Dagens unge møter en helt annen jobbsøkerprosess enn hva sine foreldre gjorde første gang de skulle ut i det norske arbeidsmarkedet.

I flere tilfeller starter prosessen digitalt og det er ikke like lett som tidligere å «bare gå å levere CVen» hos den lokale matvarebutikken.

I dag krever flere av de store kjedene at både unge og eldre fullfører en evnetest før man blir innkalt til et intervju. I forrige uke skrev Nettavisen om Elwyn som har ADHD og reagerer på evnetester da han sliter med å få gode resultater på tester som måler logisk resonnering. Senere kom ADHD Norge på banen og krevde at øverste sjef i Rema 1000, Ole Robert Reitan, svarer for praksisen.

Temaet har skapt mye engasjement, og Elwyn er ikke den eneste ungdommen som sliter med evnetester eller synes de er irrelevante for arbeidsoppgavene som butikkmedarbeider.

Aia Ali har gjennom de siste tre årene søkt på 150 jobber. Da familien flyttet fra Langhus til Sarpsborg valgte Ali å si opp sommerjobben hun hadde på Tusenfryd. og heller søke på jobber nærmere hennes bosted.

Det skulle bli en lang og krevende prosess.

- VG2 handlet mer om jobbsøking enn selve skolen. Fra sommeren 2018 til april 2019 søkte jeg på jobber på spreng uten hell. Jeg var 17 år og tenkte at det sikkert ikke var mange som ansatte folk på min alder, så jeg prøvde å presisere i søknaden at jeg snart blir 18 år for å øke sjansene mine.

Hun var ivrig etter å skaffe seg jobb, men hver gang hun søkte på butikkjobber som Rema 1000, Coop eller Elkjøp ble hun møtt med evnetester.

- Jeg følte at det var søknaden og CVen min som bør være det viktige, og ikke den testen. Uansett hva jeg svarte på de testene og hvor mange ganger jeg gikk gjennom en slik test, kom det samme dårlige resultat.

Hos en av butikksjefene i Coop-systemet hadde hun fått beskjed om at hun måtte gjøre det bra på de testene for at vedkommende skulle få tilgang til søknaden hennes.

- Da ble jeg veldig sjokkert. Jeg hadde tatt testet og fått avslag, og jeg ringte butikken og spurte hvorfor. Da sa han at disse testene må tas og hvis man oppnår et godt resultat kommer man seg gjennom, og det er først da butikksjefen får tilgang til søknaden din.

Aia søkte på de samme stillingene flere ganger.

- Jeg fortsatte å søke på stillingene for moro skyld, men jeg tenkte at det var helt håpløst å få seg jobb. Jeg tror jeg har søkt på nesten alle matvarebutikkene i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden-området.

I tillegg søkte hun i Ski, Askim og Oslo.

Brukte 18-årsdagen på å søke jobb

Aia Ali trengte penger på denne tiden da det er dyrt å være ungdom i dagens samfunn.

- Jeg ville ta lappen, være andreårs-russ og jeg ville kjøpe nye klær. Etter jeg flyttet hadde jeg ikke så mye klær og endte opp med å gå i mye av de samme plaggene.

Da Ali bodde innenfor en viss rekkevidde måtte hun også dekke kollektivtransport til skolen selv.

- Jeg hadde ikke penger til buss en gang. Jeg måtte få penger av mamma til månedsbillett til skolen.

Til slutt fikk hun napp som ringevikar hos Coop, men det var ikke takket være en evnetest.

- Jeg har nå en deltidsstilling på Coop. Men den fikk jeg ved å dra ned dit og si at jeg gjerne ville jobbe der. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake når var 18 år.

18-årsdagen ble derfor brukt på å dra til Coop-butikken.

- Jeg tok sjansen min og dro ned dit dagen jeg fylte 18 år og sa «du sa jeg skulle komme tilbake når jeg var 18 år. Vær så god, i dag blir jeg 18 år».

- Da ble han helt sjokkert. I etterkant har jeg spurt hvorfor jeg fikk jobb, og da sa han at det var en del av grunnen fordi jeg hadde vist interesse.

