Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) argumenterte ivrig i «Debatten» denne uken for fastprisavtaler til næringslivet. Vestre sa blant annet at regjeringen jobber på spreng dag og natt for å få de siste små detaljene på plass. Næringsministeren mener kraftprodusentene bør kjenne sin besøkelsestid, produsentene slår tilbake.

En av deltakerne i Debatten var adm. direktør Espen Fjeld i Energi Salg Norge. Og han er sterkt kritisk til Vestres fremstilling og hvor attraktive disse avtalene ser ut til å bli. Han tror ikke lange fastprisavtaler på dagens nivåer vil være spesielt attraktive.

– Den største utfordringen er at departementet har sagt at de vil ha avtaler som gjelder i tre, fem eller sju år. Jeg har vært i bransjen i 30 år og aldri møtt sluttbrukere som vil binde seg i sju år fremover og knapt nok fem år, sier Fjeld til Nettavisen.

– Vi mener departementet har laget et opplegg der «one size fits all». Hvis ikke dette passer, må du finne på noe annet å gjøre, fortsetter han.

– Ingen grunn til å binde seg

Energi Salg Norge selger strøm på linje med alle andre leverandører i markedet, men utelukkende til virksomheter, blant annet til Oslo kommune. Fjeld sier vi kan tenke oss en situasjon med overskudd av nedbør og mye vann i magasinene. Nord-Norge opplever dette nå, og der er strømprisene mye lavere.

– Da kan vi igjen få leveranser her i sør ned mot 20–30 øre, og så risikerer men å ha låst prisen på 1,5 kroner i sju år. I tillegg har vi det høyeste prisnivået vi noensinne har opplevd, så jeg ser ingen grunn til å binde seg nå.

Fjeld sier at det er en forventning fra politisk hold om at bedriftskundene kan få fastprisavtaler til 50–70 øre per kilowatt.

– Men det er langt fra der markedet ligger i dag. Da må du nokså langt fram i tid for å finne priser på dette nivået. Det politikerne og Vestre glemmer, er at prisen fra 1. januar og en del inn i perioden er mye høyere.

Fjeld sier at strømprodusentene nå tilbyr en 3-årsavtale rett under 1,4 kroner per kilowatt, litt avhengig av forbruket.

Lavt anslag

– Og da er jeg snill, dette er et lavt anslag. For en femårsavtale snakker vi om ca. 1,10 kroner hvis avtalen skulle inngås nå til mandag. Det er dette man må forholde seg til. Så kan alle håpe på og tro at prisen skal videre ned og at det løser seg.

– Men det er en misforståelse. Markedet prises dag for dag, der fremtidsprisen angir forventningene til spotprisen fremover, understreker han.

I dagens marked er spotprisen – den helt kortsiktige markedsprisen – mye høyere enn fremtidsprisene. For noen år siden var det motsatt. Strømmarkedet styres av flyktige, fundamentale forhold, som tilførselen på vann og vind og i den senere tid også gassprisene.

Skyver kundene foran seg

– Forenkler Vestre problemstillingen?

– Ja, han gjør det altfor enkelt ved å skyve bedriftene foran seg, Det eneste saliggjørende er de lange avtalene. Men utfordringen hans er at vår bransje i 20 år har hatt et marked for effektivt finansielle produkter som gir gode løsninger. Nå skru han tiden tilbake til der vi var på 90-tallet.

Vestre hevdet på «Debatten» tidligere denne uken at det bare var detaljer igjen som sto igjen før en fastprisordning kunne være klar. Denne detaljen var størrelsen på påslaget til leverandørene, ministeren antydet 1-1,5 øre per kilowatt. Fjeld sier at så enkelt er det ikke.

– Vi kjøper inn strøm på forhånd, og da er vi er nødt til å ta risiko om kundenes forbruk og antakelser om dette. Vi må prise inn regulerkraft, og kreditt, og disse to elementene skal dekkes av påslaget. Da blir 1,5-2 øre for lite.

– Påslaget er for lavt, og strømleverandøren risikerer å tape penger. Bransjen er i veldig tett dialog med departementet, men vi er ikke på 99 prosent, kanskje på 80 prosent.

Ny grunnrenteskatt

Fjeld sier at strømprodusentene viktigste krav i prosessen har vært kontraktsunntaket, hvilken pris skal regnes inn i grunnlaget i grunnrenteskatten for kraftprodusentene. Bransjen ønsker fastprisen og ikke spotprisen som grunnlag for den nye skatten.

Prisene som Vestre håper på, vil i dag være vesentlig under markedsprisen. Da bryter ministeren også med forutsetningene i proposisjonen om at det skal være priser på «forretningsmessig grunnlag».

Fjeld viser her til Støres uttalelser om gassprisene. Statsministeren har sagt at det er ikke regjeringen som selger gassen, og vi kan ikke selge prisen billigere til Europa enn til andre steder i verden.

Les også

Ap-eliten er kanskje smittet av markedsteori, men i næringsministeren har partiet et samfunnsmenneske

Støre har rett

– Støre svarer riktig. Det er prisen på verdensmarkedet som styrer gassprisene, og prisene i Norden og Nord-Europa som styrer strømprisen her hjemme, sier han.

Fjeld mener næringsministeren overser at produsentene ved å selge lange fastpriskontrakter, tar det igjen på prisen i den korte enden av kontrakten. Men lange avtaler er interessant for strømprodusentene.

– Da får de over tid en jevn inntekt og kontantstrøm. Problemene for produsentene er måten prosessen er håndtert på, med risikoen for grunnrenteskatt, sier han.

Men det er ifølge Fjeld teoretisk mulig å få til en fastprisordning før nyttår, de er i sluttspurten av prosessen sammen med Energi Norge. Veteranen er optimistisk, men sier at samtidig må kundene motiveres til å binde seg.

Feil tidspunkt

– Vi lever av å gi riktig råd, og jeg vil ikke gå til kundene nå for å be dem binde seg for sju år. Det er feil tidspunkt.

Og holdninger hos kundene er en stor utfordring. Fjeld sier at rundt årtusenskiftet kunne bedriftskunder få tegne fastprisavtaler til under 20 øre per kWh.

– Men da var holdningen at prisen bør ned «ett øre til». Kundene blir nærsynte ut fra prisene de seneste ukene. Faren nå er at man bli euforisk til 1-1,5 kroner etter rekordprisene vi har sett, men fastprisene er fortsatt på et altfor høyt nivå. Og vi har et kraftoverskudd i Nord-Norge, minner Fjeld om.