- Fra januar til oktober hadde vi en økning i antall svindelforsøk på 57 prosent mot samme periode i fjor. Det er en stor økning jevnt over, alle banker opplever det, sier Terje A. Fjeldvær, DNBs bedrageriekspert, til Nettavisen.

Du har kanskje merket det selv også? Mange nye og rare eposter hver dag, som åpenbart er svindel, eller meldinger på SMS, Facebook-tjenesten Messenger eller Whatsapp?

Det har blitt hverdagen. Under koronapandemien har antall svindelforsøk skutt i været, og det blir stadig bedre kvalitet på forsøkene.

- Vi har merket en økt frekvens under pandemien. Vi snakker en tre eller firedobling av antall aktører som driver med phishing, som er den vanligste svindelmetoden nå, sier Fjeldvær.

Han forklarer at en del organiserte kriminelle har gått over fra fysiske former for kriminalitet til digital kriminalitet, deriblant phishingsvindel. Det tror Fjeldvær skyldes at det er stor sjanse for vinning og liten risiko for å bli tatt, noe han også har uttalt til Nettavisen tidligere i høst.

Les også: Marthe (52) ble forsøkt svindlet for 40.000 kroner. Nå advarer svindeljeger mot ny metode

Spoofing - advarer mot oppringing fra «politiet» og «banken»

Svindeljeger Ingrid Grav i Danske Bank advarer mot en kombinert svindelmetode: phishing-svindel, som vi kommer tilbake til, gjennom spoofing. Spoofing er en teknikk som gjør at svindlerne kan kontakte deg fra et norsk telefonnummer, som eies av privatpersoner eller for eksempel politiet.

- De siste ukene har vi hatt mange kunder som har blitt kontaktet fra det som tilsynelatende er politiet. Svindlerne ber ofte ofrene om å sjekke telefonnummeret mens de snakker med dem, og når de ser at det er registrert på politiet, skaper det en falsk trygghet, sier Grav.

Verken spoofing eller vishing (telefonsvindel) har vært et så stort problem i Norge, erfarer Danske Bank. Det mest kjente eksemplet er nok Microsoft-svindelen, hvor man ble oppringt av noen som utga seg for å være fra Microsoft, men det har begynt å roe seg nå.

- Det blir mer og mer vishing i Norge, og det er skummelt når noen utgir seg for å være fra politiet eller banken - spesielt når de ringer fra deres telefonnummer, sier Grav.

- Det er så viktig å informere eldre om dette. Mange unge få det med seg, men besteforeldre må også få denne informasjonen, påpeker hun.

Les også: Ny svindelform brer om seg - kan tømme hele kontoen

Danske Bank ser nå på mulighetene for å nå ut til eldre med denne informasjonen. Lykkes svindlerne med å lure deg, får de tilgang til nettbanken din.

- Det er en stor risiko å la noen slippe noen inn i nettbanken din. Tapene til våre kunder har ligget på alt fra 10.000 kroner til én million kroner, sier hun.

Danske Bank samarbeider med andre norske banker om disse sakene, fordi pengene gjerne overføres veldig raskt, først til en norsk konto og så til utlandet.

- Det virker som svindlerne setter seg mer inn i hvordan systemet i Norge fungerer, og derfor må vi bli strengere på hvilken informasjon vi gir fra oss, sier Grav.

Phishing

Phishing er et samlebegrep for en type svindel hvor noen prøver å fiske etter personlig informasjon, i håp om at du gir fra deg for eksempel kortnummer, BankID, og passord og andre type koder.

Phishing er egentlig et begrep for svindel gjennom epost, og skjer det over telefon, kalles det egentlig vishing, mens SMS-svindel kalles smishing. Men mest vanlig er det å bruke phishing uavhengig av hvilken kanal svindelforsøket skjer på.

- Phishing er den svindelmetoden hvor det er størst spredning på alder og kjønn på ofrene, fordi kvaliteten er såpass god at folk ikke avslører bløffen. Svindlerne utnytter at du blir mer stresset - og mindre kritisk - når du får et pop-up-varsel på telefonen din, sier Fjeldvær.

Kristian Fredheim, kommunikasjonssjef i Sbanken, sier til Nettavisen at de har opplevd et økende antall svindelforsøk gjennom telefon de siste ukene - såkalt vishing.

