Gå til sidens hovedinnhold

75 flyktningmillioner gikk i det store sluket. Kommunen vil ikke si hva de brukte pengene til

Staten sendte 445 millioner kroner til kommunen for å bosette 322 flyktninger. Rådmannen vil ikke dokumentere hva deler av midlene har blitt brukt til – av etiske grunner.

Under flyktningkrisen er norske myndigheter på desperat jakt etter kommuner som kan bosette flyktninger. Mange kommuner tar i et ekstra tak.

Ringerike kommune - som i åtte år har vært økonomisk skakkjørt - er én av dem. I retur sender staten 445 millioner kroner. 

Kommunen trenger ikke å gjøre rede for hvordan de bruker mesteparten av pengene. Det som blir til overs får de bruke som de vil. 

Når vi ber Ringerike kommune redegjøre for hvordan pengene er brukt, klarer kommunen kun å gjøre rede for 370 millioner kroner. 

NORGE, 2015:

Hundretusener av asylsøkere er på vei gjennom Europa på flukt, og 31.145 personer søker om asyl i Norge. Hver dag trenger om lag 350 nye personer et sted å bo.

Norske myndigheter har kun planlagt for å ta imot 11.000 personer, og er på desperat jakt etter nye lokaler over hele landet. Regjeringen frykter at asylsøkerne ville bli stående uten tak over hodet.

Statsminister Erna Solberg (H) forsøker på ingen måte å skjule hvor alvorlig situasjonen er når hun i et brev frir til kommunene om å mobilisere:

«Situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som en krise», åpner statsministeren med.

På kort tid opprettes 25.400 mottaksplasser og nesten 100 akutte innkvarteringssteder fra nord til sør. Men etter hvert vender myndighetene blikket fra mottak til bosetting, og her spiller kommunene en helt avgjørende rolle.

– Norge er summen av norske kommuner. Sier vi ja til at noen skal være her, så skal de altså også være i en kommune, sier Solberg i en tale til kommunene.

RINGERIKE KOMMUNE, 2015:

Borgerkrigen i Syria har utviklet seg til å bli den største humanitære katastrofen i nyere tid, og humanitære hjelpeorganisasjoner tar til orde for en nasjonal dugnad for syriske flyktninger.

I rådhuset i Hønefoss, som ligger en liten times kjøretur fra Oslo, følger politikerne og administrasjonen situasjonen tett.

Kommunen skulle gjerne tatt imot flere flyktninger, men kommunekassen er bunnskrapt.

Siden 2008 har Ringerike vært på den fryktede Robek-listen, registeret over kommuner som er i økonomisk ubalanse.

Å være på Robek-listen er den sterkeste og mest omfattende formen for statlig innblanding og inngripen i kommunens virksomhet. Det betyr i praksis at staten skal godkjenne årsbudsjett og lånetopptak for å hjelpe kommunen ut av det økonomiske uføret.

Regjeringen kommer imidlertid med noen gode argumenter for hvorfor kommuner som Ringerike skal ta imot flere flyktninger. Overføringene fra staten for å ta imot én enslig voksen øker brått med nesten 80.000 kroner.

I tillegg øker regjeringen Husbankens tilskudd til utleieboliger med til sammen 180 millioner kroner. Det kan kommunene bygge eller kjøpe 1.200 utleieboliger for.

Rådmann Tore Isaksen mener i 2015 at Ringerike kommune hverken er dårligere eller bedre stilt enn andre norske kommuner til å ta imot flere flyktninger. Men flere ting tyder på at det ikke blir enkelt:

  • Flyktningene skal bosettes i kommunale boliger, men disse er det allerede ventelister på. Kommunen har riktignok et stort nettverk av private utleiere som kan bidra til å løse problemene. Fra 2017 til 2019 bosettes 74 flyktninger hos private utleiere. Ringerike kommune garanterer for eksempel for husleien til fem flyktninger i tre år på Grand Hotel Hønefoss for 6.000 kroner per måned, viser leiekontraktene Nettavisen/Ringerikes Blad har fått innsyn i.
  • Arbeidsmarkedet i kommunen har få jobber til flyktninger som ikke kan norsk, har utdanning eller noen spesiell fagkompetanse. Erfaringer viser at flyktninger som regel ikke når opp i konkurransen med norske jobbsøkere.
  • Mange flyktninger klarer seg ikke økonomisk eller praktisk uten hjelp fra NAV, bemerker Isaksen. Rådmannen frykter at mange vil forbli sosialhjelp-mottakere i en lengre periode.

