Gå til sidens hovedinnhold

Advarer mot hyttesmell: - Vi er bekymret

Forbrukerøkonomer frykter mange ikke tenker seg godt nok gjennom før de punger ut millioner for en hytte. Nå kommer de med en advarsel.

Hyttemarkedet har tatt helt av under pandemien, og når man ikke kan reise til utlandet, har mange ønsket å feriere på hytta. Problemet er imidlertid at mange har strukket seg langt økonomisk, det viser en undersøkelse fra Danske Bank.

- Det er bekymringsfullt. Mer urovekkende er tallene som viser at en andel av disse hyttekjøperne innrømmer at pandemien har vært årsaken til at de strakk seg langt, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, til Nettavisen.

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov for Danske Bank, og hadde 1008 respondenter, men er representativ for hele Norges Befolkning (alle over 18 år).

Merk at Nettavisen har oppdatert saken etter publisering. Vi skrev først at 130.000 nordmenn har kjøpt hytte under pandemien, ifølge undersøkelsen. Olsen opplyser nå at det er feil. Carl Christian Mathiesen, senioranalytiker i Prognosesenteret bekrefter dette, og sier at det kun er 35.000 hyttekjøpere sammenlagt i 2020 og 2021.

Risikerer økonomisk blemme

Hun påpeker at hyttekjøp er en av de største investeringene i livet, og bør være en nøye gjennomtenkt handling. I et brennhett hyttemarked under en pandemi, kan det imidlertid gå fort for seg.

- Vi er bekymret for at flere har måttet betale mer enn det hytta trolig er verdt, og for for at de har handlet på impuls, sier hun.

- Konsekvensene av dette kan være at hyttekjøperne har handlet for mer enn de har råd til, og at de får betalingsproblemer når de månedlige utgiftene kommer, sier hun.

Har man blitt desperat etter å få kjøpt seg en hytte, har man kanskje ikke gjort god nok undersøkelse før man kjøpte.

- Kjøpesummen for selve hytta er første utgift. Deretter kommer utgiftene som kan overraske flere, blant annet høye utgifter til vedlikehold og lignende, sier Olsen.

Les også: DNB-uenighet om boligprisene - sjeføkonomen motsier boligmeglerne

For dem som har innlagt vann, kommer utgifter til vann og kloakk. Noen hyttekommuner har dessuten høy eiendomsskatt, påpeker forbrukerøkonomen.

Olsen viser til et eksempel Danske Bank har regnet på, for å vise hvor dyrt det kan bli. Det er tatt utgangspunkt i en hytte med markedsverdi på tre millioner kroner, full belåning med rente på 1,5 prosent:

  • Renteutgifter (inkl. 22% rentefradrag): 35 100 kroner
  • Forsikring: 5 000 kroner
  • Vedlikehold: 24.000 kroner (2000 kroner per måned)
  • Strøm og oppvarming: 6000 kroner
  • Kommunale avgifter: 4000 kroner

Sum årlig utgifter: 74.100 kroner

Les også: Ellevill hytte-bonanza: – Har aldri vært i nærheten av å oppleve noe som kan minne om dette

Flere unge vil ha hytte

Også Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, er bekymret for at ikke alle vet hvor kostbart det er å eie en hytte før de allerede har kjøpt.

- Jeg tror mange har kjøpt uten å tenke på utgiftene som kommer. Det er få som setter seg ned og regner på alle utgiftene. Det koster 30.-40.000 kroner i året å eie en hytte, så man må ha råd til det, sier Sandmæl til Nettavisen.

En fersk undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av DNB viser at flere unge har vært interessert i hytte under koronapandemien.

- Interessen blant unge mellom 18 og 33 år har vært rekordhøy. 18 prosent i den aldersgruppen svarer at de er er interessert i å kjøpe hytte i løpet av 2021, mens fem prosent allerede har kjøpt fritidsbolig under koronapandemien, sier hun.

Sandmæl trekker også fram at det spesielt unge ikke tenker over, er at det påløper en del kostnader til bensin og bompenger.

- Det kan fort koste en tusenlapp å dra på hytta, sier hun.

Les også: Full aktivitet i utleiemarkedet: - Må ut med over 20.000 kroner for en uke ved sjøen

I tillegg kommer utgifter til strøm, forsikringer, vedlikehold, søppelavgift og måkeavgift, eiendomsskatt og vannavgift, påpeker Sandmæl.

Olsen i Danske Bank påpeker dessuten at vi bør forvente at renten vil stige igjen etter hvert, noe det er viktig å ta hensyn til når man gjør store investeringer.

- I tillegg kan det skje andre uforutsette ting i livet som gjør at den personlige økonomien endrer seg. Om du da tvinges til å måtte selge hytta fordi utgiftene blir for store, risikerer du at den blir solgt for mindre enn du kjøpte den for. Det utgjør en risiko det er viktig å ha tenkt igjennom, sier hun.

Kan få skattesmell

Sandmæl trekker fram Finanstilsynets rapport som kom onsdag, som viste at nordmenn har veldig høy gjeldsvekst.

- Vi har tatt opp mer gjeld enn før, og det skyldes at renta har vært historisk lav. Boligmarkedet har vært hett, og da må man ta opp mer lån, sier hun.

- I tillegg har det vært en del koronafristelser som hytte, båt, hund og turutstyr, som gjør at folk har tatt opp lån for å gjennomføre drømmene sine, påpeker Sandmæl.

Det bidrar til at folk får mer gjeld enn de kanskje ville fått i et normalår, og mange er nok ikke klar over hvor mange løpende utgifter storkjøpene kan medføre.

Selv om hyttekjøp kan gi en del ekstrautgifter du kanskje ikke være klar over da du kjøpte, mener Sandmæl det er en god investering.

- Det er både et investeringsobjekt og investering i livskvalitet, og et sted som kan gå i arv, sier hun.

Les også: Joakim (32) solgte rekkehuset og tok inn på spektakulær hotellsuite permanent: – Helt surrealistisk

Langtidsperspektivet er imidlertid viktig.

- Du kan gå på en investeringssmell. Du må nemlig ha brukt hytta selv i fem av de siste åtte årene for å selge den skattefritt. Leier du ut hytta mye, blir den ikke regnet som din, sier Sandmæl.

- Det er viktig å regne på det så du har råd til å eie hytte, og ikke må selge med tap etter et år, sier hun.

Reklame

Ny grillpakke for sommeren 2021: - Våre absolutte favoritter i en pakke