- Det som skiller vishing fra annen type svindel vi tidligere har vært borti, er hvor avanserte metoder som svindlerne nå tar i bruk. Svindlerne som ringer våre kunder er både veltalne, tilsynelatende godt informerte om hvem de ringer, gir inntrykk av tidspress og viser et sterkt ønske om å hjelpe, sier Fredheim.

Han forklarer at svindlerne som oftest forteller at bakgrunnen for at de ringer, er et ønske om å stanse en mistenkelig transaksjon fra kundens konto. Kundene må handle raskt på for å kunne hindre dette i å skje.

- Dette forutsetter som oftest at kundene tar i bruk BankID på mobil eller ved at kunden oppgir kode fra sitt kodekort, sier Fredheim.

Det er gjerne kjente merkevarer, som folk har tillit til, som tas i bruk under phishing-svindel, som for eksempel store banker, Vipps, BankID, Skatteetaten og Netflix. Det gjør at flere er mer tilbøyelige for å trykke på lenken de får, og gi fra seg informasjon, opplyser Fjeldvær i DNB.

Les også: Rekordmange blir forsøkt svindlet: - Målrettet mot enkeltpersoner

Investeringsbedrageri

Investeringsbedrageri er det også mange tilfeller av, erfarer DNB. Det er bedrageri hvor du lures til å investere i noe som ikke finnes. I dag er det flest tilfeller av folk som blir lurt til å investere i kryptovaluta.

- Det kan enten være via en falsk investeringsplattform, eller på en ekte kryptoplattform, sier Fjeldvær.

Grav i Danske Bank trekker fram en annen type investeringssvindel.

- Vi ser noen tilfeller av dobbelsvindel. Det vil si at noen har blitt lurt til å investere penger i noe for noen måneder eller år siden, og tapt pengene, før de deretter blir lurt til å tro at de kan få hjelp til å få tilbake pengene, sier hun.

Hun forklarer at svindlerne gjerne utgir seg for å være advokater eller kryptoeksperter, som sier de har funnet en «wallet» hvor dine penger står. De kan hjelpe deg med å få pengene tilbake, men da må du betale gebyrer, advokatutgifter og avkastning på pengene.

- Når disse henvendelsene kommer lang tid etter første gang du ble svindlet, er du mer åpen for at det er mulig at du kan få tilbake pengene, sier hun.

- Vi har aldri sett at noen har fått tilbake penger de har blitt svindlet for, og spesielt ikke på denne måten, understreker svindeljegeren.

Mange går imidlertid på denne typen svindel, fordi de tenker at det er lite å betale 100.000 kroner i gebyrer når de tror de skal få tilbake fem millioner kroner. Men det baller dessuten på seg med gebyrer når du først har betalt litt.

- Flere er villige til å ta risikoen, og vil ikke høre på oss når vi advarer dem, sier Grav.

En annen type investeringssvindel at svindlere bruker kjendiser sitt navn, og sier at de har investerte i det og det, opplyser DNB. Det gjør at flere faller for fristelsen til å investere i det samme som kjente personer liksom har gjort.

Les også: Ny svindel brer om seg: Dette må du aldri gjøre i SMS

Kjærlighetsbedrageri

Både DNB og Danske Bank ser at det er en økning i antall saker med kjærlighetssvindel. Mange ensomme blir svindlet via sosiale medier, og spesielt under pandemien, opplyser DNB.

- Både investerings- og kjærlighetsbedrageri handler om sosial manipulasjon, påpeker Fjeldvær, som forklarer at man gjennomfører en transaksjon fordi man selv ønsker det.

Tips oss! Har du blitt lurt av en internett-kjæreste, og vil dele din historie med våre lesere? Ta kontakt med Nettavisen-journalist Aleksander Bergan på mail:

Ingrid Grav i Danske Bank sier at både kjærlighetssvindel og investeringssvindel er en form for sosial manipulasjon. De klarer å overbevise ofrene om at dette er reelt.

- Når det gjelder kjærlighetssvindel ser vi mange historier hvor folk har møtt noen over nett. De prater med det som tilsynelatende er leger eller forsvarspersonell, og som er utstasjonert på steder hvor de har dårlig tilgang på mobil og BankID, sier hun.

