, altså utenom eventuelle datterselskaper, men de betyr lite i denne sammenhengen.

Som oversikten viser, er det over 70 mindre sparebanker som står i faresonen, gitt Svingens kriterier på størrelse.

Under milliarden

De aller minste bankene, som Gildeskål Sparebank og Cultura Sparebank, hadde per desember 2020 lånt ut under 1 milliard kroner. Ytterlige ni små sparebanker hadde totale utlån på under 2 milliarder.

Det skal sies at mange av bankene i oversikten allerede er med i allianser. Det er mindre sannsynlig at det vil skje noe med disse bankene (se også lenger ned). Nettavisen er også gjort oppmerksom på at siden i fjor har Surnadal Sparebank fusjonert med SpareBank 1 Kristiansund. Det kan være en illustrasjon på utviklingen.

Det er ifølge Svingen primært størrelsen som er kritisk og utfordrende for å takle økte kostnader og økt rapportering, ikke soliditeten. Sparebankene har gjennomgående mye egenkapital og store buffere å tære på hvis det skulle gå dårlig.

De sliter derimot med å forsvare store kostnader knyttet til de økte rapporteringskravene. Det skyldes at de har relativt små utlånsvolumer å fordele de økte faste kostnadene på.

Les også: Denne renten er helt avgjørende for boliglånet ditt: Nå skyter den i været

Mindre press

Svingen fremhever også at det er mindre press på rentemarginene i bedriftsmarkedet. I perioder kan det være mindre etterspørsel etter boliglån, som er sparebankenes klart viktigste segment.

- Da er det greit å ha bedriftskunder hvis pendelen svinger, men det forutsetter kompetente bankansatte som følger opp porteføljen, sier bankanalytikeren.

Norsk bankvesen har vært gjennom til dels store konsolideringer. Går vi hundre år tilbake, var det over 600 sparebanker i Norge. På slutten av 90-tallet fikk vi store sparebankallianser som SpareBank 1 Gruppen og Terra Gruppen, i dag Eika Gruppen.

Senest i fjor oppsto Lokalbank-alliansen, som består av ti lokale sparebanker. Det finnes en rekke mellomstore frittstående sparebanker, blant annet Haugesund Sparebank, Fana Sparebank og noen «enslige» mindre sparebanker helt sør i landet.

Samme kultur

- Hvor tror du de små bankene vil havne, under SpareBank 1-systemet og Eika Gruppen?

- Det mest rasjonelle er å fusjonere innad i alliansene, fordi disse bankene har samme kultur og samme produktpalett. Det er også mest kostnadseffektivt, svarer Svingen.

Han har derimot mindre tro på de mindre sparebankene kjøpes opp av utenlandske banker. Det kunne ha vært tilfelle for Sbanken, som nå kan glippe for DNB, og BN Bank, men dette er selvstendige forretningsbanker.

- En sparebank er ikke en aksjebank, og i sparebanker bestemmer ikke eierne alt. De kontrollerer 20-40 prosent av det øverste organet, generalforsamlingen, representantskapet eller forstanderskapet, sier Svingen.

Vinn-vinn

- Hva tror du skjer med konkurransen i det norske bankmarkedet hvis 40 sparebanker blir en realitet?

- Jeg tror egentlig ikke at det betyr så mye så lenge det fortsatt vil være lokale aktører. Bankene kan argumentere med at det er en vinn vinn-situasjon:

- De blir en bedre bank for næringslivet, og samtidig mister ikke kundene tilbydere av tjenester. I de fleste områder vil DNB, en regionbank og en lokalbank være til stede. Det er et mangfold som er positivt for kundene.

- Har vi for mange banker i det norske bankvesenet i dag?

- Ja, jeg vil si at 93 sparebanker og over tyve forretningsbanker er for mange. Sparebankene og sparebankmodellen står veldig sterkt, men antallet er ikke bærekraftig, svarer bankanalytikeren.