Samtidig er det umulig å se vekk fra de økonomiske insentivene fra regjeringen. For dette er en flyktning verdt for kommunen (2021-satser):

Ringerike kommune bosetter 65 flyktninger i 2015 og 114 året etter, 34 flyktninger flere enn anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Men politikerne understreker at kommunen har store økonomiske problemer og er inne i en periode med svært tøffe kutt i de kommunale tjenestene. Staten må i tilstrekkelig grad finansiere kommunens utgifter til bosetting og oppfølging av disse flyktningene, vedtar politikerne.

Frp var aldri noen tilhenger av flere flyktninger, og stemte mot flertallets forslag i kommunestyret i mai 2015. Over seks år senere mener tidligere Ringerike Frp-politiker Tor Bøhn at flere ble blendet av de økonomiske insentivene som var i spill.

– Jeg hadde et klart inntrykk av at den politiske ledelsen og administrasjonen ønsket å bosette mange flyktninger for å få tilskudd til kommunekassen. Det ble uttalt offentlig at det var snakk om solidaritet, men det var ingen tvil om at mye handlet om sårt tiltrengte kroner til kommunebudsjettet, mener Bøhn.

Han får støtte fra tidligere flyktning og SV-representant Parviz Salimi, som sier han flere ganger advarte mot å gape over for mye.

– Jeg ønsket å si ifra om at flyktninger ikke er en forretningsidé. De skal leve her og bidra tilbake til lokalsamfunnet, og da må vi sørge for at de får den hjelpen de trenger for å gjøre nettopp det, sier Salimi.

Rådmann Tore Isaksen svarer på påstandene lenger nede i saken.

I løpet av perioden 2015 til 2020 bosetter Ringerike kommune totalt 338 flyktninger. Kommunen får 443 millioner kroner i tilskudd til integrering og bosetting av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI):

503 Backend fetch failed

Error 503 Backend fetch failed

Backend fetch failed

Guru Meditation:

XID: 72332872


Varnish cache server

I tillegg kommer inntekter på 29 millioner kroner fra UDI, 7,9 millioner kroner fra Bufdir og 20,8 millioner kroner fra Husbanken, hvorav 15,6 millioner er et lån.

Totalt mottar Ringerike kommune en halv milliard - 500,5 millioner kroner fra staten - i løpet av perioden 2015-2020.

NORGE, 2021:

Slipper å rapportere flyktningutgiftene - og får beholde overskuddet

Totalt har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet betalt ut rundt 78 milliarder kroner ulike flyktningrelaterte tilskuddsordninger til norske kommuner.

Til tross for milliardutbetalingene, er det ingen kommuner som trenger å rapportere egne regnskap over hva milliardene brukes til.

Pengene, som i utgangspunktet er ment for å dekke norske kommuners utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, blir ikke skilt ut i kommuneregnskapet og er ikke tilgjengelig for offentlig ettersyn.

Det er nær sagt umulig å skille de flyktningspesifikke utgiftene fra andre utgifter.

Milliardutbetalingene er i bunn og grunn basert på tillit.

Kommunene skal kontrollere om de har fått riktig sum og eventuelt gi beskjed til IMDi dersom det skjer endringer - som at en flyktning flytter, reiser eller dør.

Dessuten får kommunene mulighet til å beholde et eventuelt overskudd av tilskuddene dersom de raskt får flyktningene i arbeid eller utdanning.

– Hvorfor er det slik at kommunene får beholde eventuelle overskudd?

– Tilskuddene skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene til kommunene, og er utformet som insentiv for at kommunene skal jobbe effektivt med å få flyktningene i arbeid og utdanning. Kommunene skal ikke legge frem regnskap for bruk av midlene, men må rapportere hvor mange som kommer i arbeid og utdanning, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Katarina Heradstveit i IMDi.

Hun viser også til at Beregningsutvalget, et utvalg bestående av representanter fra stat og kommune, følger løpende med på at kommunene får dekket sine gjennomsnittlige utgifter.

Kostnadene som utvalget legger til grunn kommer imidlertid fra et spørreskjema til rundt 20 utvalgskommuner, og ikke fra rapporterte utgifter fra samtlige kommuner som får tilskudd.

RINGERIKE, 2021:

Derfor trenger heller ikke Ringerike kommune å gi et detaljert bilde av hva de statlige overføringene faktisk blir brukt til. Kommunens årsrapporter og tertialrapporter gjennom de siste årene peker bare i bruddstykker på hvordan flyktningsituasjonen påvirker kommuneøkonomien.

I en egen Integreringsmelding fra 2019 skriver kommunen imidlertid at bosetting og integrering koster mindre enn det Ringerike får av staten:

«I alle år har tilskuddene fra IMDi vært høyere enn de samlede utgiftene i de enhetene som yter kjernetjenester til flyktninger og asylsøkere. Det betyr at kommunen har midler som brukes på andre tjenesteområder som skole, barnehage, helsestasjontjenester, barnevern, hjemmehjelp, kommunale boliger og sosialhjelp.»