Likevel sitter Aia igjen med en uggen følelse.

- Jeg har vist like mye interesse andre steder også. Jeg har ikke alltid dratt dit dagen jeg har fylt 18 år, men det bør ikke kreve så mye for å få seg jobb.

Det er verdt å påpeke at de fleste ungdommer stikker nok heller innom Coop eller andre dagligvarebutikker for en helt annen grunn enn å søke jobb dagen de fyller 18 år.

Hos Coop slapp hun evnetestene fordi hun fikk seg jobb ved hjelp av den «gamledagse metoden», men hun har likevel sett og tatt testene hennes nåværende arbeidsgiver gir søkere.

- Jeg blir så frustrert fordi disse testene og jobben vi gjør er helt forskjellige fra hverandre. Alt man trenger på Coop er bittelitt matte, men da tar du bare frem kalkulatoren. Jeg kan skrive under på at disse evnetestene har ingenting med jobben å gjøre, i hvert fall så mener jeg at jeg har kasta bort tiden min på sånne tester.

Les også: Rema 1000 får gjennomgå: – En utbredt praksis som ikke står til troende

- Testene avgjør om du får komme inn på intervju

I dag er hun igjen på jakt etter en ny jobb for å få mer erfaring, gå opp i lønn og teste andre bransjer.

- De 95 søknadene var fra August 2018 til april 2019. Nå har det sikkert gått opp til 150 søknader. Nå er jeg snart ferdig som lærling og da vil jeg helst ha en deltidstilling et annet sted. Derfor prøver jeg å søke på andre steder, men uten hell.

- Jeg søker på service-stillinger i vanlige butikker som Narvesen, Espresso House og Elkjøp.

- Møter du sånne tester denne gangen?

- Det gjør jeg. Hos de vanlige kjedene får man også tester med ulike problemstillinger. De spør meg «ville du som barn rømt hjemmefra?» Hva har barndommen min med dette her å gjøre?

- Uansett hva jeg svarer blir det avslag, sier Ali.

- Da får du disse testene før du har pratet med noen hos kjedene?

- Riktig. Disse testene er hva som avgjør om du får komme inn til intervju.

- Jeg føler ikke folk ser på CVen eller søknaden. Det er disse testene som står i veien.

Ali mener det er to aktører som gir de mest krevende testene.

- De verste evnetestene er fra Elkjøp og Narvesen hvor det er ringer man skal plassere og tall. Det er ingen grunn til å ha de der?

De tre årene med arbeidserfaring Ali har opparbeidet seg mener hun har lite å si.

- Når jeg har søkt på jobber i matbutikker føler jeg ikke folk ser på CV eller søknader. Før Coop-jobben hadde jeg alt jobbet et år på Funky Frozen Yoghurt, noen måneder på Tusenfryd og vært i praksis hos Meny og Rema 1000.

- Du føler ikke at det at du har erfaring har betydning?

- Riktig. Jeg føler på en måte at jeg har blitt lurt med utsagnet «mer erfaring er bedre» Jeg sitter igjen og lurer «kan jeg ikke bare gå ned å snakke med dem?»

Det ender Ali ofte opp med å gjøre også.

- Da går jeg ned og sier «vær så snill, kan du ikke bare bli kjent med meg istedenfor den testen der?»

Da får 20-åringen svar om at butikksjefen ikke kan gjøre noe med det. Det er en avdeling i Oslo som tar beslutningene.

- Det er det jeg blir fortalt og jeg føler at hele opplegget er latskap. De orker ikke å sette seg inn i å ansette folk som virkelig brenner for jobben. Når jeg spør hvorfor de ikke kan ta i mot en fysisk søknad, så beskytter de seg bak utsagn SSOM «på grunn av personvern», eller at alle må gjennom «den digitale rekrutteringa»

- Mange som kommer til å gi opp

- Hva tenker du om arbeidsmarkedet og mulighetene for de unge?

- Hvis det fortsetter slik tror jeg flere ungdommer gir opp mye fortere og heller velger å gå til NAV. Jeg har en storesøster som søkte på et par jobber, og reagerte på at hun ikke fikk svar og mente det var respektløst. Da måtte jeg si til henne at dette er standard praksis.

