Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i forrige uke til Nettavisen at bankene har økt boliglånsrenten med 85 prosent av renteøkningene til Norges Bank. Sentralbanken tror det samme vil skje fremover og venter en snittrente neste år på 4,8 prosent ut fra to nye renteøkninger.
Det er nå gode data for hva de med boliglån faktisk betaler i gjennomsnitt. Renteradar har nå rentebetingelsene til 100.000 brukere med boliglån.
– Snittrenten i mars på boliglån for 7000 verifiserte renteobservasjoner var på cirka 4,35 prosent, men det er før den seneste renteøkningen. I august 2021, rett før Norges Bank startet med renteøkningene, lå snittrenten på ca. 1,8 prosent, forteller Sindre Noss i Renteradar til Nettavisen.
Det betyr at bankene i perioden har økt boliglånsrentene med 2,55 prosentpoeng. Siden september 2021 har Norges Bank hevet styringsrenten med 2,75 prosentpoeng før økningen i forrige uke.
Nå setter bankene opp renten
Har holdt igjen
Bankene har derfor holdt igjen litt overfor kundene. Boliglånskundene har med Renteradars tall på halvannet år fått 93 prosent av økningene til Norges Bank.
– Norges Bank venter en gjennomsnittlig utlånsrente i begynnelsen av 2024 på 4,8 prosent?
– Det er for lavt, sier Noss.
– Norges Banks renteprognoser tilsier en heving i mai og antakelig i juni. I tillegg kan det bli en heving til i løpet av høsten. Får vi to hevinger til, vil boliglånsrenten havne rundt 5 prosent. Med tre hevinger snakker vi om en typisk rente på 5,2-5,3 prosent.
Reklame: Sjekk om du kan få lavere rente på boliglånet med Renteradar
Bilsjokket: – Dette er tallene folk ikke ønsker å vite
Dyrere for bankene
Men selv om Norges Bank ikke setter opp styringsrenten, kan boligrentene stige som følge av markedsuroen. Det blir dyrere å låne inn penger for bankene, som gjør det dyrere for dem å låne ut til lundene.
– Jeg tror bankene vil være forsiktige med å bruke dette argumentet for å heve renten ytterligere. At de hever utlånsrenten like mye som Norges Bank øker styringsrenten med, er greit. Men krisen må bli mer langvarig før vi kan si at finansieringen til bankene er varig høyere, sier Noss.
– Hva er din oppfordring til låntakerne?
– Det er å følge med på tilbudene fremover. De som har god sikkerhet der boliglånet utgjør en mindre andel av boligens verdi, er de som kan spare mest. Husk at mange digitalbanker tilbyr en langt bedre rente enn de tradisjonelle bankene, svarer Noss.
Han oppfordrer også alle med boliglån til å ta en titt på fagforeningsmedlemskapet. Nettavisen har skrevet flere ganger at de kollektive medlemstilbudene som regel har de beste rentebetingelsene.
655.000 nordmenn tåler ikke denne renten
Mange kan spare penger
– Om lag halvparten av arbeidstakerne er organisert i en fagforening. Men våre tall viser at bare 15–20 prosent av boliglånskundene benytter seg av dette medlemskapet. For mange er det derfor penger å spare her.
– Ellers ser vi at det er hard konkurranse om førstehjemslån. Færre får tilslag i boligmarkedet, derfor hardner konkurransen veldig til. Det ser vi også gjennom at kredittveksten til husholdninger er den laveste siden midten av 90-tallet, sier Noss.
Det kan i verste all gå mot ytterligere tre rentehevinger, og selv med to økninger kan snittrenten altså havne rundt 5 prosent. På spørsmål om han er bekymret for et slikt nivå, svarer økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim:
Biter ganske kraftig
– Ja, da begynner det å bite ganske kraftig hos en del.
– Hvilke grupper har en del å hente på bedre betingelser?
– Er du LO-medlem eller medlem i en annen yrkesorganisasjon, kan du bare henvise til denne avtalen. Det er spesielt de som er i en konkurransegruppe, som de organiserte, de unge, de med grønt boliglån. Det er disse gruppene som bankene konkurrerer mest om.
– Og det betyr at du trenger ikke nødvendigvis bytte bank hvis bankene oppfatter at dette er noe de du bør matche fordi du klart går inn i denne gruppen. Da kan du komme ganske langt ned på renten hvis du tilfredsstiller de kriteriene
Men Kvadsheim advarer om at hvis renten øker samtidig som det er uro i bankmarkedet, det er ikke gitt at alle norske banker vil konkurrere like heftig om kundene.
– Jeg mener at det er i utgangspunktet en ganske dårlig konkurranse i det norske bankmarkedet om lånekundene, og den kan bli dårligere med uroen.
Kronen rett til bunns: – Stor bekyming
Litt over halvparten
Men om bankene har holdt litt igjen på boliglånsrentene, er det langt verre for de med innskudd.
– Ja, er vi litt snille og oppjusterer innskuddsrenten i januar til 1,75 prosent, har den økt fra 0,25 prosent på bunn. Det gir en økning på 1,50 prosentpoeng, 55 prosent av økningene til Norges Bank, sier Noss. Han baserer tallene ut fra kvartalsregnskapene til bankene og tall fra Statistisk sentralbyrå.
Bankene har seks ukers varslingsfrist ved renteøkninger på utlån, men ingen krav ved innskudd.
Loven hindrer ikke
– Det er ikke noe i loven som hindrer bankene å øke innskuddsrenten raskere, men venter stort sett uker mot eksisterende innskuddskunder. Bankene har hevet rentene bra for BSU-sparing, men de store kundemidlene står på ordinære sparekonto og lønnskonto.
– For lønnskonto har ikke bankene satt opp rentene i det hele tatt. De økte marginene her er i praksis de samme som renteøkningene til Norges Bank. Ordinære sparekonto har fått om lag halve renteøkningen, sier Noss.
Innskuddskundene må derimot aktivt oppsøke de beste sparetilbudene med langt bedre renter. En titt i Finansportalen.no viser at du i dag kan oppnå 3,15-3,25 prosent for innskudd på 250.000 kroner som ikke har binding eller bruksbegrensninger. Er du villig til å binde renten i to år fremover, kan du få opp mot 4 prosent.
Amedia eier 8,3 prosent av Hayon, som eier Renteradar. Nettavisen inngår i Amedia-konsernet.