Kan ikke gjøre rede for flere titalls millioner

En gjennomgang Nettavisen/Ringerikes Blad har gjort av hva en kommune som Ringerike har ansvar for når flyktningene kommer, viser at integrerings- og bosettingsprogrammet er omfattende:

Flyktningene som kommer til Norge blir møtt av kommunerepresentanter som hjelper dem med bolig, helsetjenester, tolketjenester, språkopplæring, økonomi, samt et introduksjonsprogram. Dette programmet hjelper dem blant annet med praksisplass i bedrift, foreldreveiledning, samfunnskunnskap, rusproblematikk, samt kulturtilbud.

Nettavisen/Ringerikes Blad har kartlagt relevante tjenesteområder som kun er ment for flyktninger i Ringerike kommune.

Læringssenteret for voksne gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til flyktninger over 16 år. I grunnskolen får flyktninger særskilt opplæring i velkomstklasser. Boligene for mindreårige asylsøkere sørger for trygge og bemannede hjem. I det nå nedlagte transittmottaket på Hvalsmoen fikk flyktningene helsetjenester fra kommunen.

Men hvordan har Ringerike kommune gjort nytte av de statlige millionene som har kommet inn på konto, år etter år?

På forespørsel fra Nettavisen/Ringerikes Blad lager kommunen en oversikt over kommunens kostnader i 13 tjenesteområder etablert for flyktninger mellom 2015 og 2019.

I et regneark hvor kun lønn til ansatte og «andre kostnader» er spesifisert, gjør Ringerike kommune rede for totalt 370,2 millioner kroner. Av denne summen går 295 millioner kroner til lønn.

I svaret presiserer Ringerike kommune at oversikten som sendes over ikke gir et helhetlig bilde av kostnadene og inntektene til kommunen i forbindelse med mottaket av flyktningene.

Mottak av flyktningbarn medfører langvarig bruk av barnehage, skole og helsevesen, som ikke lar seg tidsavgrense like lett, påpeker Ringerike kommunes kommunikasjonssjef Mats Øieren.

Nettavisen/Ringerikes Blad ber Ringerike kommune om å sende over andre relevante regnskapstall.

Slik kan offentligheten få innsyn i hvordan kommunen har forvaltet midlene fra staten i for eksempel grunnskole, barnehage og spesialpedagogikk.

Men kommunen sier nei.

Det er ikke mulig å fremskaffe et slikt kostnadsbilde, svarer Øieren.

Mellom 2015 og 2019 mottar Ringerike kommune drøye 445 millioner statlige kroner. Kommunen klarer kun å gjøre rede for rundt 370 millioner av disse. Hva med de resterende 75 millionene?

Vil ikke vise frem mellomlegget av etiske grunner

Nettavisen/Ringerikes Blad møter rådmann og kommunikasjonssjef på rådhuset i Hønefoss i begynnelsen av august. Rådmann Tore Isaksen sier at han ønsker å avklare én ting før han svarer på spørsmålene han fikk tilsendt uken før:

Han har aldri tenkt på flyktninger som en inntektskilde, slik politikerne Salimi og Bøhn hevder. Isaksen har tatt imot anmodningene fra direktoratet, og har aldri bedt politikerne ta imot flere eller færre enn anmodningen.

Isaksen har sittet som rådmann i syv år, og forteller om flyktningkrisen som en svært krevende tid.

Som kommunens øverste leder måtte han på kort tid bygge opp nye tjenester til et høyt antall flyktninger.

Ja visst, pengene rant inn fra staten - men etter fem år får du ingenting og må ta hånd om flyktningene alene. Mange flyktninger trenger økonomisk og sosial hjelp lenger enn kommunen får midler fra staten. Derfor vil flyktninger aldri bli noe overskuddsprosjekt for kommunen, mener rådmannen.

– Når en flyktning kommer til Ringerike kommune, anses han eller hun som en vanlig innbygger i kommunen med de samme rettighetene som alle andre, sier Isaksen.

Derfor er det naturlig at deler av IMDis integreringstilskudd finner veien til kommunekassen som helhet, for å styrke tjenesteområder som flyktningene også vil ta i bruk, mener rådmannen. Isaksen peker på at kommunene har brukt pengene til å øke ressursene innen skole, helse, barnevern, bolig og smittevernkontor.

– Men hvorfor kan dere ikke dokumentere dette og vise hva det koster?