- Jeg tror flere ungdommer kanskje tenker litt i samme baner, og kanskje jeg er en av de som tør å stå på og møte motgang. Det er veldig mange som kommer til å gi opp tidligere enn det jeg gjorde. Det er ikke alle som har så mye viljestyrke og jobber så hardt for å få en ringevikar-jobb i en butikk.

20-åringen har også søkt på jobber i Sverige og ser en tydelig forskjell på hvordan vi og vår nærmeste nabo ansetter unge mennesker.

- Er det noe forskjell på søknadsprosessen i Norge og Sverige?

- Ja, absolutt! Jeg la merke til det med en gang. I Norge får du tilbake automatisk mail, mens i Sverige snakker du direkte med sjefen på e-post.

I Sverige ble hun invitert til intervju på alle stedene hun hadde søkt på.

- For eksempel sendte jeg en åpen søknad til Espresso House her i Norge. Hørte aldri noe mer fra dem, mens i Sverige sendte jeg en åpen søknad og ble ringt opp nesten med en gang. Jeg søkte også jobb på Nordby-senteret og hadde samme opplevelse.

Hun mener Sverige er litt mer gammeldagse, men at det er en god ting.

- Norge mener de er mer moderne med disse IQ-testene sine, men det vet jeg ikke om stemmer.

Ali vurderte å begynne å jobbe i Sverige, men forteller at lønnen var vesentlig lavere over grensen. I tillegg ville ikke foreldrene at hun skulle kjøre dit.

Drømmejobben per dags dato er som barista, og Aia har flere ganger forsøkt å søke jobb hos Espresso House.

- Jeg drømmer enda om å prøve meg der og se om det kan være noe for meg, men jeg tar hintet, sier Aia og refererer til at hun har virkelig forsøkt og prøvd å snakke med flere butikksjefer i kjeden.

- Det er merkelig, legger hun til.

- Hva sitter du igjen med når du har trykket på send-knappen etter en IQ-test?

-Jeg håper jo at det vil gå bra, men tenker mest at det hele bare er håpløst.

Men testene gir også Ali en bismak.

- Det føles som om ingen er interessert i ansette meg. Jeg blir oppgitt over at det er de testene som skal til for at de skal se på søknaden min. Må jeg virkelig gjennom de testene?

- Kan få alt fra 300 til 600 søknader

Nettavisen har kontaktet et par av kjedene Aia Ali har søkt jobb hos tidligere, og hennes nåværende arbeidsgiver Coop Norge.

- Er det slik at man må få «godkjent» evnetest hos Coop for at butikklederen får tilgang til CVen som Aia Ali beskriver?

- Flere av våre samvirkelag benytter det vi kaller «servicetester». Denne type tester er mer og mer brukt av store selskaper i Norge, men fortsatt er det mange som misforstår bakgrunnen og formålet med testene, sier Harald Kristiansen i Coop til Nettavisen og understreker at dette verken er IQ- eller evnetester.

Testene brukes først og fremst på stillinger med svært mange søkere, ifølge kommunikasjonstoppen.

- Til en stilling som butikkmedarbeider kan vi få alt fra 300 til 600 søknader, og med begrenset tid sier det seg selv at vi ikke har mulighet til å gå grundig gjennom alle søknader og CV-er for å bli kjent med søkerne. I en slik sammenheng gir det god mening å benytte testverktøy som en del av prosessen. Når du har gjennomført testen og pukkes ut som aktuell kandidat, gjennomfører vi intervjuer med søkerne.

Kommunikasjonssjefen mener testene gir et innblikk i hvilke kandidater som med størst sannsynlighet vil utvise vennlighet, fremstå som trygge, være ryddige og pålitelige i sitt arbeid.

- Dette er generelle egenskaper som er viktige hos våre butikkmedarbeidere. Det er også et viktig perspektiv at disse testene bidrar til at de som blir ansatt har de kvalifikasjonene de trenger for å lykkes i jobben. For mange unge er dette kanskje den første jobben, og da er det viktig at de får mestringsfølelse en god start i arbeidslivet.

