Gå til sidens hovedinnhold

Advarer om konsekvensene av hjemmekontoret: – De store taperne under korona

– Nå har det gått fra vondt til verre.

HR Norge og Kantar har gjennomført sin halvårlige arbeidsundersøkelse. Denne gangen advarer organisasjonene mot de negative effektene av hjemmekontoret. Undersøkelsen tester pulsen på arbeidslivet fra ansattes perspektiv.

– Dramatisk færre kontaktpunkter

Under pandemien har vi fått dramatisk færre kontaktpunkter på jobb og til sammen har vi 20,7 millioner færre kontaktpunkter det siste året. For enkeltpersoner betyr det at de har mistet kontakt med i snitt to personer i eget team eller avdeling og fem personer i resten av virksomheten.

– Før korona fastslo vi at siloene var et problem for innovasjon og samarbeid. Nå har det gått fra vondt til verre, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, til Nettavisen.

Ens egen avdeling/team, har hatt større betydning under pandemien.

– Selv om det er naturlig at vi har færre kontaktpunkter under en pandemi, viser likevel denne undersøkelsen noen alvorlige funn. Vi snakker mest med dem vi snakker mest med fra før og siloene har blitt enda trangere. Dette kommer til å utgjøre en utfordring også i den nye hybride arbeidshverdagen vi møter til høsten, mener daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Les også: Norges største bedrifter: Slik blir jobbhverdagen etter korona

I undersøkelsen kommer det fram at 35 prosent sier at organisasjonskulturen er betydelig svekket.

– Organisasjonskulturen, kreativiteten og muligheten til å lære av hverandre er de store taperne under korona. Å jobbe aktivt med kommunikasjon og organisasjonsdesign blir viktig når vi skal tilbake på kontoret, sier Harald Sørgaard Djupvik i Kantar.

Av respondentene sier 44 prosent at muligheten for å lære av hverandre har blitt betydelig svekket mens man har vært på hjemmekontor.

HR Norge og Kantar antyder at kommunikasjonsvolumet kan ha gått ned med 35-40 prosent. Dette skyldes færre tilfeldige møter, mindre small-talk og mindre umiddelbar feedback.

De ser allerede i dag et stort etterslep på kommunikasjon som må tas igjen etter pandemien.

Les også: Nå har han fått nok: «Skal du ha topplønna di, så får du komme deg inn på kontoret!»

– Kommer til å styre folk tilbake på jobb

Undersøkelsen viser at fire av ti vil fortsette med hjemmekontor minst en gang i uka hvis det lar seg gjøre.

Bolstad mener at hvis vi ser på konsekvensene av hjemmekontoret, kommer hybridløsninger til å bli veldig krevende.

– Arbeidsplassen trenger at folk møtes for å opprettholde kreativitet, dele kunnskap og bygge organisasjonskultur. Det gjør nok at mange kommer til å styre folk tilbake på jobb. Dels for å være tett på de man uansett snakker mye med, men også for å omgås de som oppleves litt lengre unna. Vi kommer ikke til å møtes for å sitte side ved side med høretelefonene på, men for faktisk å være sammen, sier Bolstad.

Les også: Effekten av hjemmekontor: Én sektor peker seg ut

Når Nettavisen spør om bedrifter bør revurdere hybridkontoret og heller satse på at ansatte kommer tilbake for fullt, er Bolstad klar i sin sak.

– Nei, det mener jeg ikke. Hybridkontoret er flott. Det gir den enkelte mulighet for å balansere arbeid og privatliv, sove litt lengre om morgenen, man kan jobbe både fra hjem, hytte og cafe om så skal være og man sparer masse tid til pendling. Men man mister noe på veien om man ikke klarer å bruke alternativene der de passer best. I tillegg er det en del langsiktige negative effekter man skal være oppmerksom på dersom for mange for lenge velger å være hjemme, sier Bolstad.

Han peker også på miljøeffekten av hjemmekontoret. En digitalisert arbeidskultur betyr mindre reising.

– Miljøet er kanskje en av de største vinnerne. Men etter mer enn 100 år i den ene grøftekanten, hvor kontoret har vært det eneste som duger, har vi nå tilbragt et drøyt år i den andre, med bare hjemmekontor. Nå må vi finne ut hva som passer best til hva, og koordinere oss slik at ikke den enkelte og små grupper gjør det som passer dem best uten også å ta hensyn til en større helhet, sier Bolstad.

Djupvik legger til at året som har vært kan sammenlignes med et eksperiment.

– Vi har jo vært gjennom et type «live-eksperiment», hvor rollene til mange arbeidstakere over natten på mange måter måtte defineres på nytt. Mange måtte plutselig klare seg selv i mye større grad enn før pandemien.

Men det er ikke all type kommunikasjon som kan kompenseres for med digitale samhandlingsverktøy.

– Mye har måttet gå på tomgang, og det er spesielt mye «kvalitetskommunikasjon» som må tas igjen etter koronaen. Det handler mye om å bygge gode, trygge relasjoner. Være på tomannshånd og diskutere mer enn bare fag og jobb-saker i form av «big-talk». Det er hovedgrunnen til at vi trenger å få folk fysisk tilbake på kontorene, for at vi skal kunne gi hverandre positivt, emosjonelt påfyll. Det gjør vi ved å snakke mer «small talk».

Han mener det er såpass mange som mener at hjemmekontor har vært positivt at hybridkontoret er kommet for å bli i en eller annen form.

– Men det må balanseres, og utfordringen for lederne blir å finne ut hvilke typer møter som egner seg for hvilke type formater. Jeg tipper det kommer til å bli mange diskusjoner rundt dette temaet utover høsten, og at det vil bli mange dragkamper mellom de som fortrekker det ene fremfor det andre. Her vil det ikke være en fasit som gjelder, men hver og en arbeidsplass må kanskje gjøre sine egne erfaringer, sier Djupvik.

Les også: Vil du le litt? Noen tror fortsatt at hjemmekontor betyr gjemmekontor

Sterk dugnadsånd i arbeidslivet

Organisasjonspsykologen har også merket en stor villighet til å lykkes med den digitale arbeidstilværelsen.

– Det ser ut til å ha vært en sterkt dugnadsånd gjennom store deler av pandemien, og mange, spesielt ledere, har virkelig jobbet hardt for å få den nye hverdagen til å gå rundt. Det har skjedd mye innovasjon i forhold til nye måter å gjøre tingene på, spesielt knyttet til den eksplosive økningen i bruken av digitale samhandlingsverktøy.

De aller fleste har lært seg å ta i bruk digitale verktøy til tross for tekniske utfordringer.

– Teams og Zoom har hjulpet mange til å få jobben gjort, og jeg tror mange faktisk allerede lurer på hvordan vi klarte oss uten dem for bare litt over ett år siden.

Djupvik mener det er overraskende at motivasjonen fortsatt er relativt høy nesten to år inn i pandemien.

– Jeg tror det nettopp har handlet mye om at arbeidsgivere har vært tvunget til å la mange arbeidstakere ta mer ansvar. Det har de gjort og mange har derfor tilskrevet mye av suksessen egen fortreffelighet! Men nå begynner vi å se en påtakelig slitasje, derfor tror jeg mange gleder seg til en lang sommerferie, og at de virkelig ser fram til en ny normaliteten til høsten hvor vi igjen kan ha fysisk kontakt med kollegaer og kunder.

Les også: 5 råd til deg som skal kjøpe bolig i sommer