Les også: Sbanken tok grep etter kundeflukt

Sakte, men sikkert

- Når tror du vi ser de første sparebankene som må gi seg?

- Dette er en utvikling som går sakte, men sikkert. De seneste to årene er det blitt syv-åtte færre sparebanker, pluss to færre forretningsbanker. Det er helt åpenbart at dette står høyere på agendaen til styrene, ikke minst som følge av økte regulatoriske krav. Jeg tror vi kan se fire-fem fusjoner i året fremover, svarer Svingen.

Han var i sitt innlegg under den finansielle fagdagen også innom konkurransesituasjonen i den norske og nordiske banksektoren.

Her kunne Arctic-analytikeren blant annet fortelle at vinden har snudd for Nordea Norge på personmarkedet. Den nordiske storbanken tar nå markedsandeler her hjemme, i motsetning til eksempelvis Danske Bank

Nordea på offensiven

- Nordea er ordentlig på offensiven, men for Danske Bank er det motsatt. Danske Bank var sterke fra 2016 etter at de overtok avtalen med Akademikerne, men har den senere tiden slitt med mersalg til kundene.

- Vi opplever derimot at sparebankene, spesielt SpareBank 1-bankene, har hatt suksess med fordelsprogrammer som LO favør. De har lykkes med videresalg, sa Svingen til den kompetente forsamlingen.

Bankanalytikeren spådde også at prispresset vil fortsette på boliglån. Marginene for bankene vil falle jevnt og trutt.

- Dessuten blir god kundetilfredshet og gode løsninger for kundene viktigere og viktigere, sa Svingen om bankene som vil lykkes fremover, sa Svingen til de fremmøtte.

- Mer og mer krevende å overholde

En av Norges minste sparebanker, Rindal Sparebank, bekrefter utfordringen.

- Det er litt tøffere tider for mindre banker, men vi har grei lønnsomhet og fornøyde kunder. Det er det viktigste, sier Magne Bjørnstad, banksjef i Rindal Sparebank.

- Vi er en av de absolutte minste bankene, men vi har trua på at vi skal klare oss. Jeg tror heller ikke det blir en så voldsom avskalling som analytikeren foreslår, påpeker Bjørnstad.

Sparebanken synes det er godt å ha Eika-alliansen.

- Vi føler at myndighetskravene er mer og mer krevende å overholde, men vi har Eika-alliansen i bakhånd. Som en liten bank er vi avhengig av å ha alliansen i ryggen.

- Spesielt det med antihvitvasking er vanskelig å overholde, legger han til.

Men Bjørnstad føler de har god kontroll og oversikt.

- Det er fordelen med å være en liten bank, påpeker han.

Banken har i samarbeid med Sunndal Sparebank nylig gått inn som eiere i to lokale regnskapsforetak. Dette skal gi grunnlag for videre vekst.

- Vi skal absolutt være med å konkurrere med de store bankene. Vi har som mål å styrke vår posisjon og møte konkurransen.

Les også: Ingelin byttet bank og fikk renta ned 0,6 prosentpoeng: - Alle bør prute, og minst en gang i året!

- Kan bli utslagsgivende for de minste

Også konsernsjef Liv Ulriken i Sparebank 1 Nord-Norge forteller at banken opplever flere regulatoriske krav.

- Det er kostnadsdrivende. Det vil kreve flere årsverk for å håndtere det regulatoriske, og det er kostnadstunge årsverk. Det påvirker konkurransen og for de minste bankene kan det bli utslagsgivende, sier Ulriken til Nettavisen.

Logikken er at det blir tyngre å bære for en liten bank. Det kjenner nok de små bankene på, legger hun til.

Sparebanken er ikke bekymret per dags dato.

- Vi ser at det er sannsynlig at flere banker vil finne sammen. Det er gode prosesser som ofte er ønsket av begge parter.

Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!