Testene kan også bistå med å unngå diskriminering basert på navn, utseende, religion eller andre personlige faktorer.

Kristiansen understreker også at det å jobbe i en butikk krever mye av unge mennesker.

- Dessverre tror jeg det fortsatt er for mange som tror det «bare er å jobbe i butikk», og at du bare kan stikke innom butikken for å få jobb. Vi tar stadig i bruk mer teknologi som stiller krav til de ansatte, det er rutiner og punktlighet for å sikre trygg mat, og de skal være vårt ansikt utad og gi våre kunder en fantastisk handleopplevelse.

Avslutningsvis har Kristiansen fortsatt forståelse for at unge mennesker stusser litt på bruken av disse testene.

- Vi er veldig glad for å ha fått med Aia på Extra-laget, og har forståelse for at hun som førstegangssøker opplever testen og noen av disse spørsmålene som kanskje litt underlige.

Kommunikasjonssjef Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp forstår frustrasjonen.

- Vi bruker evnetester og personlighetstester i rekrutteringen av nye medarbeidere hos oss, for å sikre at den personen som har søkt jobb hos oss, er den riktige kandidaten. For oss er dette et verktøy som blir brukt sammen med vurdering av søknad og CV. Dette blir gitt til aktuelle kandidater før vi starter intervjuprosessen.

Kjeden ønsker, i likhet med Coop, å unngå noen form for ubevisst diskriminering.

- I testene våre er det laget profiler som viser hvem som egner seg best i den aktuelle stillingen det er søkt på. Vi ser også at vi har lykkes med å rekruttere bredere med fokus på mangfold. Gjennom testene våre som måler personlighet og evne, mener vi at vi på en enda bedre måte enn før, kan finne våre nye kolleger som vil trives i selskapet vårt og som vil være langsiktige og gode ressurser.

Bergly legger til at Elkjøp ikke er aktøren som har brukt spørsmålet «ville du som barn rømt hjemmefra?» i sine tester.

- Liten del av prosessen

Reitan-gruppen som eier Rema 1000 og Narvesen står bak uttalelsen HR-sjef i Rema 1000 har gitt til Nettavisen tidligere denne uken:

- Ofte kan vi få hundrevis av søkere til stillinger i butikkene våre, noe vi er veldig glade for. Derfor ønsker vi også å gjøre en grundig og rettferdig jobb når vi ansetter, og disse standardiserte testene bidrar til nettopp dette, sier Elin Gundrosen Johnsen til Nettavisen.

- Det er likevel viktig å presisere at testen det her referer til er én liten del av vår helhetlige ansettelsesprosess, som også omfatter intervju, CV og søknad. Det er hvor godt du passer til rollen som avgjør. I REMA 1000 har vi en grunnleggende tro på enkeltmennesket, og gi muligheter til mennesker med ulike forutsetninger.

- Må følge opp rutinene våre

Espresso House benytter seg ikke av evnetester i rekrutteringsprosess, men forteller at det er høy etterspørsel etter jobb hos kjeden.

- Vi er veldig takknemlig for alle som ønsker å jobbe hos Espresso House, og opplever ofte å motta fra 100-500 søknader på en stilling. Vårt mål er at alle skal få en respons på søknaden sin uavhengig om personen går videre i ansettelsesprosessen eller ikke, og det er leit å høre at Aia Ali ikke har opplevd dette. Vi skal undersøke hva som kan ha skjedd i dette tilfelle, og følge opp våre rutiner, sier Cathrine Skeie til Nettavisen.

- Det er hyggelig å høre at hun har lyst til å jobbe som barista hos oss, og vi oppfordrer henne til å søke på nytt hvis det skulle dukke opp en relevant stilling i ønsket by.

Per dags dato har det ikke vært aktuelt for kjeden å bruke evnetester i rekrutteringsprosessen.

- For mange av våre medarbeidere er Espresso House deres første arbeidsplass, og et sted de kan utvikle sine ferdigheter og egenskaper, avslutter Skeie.

Les også: Varsler undersøkelser i dagligvarebransjen: – Alvorlig bekymret for konkurransen