- Det som går igjen i mange av historiene, er at de åpner seg fort, og mange føler seg viktig fordi disse personene betror seg til ofrene så fort, forklarer hun.

Les også: Nordmann lurt av internettstripper - dømt for hvitvasking

Grav påpeker at svindelofrene ofte får presentert historier om at familien deres er syk og de trenger penger for å dra hjem, eller at de kan komme hjem til ofrene raskere om du betaler for billetten.

- De presser deg med at det haster, sier Grav.

En del av Danske Banks kunder går rett i fella. Banken tar kontakt med kunder når de har oppdaget at det er unormale betalingsmønster, for å finne ut om det kan være fare ferde.

- Ofrene har ikke lyst til å tro på det vi sier, fordi de sitter igjen med at de har en kjæreste, selv om de kun har blitt kjent over internett, sier hun.

Noen ganger kan kundene være ydmyke og være usikre når banken tar kontakt, men Grav sier at de opplever at situasjonen er en helt annen når de ringer opp igjen.

- Da har de gjerne snakket med «kjæresten» om at vi tok kontakt, og har nærmest fått et manus på hva de skal si til oss, sier hun.

«Nigeriasvindel»

Advance Fee Freud, eller Nigeriabrev/Nigeriasvindel som det også kalles, ser DNB en økning av.

Ordet «Nigeriasvindel» kommer av at det i mange tiår er blitt sendt tradisjonelle brev fra svindlere i Nigeria til nordmenn, hvor det lokkes med stor fortjeneste. Det er med andre ord snakk om økonomisk kriminalitet, hvor nordmenn ender med å overføre pengesummer til Nigeria.

Denne typen svindel har blitt overført til mer nyere plattformer, og det er gjerne dem som er åpen for forbrukslån som er utsatt - spesielt etter gjeldsregisteret kom til Norge.

- En teori vi har, er at de som tidligere har nedbetalt gjeld med forbrukslån, nå søker til utenlandske aktører og blir lurt, sier Fjeldvær i DNB.

- Det kan være at de prøver å få lån i det som viser seg å være falske banker i Frankrike, for eksempel, sier han.

Dette ser også Danske Bank.

- Det kan også være noen som ikke får lån i Norge, men som søker til det som tilsynelatende er en russisk forbruksbank. De har fått beskjed om å betale gebyrer, sikkerhetsdepositum og lignende for å få lånet. Men så viser det seg at det er en falsk bank, sier Grav.

Det er ikke «Nigeriasvindel» Danske Bank ser mest av nå, men de har et eksempel på en som nylig ble forsøkt lurt på denne måten.

- Det var en som var blitt kontaktet av en person han kjente via noen gjennom Internett, som sa at han skulle få en halv million kroner om han betalte inn 25.000 kroner, forteller Grav.

- Ikke betal penger for å få penger, påpeker hun.

Les også: Ny hackingmetode sprer seg fort: – Veldig omfattende

Derfor er det lett å gå i fella

Kristian Fredheim i Sbanken sier at det er flere årsaker til at det er lett å gå i fella når man blir utsatt for svindelforsøk.

- For det første taler mange av svindlerne godt norsk, noe som fremstår legitimt. Enkelte prater noe gebrokkent, men likevel forståelig, sier han.

Samtidig påpeker han at svindlerne i flere tilfeller har funnet frem offentlig tilgjengelig informasjon om kundene de ringer, eksempelvis bostedsadresse og fødselsdato. Det mener han er med på å fjerne eventuell skepsis og å skape tillit.

I noen tilfeller ringer svindlerne fra norske nummer. De kan få endret på nummeret det står at de ringer fra, slik at det tilsynelatende er selskapet de utgir seg for å være som ringer, påpeker han.

- Dette kan fremstå legitimt, og vi har derfor forståelse for at mange derfor tar det for god fisk. Det svindlerne etterspør i samtalene, er likevel noe for eksempel en bank aldri ville bedt kundene om i en slik samtale eller på en slik måte, sier han.

I noen tilfeller forsøker også svindlerne å si at det er ok å sette opp et møte dagen etter den første samtalen med ofrene, for å følge opp saken.

- De ønsker da å gi inntrykk av at det akutte nå er løst, og at kunden derfor ikke trenger å tenke mer på dette, sier Fredheim, og påpeker at de på den måten kjøper seg tid til å få mer penger før svindelen oppdages.