Gå til sidens hovedinnhold

Advarte mot høy risiko for kvikkleireskred i 2005 - boligfeltet Nystulia ble bygget i årene etter advarselen

Advarte om høy risiko for kvikkleireskred. I årene etterpå ble boligene ført opp.

Til nå har ni bygg med til sammen 31 boenheter blitt revet med i enorme kvikkleireraset som gikk på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune natt til onsdag. I skrivende stund, torsdag morgen, er det ti personer ikke gjort rede for, og ti personer er bekreftet skadet.

Raset gikk midt i et boligfelt. Men det ble advart om den høye risikoen for kvikkleireras flere år før byggingen begynte.

Les mer: Hans Jørgen savner sin bror og hans familie etter skredet: – Vi gir ikke opp håpet

Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er kvikkleire en finkornet leire som kan rase selv om det i utgangspunktet er ganske fast. Det som er avgjørende er trykket på leiren. Totalt bor det omtrent 90.000 mennesker i boliger bygget i kvikkleireområder i Norge.

Ask i Gjerdrum, hvor skredet gikk, er markert på de geologiske kartene som et område hvor det må vises aktsomhet for marin leire. Raset ligger bare en mil unna Asakvegen på Sørum, hvor tre mennesker mistet livet i et kvikkleireras for fire år siden.

Stor oversikt: Her har kvikkleire-alarmen gått i Norge de siste 40 årene

Høyest risiko

I en rapport fra 2005 har Norges Geotekniske institutt vurdert risikoen for kvikkleireskred. Totalt var det 26 soner som ble evaluert i rapporten. Blant de syv farligste sonene er «Ask Vestre», hvor kvikkleireskredet gikk natt til onsdag.

Les også: Foreldrene ble løftet opp fra krateret med helikopter - måte la familiehunden være igjen

Bildene øverst i saken viser hvordan området så ut først i 2004, før boligene ble bygget, mot et bilde fra 2008, hvor de første boligene er på plass. Det var midt i det nye boligfeltet at raset gikk.

Rapporten beskriver at det er vanskelige å foreta stabilitetsmessige analyser for å vurdere hvorvidt det kan inntreffe skred av et slikt omfang at utbyggingsområdet kan bli truet.

«Det anbefales utført supplerende undersøkelser for de 7 sonene i de høyeste risikoklassene» står det i rapporten fra NGI.

Les også: Gjerdrum-ordføreren gråtkvalt: - Det er vanskelig å forholde seg til

Ikke nye undersøkelser

Ifølge TV2 opplyser Norges Vassdrags- og energidirektorat at rapporten var del av en større prosess for å få oversikt over områdene som er mest utsatt for kvikkleireskred. I rapporten forklarer fagfolkene at undersøkelser er nødvendig, fordi de vet altfor lite.

«Behovet for supplerende undersøkelser skyldes at evalueringen, som oftest, er basert på lite informasjon om grunnforholdene. De supplerende undersøkelsene skal gi grunnlag for en forbedret evaluering av fargegraden, samt gi grunnlag for en gjennomføring av stabilitetsanalyser slik at behovet for eventuelle sikringstiltak kan bestemmes».

Les også: Raset i Gjerdrum er en katastrofe som har vært varslet og fryktet i en årrekke

15 år etter rapporten ble utgitt, har ikke NVE foretatt noen ny utredning av området.

– Nei, det handler om tid og ressurser. Det er svært mange områder i Norge som har samme faregrad som dette, sier senioringeniør Toril Wiig i NVE til TV2.

– Noe vi må leve med

Det har gått flere brutale ras i norsk historie, både i 2016, 2011, 2010 og 2009. Det aller verste var imidlertid Verdalsskredet i 1893, hvor 116 mennesker mistet livet.

Skredhistoriker Astor Furseth forteller til Nettavisen at det i flere områder i Norge er relativt vanlig med leirskred rent historisk, spesielt i Akershus, nord i Trøndelag og i Troms. Han påpeker imidlertid at det er få som omkommer i slike skred sammenliknet med for eksempel snøskred.

– Vi har mange naturkatastrofer i Norge, men bare få av dem blir fatale storulykker, sier Furseth, og legger til at det ofte er flere forvarsler før kvikkleireskred som det vi har sett i Gjerdrum nå.

Samleside: Les alt om skredet i Gjerdrum her

Likevel skjer det at skred forekommer i områder der det bor mennesker, og ifølge Furseth er det faktisk i praksis ti prosent av alle hus i Norge som er innenfor skredfare på en eller annen måte.

– Så det er ikke lett å si at man ikke skal bo der, for det er mange steder i Norge der skred kan forekomme. Hele Akershusområdet er for eksempel relativt utsatt, men man kan jo ikke undersøke detaljert overalt. Det er noe vi må leve med, og sånn er det i Norge. Men i nyere tid er bosettinger tryggere enn noen gang, da mye kontrolleres og undersøkes både før og etter bygging.

Furseth kan ikke uttale seg om hvilke undersøkelser som er gjort i området der det nå har gått et skred, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Kan ofte forutse skred

Ifølge skredhistorikeren er det som nevnt ofte forvarsler før et kvikkleireskred, noe også flere som bor i slike områder skal være klar over.

Han nevner blant annet at man ofte kan kjenne svake drønn i bakken og at man ofte kan se små sprekker i jorden. I kjellere bygget på slike områder kan man også ofte oppleve at det siver inn vann før et skred. Alt dette er farevarsler man bør være oppmerksomme på.

– Etterpåklok skal man jo aldri være, men generelt sett og historisk sett kan man se mye på terrenget man bor i. Bor man i områder der det er mye nedbør bør man også være oppmerksom. Dette er en problematikk som mange ikke tenker over og som lett går i glemmeboka, sier Furseth.

Les også: Hund reddet ut av skredområdet med helikopter


Hva gjelder farene ved et kvikkleireskred er disse mindre enn ved andre typer skred.

– De er litt mindre farlig generelt sett for liv og helse, ettersom man har mulighet til å komme seg unna da farevarslene er der. Responstiden blir litt lenger, men det tar ofte store materielle verdier, sier han, og påpeker at det kan være ekstra vanskelig å drive redningsarbeid i et slikt skred.

– I dag har vi jo helikoptere som kan hente opp folk, men det er veldig vanskelig å redde folk direkte ut av skredet. Man kan ikke gå ned i massen, for den er livsfarlig helt til den stivner, sier Furseth.

Les også: Politiet ber folk om ikke å ringe savnede i Gjerdrum

Når kvikkleiren omsider stivner er det derimot helt trygt å returnere, ifølge skredhistorikeren.

– Leirskred som har løsnet og stivnet er 100 prosent sikre. Da kan man helt fint bygge nye boliger der leiren har stivnet, og dette er gjort flere ganger tidligere, blant annet i Lørenskog, der det gikk et skred i 1794.

Reklame

Morsdag og valentine: Nå er det tilbud på blomster levert på døra

Kommentarer til denne saken