– Når jeg har argumentert for at vi trenger forebyggende arbeid blant barn og unge, så er det ikke riktig av meg som rådmann fra et integreringsperspektiv å henge disse utgiftene på at dette er våre nye landsmenn som koster mye mer. Dersom vi skal klare integrering, må vi akseptere at en person som flytter til Ringerike kommune - enten man kommer fra en annen kommune eller et annet land som flyktning - er en likeverdig innbygger i kommunen, sier Isaksen.

– Så hvis vi forstår deg riktig: Du mener at det ikke er etisk forsvarlig å vise frem alle utgiftene til integrering? Er det ikke viktig å vise frem for offentligheten hvordan kommunen bruker penger?

– Hvis vi skal greie integrering fortest mulig, må de som kommer hit ha en opplevelse av at de er én av alle. Det er det som er målet med integrering. Hvis vi alltid skal forklare dem hvor mye de koster, så vil ikke samfunnet være åpent nok til å gi dem muligheten til å bli én av alle. Da setter vi dem i bås over tid. Det er det stikk motsatte av integrering, svarer Isaksen.

– Men dette handler vel ikke om at flyktningene blir fortalt hva de koster, men om at offentligheten skal ha innsyn i hva pengene brukes til?

– Vi viser jo hva 80 prosent av pengene brukes til. Disse brukes direkte til tjenester som kun går til flyktninger. Og så brukes resten av pengene til den store tjenesteproduksjonen ellers, som får mer ressurser. Dere påpeker at vi har overskudd, men alle sunne kommuner må ha helst tre prosents overskudd. Vi har ikke et overskudd som er for stort. Dette handler om at kommunen skal gå rundt.

Staten har ikke bedt om rapporter eller regnskap

Rådmannen sier han er stolt over den økonomiske omstillingen kommunen har gått gjennom siden de ble strøket fra Robek-listen i 2016. Kommunen har tatt større investeringer samtidig som innsparinger har blitt tatt på stordrift og effektivisering av skolene. Flyktningene har ikke vært gjenstand for sparetiltak - snarere tvert imot, mener Isaksen, som har stor tro på å bruke mye penger tidlig på integreringstiltak for å få de nyankomne i utdanning og jobb.

La oss kalle en spade for en spade: Hvor dyrt det blir for kommunen, dreier seg om hvilke flyktninger vi får og hvor selvgående de er, sier Isaksen. 

Etter å ha oppbemannet og bygd opp tjenester for å ta imot mange flyktninger på kort tid, sliter Isaksen og Ringerike kommune nå med det motsatte:

De må bygge ned tjenestene og nedbemanne fort nok til å ikke tape penger, ettersom det ikke kom på så langt nær så mange flyktninger som mange fryktet i 2015 og 2016.

– Når dere spør om dette mellomlegget (75 millioner kroner, journ. anm), kan jeg si at det har Ringerike kommune brukt i alle andre tjenester og vel så det. Men det vi sliter med nå, er at vi ikke har overskudd lenger. Ja, vi har hatt store omstillinger som har krevd mye, men vi sliter også med å bygge ned disse tjenestene nå som flyktningene og inntektene forsvinner. Læringssenteret er sterkt redusert de siste to årene. Vi har stoppet å ta imot enslige mindreårige, sier Isaksen.

Nettavisen/Ringerikes Blad har gjennom våren og sommeren snakket med flere flyktninger som peker på at de mangler helt grunnleggende tjenester fra kommunen, som har mottatt millioner fra staten for å bosette dem. Flyktningen Naser Hadjizaher (50) fikk ikke tolk da han skulle på en obligatorisk helsesjekk i regi av kommunen, og fikk trukket 11 tenner mot sin vilje.

Senere denne måneden kommer det en artikkel om Daniel, en mindreårig gutt med cerebral parese, som sammen med familien i flere år har etterlyst nødvendige tilpasninger av boligen.

– Når det kommer flyktninger til avisen som mener at de ikke får det de har krav på, fordi de har sett hvor mye inntekter kommunen har mottatt per flyktning, så er det noe vi må jobbe med. Det er faktisk sånn at når de kommer til oss, så er de innbyggere i Ringerike kommune på lik linje med alle andre. Dermed får de også vedtak og tjenester på lik linje med alle andre, sier Isaksen og fortsetter:

– Vi behandler dette på en vanlig forvaltningsmessig måte, og hvis de ikke er fornøyde, så har de rett til å klage til Statsforvalteren for å få en endelig vurdering. Det er synd at folk ikke skjønner hvordan systemet fungerer.

Les også: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje

Les mer: Kommuneansatt jobbet med flyktninger i tre år: Ble sjokkert over hva kommunen ba ham skrive under på